I likhet med De grønne i Norge ønsker miljøpartier i en rekke andre land å være uavhengige av høyre-venstre-aksen.
Men selv om partiene er forskjellige, har de en tendens til å samarbeide med partier på venstresiden, ifølge statsviter Oddbjørn Knutsen.
– Et eksempel er De grønne i Frankrike, som deltok i regjeringen til Lionel Jospin fra Sosialistpartiet, sier Knutsen til NTB.
Inspirert av Norge
Det grønne partiet i Tyskland deltok i en rødgrønn koalisjonsregjering sammen med sosialdemokratiske SPD fra 2002 til 2005. Og i Sverige erklærte Miljöpartiet de Gröna og Socialdemokraterne før valget i 2010 at de ønsket å danne regjering sammen.
Samarbeidet var inspirert av den rødgrønne regjeringen i Norge. Partiene tapte valget, men har gitt uttrykk for at de ønsker å fortsette kompaniskapet.
At miljøpartiene ofte vender seg mot venstre, er likevel ingen regel uten unntak. Gröna förbundet i Finland, det første europeiske miljøpartiet som noen gang kom i regjering, har deltatt i flere regjeringer ledet av borgerlige statsministrer de siste årene.
– Det hender de grønne partiene deltar i storkoalisjoner i land hvor dette er vanlig, sier Knutsen, som er professor ved Universitetet i Oslo.
Interne konflikter
Ifølge Knutsen er plasseringen på den økonomiske høyre-venstre-skalaen et dilemma for miljøpartiene. Det har ofte vært interne konflikter mellom dem som ønsker å være uavhengig av blokkene, og dem som føler seg hjemme på venstresiden.
– Dette har vært en stor diskusjon i det franske partiet, sier statsviteren.
De grønne var norskfødte Eva Jolys parti da hun deltok i presidentvalget i Frankrike i fjor. Hun fikk bare 2,3 prosent av stemmene og er i dag representant i EU-parlamentet.
Også i det tyske miljøpartiet var det tidligere strid om hvor partiet befant seg i det politiske landskapet, og her var det de sentrumsorienterte som til slutt vant fram.
Partiet mener i dag at det befinner seg til høyre for sosialdemokratene i mange saker.
– Har påvirket
Kamp mot atomkraft har vært en viktig sak for De grønne i Tyskland, og partiet bidro til et vedtak om å fase ut kjernekraften da de satt i regjering.
Knutsen mener miljøpartiene har bidratt til å fremme grønn politikk i flere land, blant annet når de selv har kontrollert miljøverndepartementer.
– I tillegg kan det godt tenkes at de har påvirket andre partier til å ta opp grønne saker, sier han.
Mens de grønne partiene i Tyskland, Finland og Sverige har fått mellom 7 og 11 prosent ved de siste valgene, har miljøpartiene vært små i Danmark og Norge fram til nå.
Hovedårsaken er at det fantes norske og danske partier på venstresiden som tidlig valgte å satse på miljøsaker, ifølge Knutsen. Dermed ble det mindre rom for rene miljøpartier.
At De grønne i Norge har fått et oppsving, tror han delvis skyldes at miljøbevisste velgere er skuffet over hva SV har fått til i regjering.