I løpet av de siste åtte årene har det skjedd en betydelig endring i bildet av fattig-Norge.
Mens det tidligere var pensjonister som utgjorde den største gruppen med lavinntekt i Norge, har det snudd helt, og det er nå ungdommer og unge voksne som har størst risiko for å havne i vedvarende fattigdom.
- Se faktaboks angående hvordan fattigdom defineres.
Stort frafall i fattige eldre gir nedgang totalt
For andelen fattige pensjonister har stupt de siste årene takket være blant annet opptrapping av minstepensjonen, noe som gjør at det er færre gjenlevende med den gamle minstepensjonen, samt at flere eldre kombinerer jobb med pensjon.
Det er denne kraftige nedgangen som trekker ned det totale tallet på fattige i Norge, etter at det først steg i flere år under den rødgrønne regjeringen.
Fattigdomsøkningen blant de unge har regjeringen ikke klart å snu – tvert imot.
De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det er 102.700 mennesker på 18–34 år som er fattige, og da er aleneboende studenter ikke medregnet. Det er en økning på hele 20 prosent under den rødgrønne regjeringens styre.
- HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM DETTE TEMAET? Kontakt NRKs journalister her
Samtidig har antall innbyggere i Norge gått opp, men det endrer ikke dette fattigdomsbildet. Ser man på utviklingen i andelen mennesker på 18 til 34 år som er fattige, har den økt med 15 prosent.
SSB har ført inntektsstatistikk for husholdninger siden midten av 1980-tallet, og dette er første gang andelen fattige unge er høyere enn andelen fattige eldre.
– I norsk sammenheng er det en ny utvikling at det er en sterk økning av fattigdom i barnefamilier, mens fattigdommen blant voksne er stabil. Det som er bekymringsfullt, er både at barna i de familiene kan ha levekårsproblemer mens de er barn, og at de har en større risiko enn andre barn til selv å bli fattige som voksne, sier instituttsjef ved Fafo Tone Fløtten.
- Les: – Jeg er livredd for at sønnen min skal forstå at vi er fattige
- HØR: Å leve som fattig alenemor i Norge
(Artikkelen fortsetter under grafikken)
– Vanskelig å finne en plass i det norske arbeidslivet
Hun forklarer noe av denne utviklingen med at inntektsveksten har vært lavere i de yngste aldersgruppene, og at det norske arbeidslivet kanskje ikke er så åpent for alle.
– Manglende yrkesdeltakelse er den viktigste årsaken til fattigdom. Det er dette som i størst grad skiller de fattige fra de ikke-fattige. Vi må derfor se på hva slags arbeidsmarked vi har, og om alle får plass i det, sier Fløtten.
– Vi har et veldig høyproduktivt og kompetansekrevende arbeidsliv, og det gjør at det kan bli veldig vanskelig for en del grupper å finne plass i arbeidslivet. Vi har i tillegg et stort frafall fra videregående utdanning. Når de som dropper ut ikke får den formelle kompetansen som kreves, kan veien til fattigdom være kort.
Personer med innvandrerbakgrunn er klart overrepresentert blant de fattige.
– Det kan ta tid før man klarer å etablere seg på arbeidsmarkedet. I flere innvandrerfamilier er det heller ikke uvanlig at det enten ikke er noen som jobber i familien, eller at det bare er én som jobber med en lav inntekt. Når denne inntekten skal deles på både ektefelle og barn, havner familieinntekten lett under fattigdomsgrensen, sier Fløtten.
(For å bli definert som fattig i ett spesifikt år, må gjennomsnittsinntekten det året og de to foregående årene samlet ligge under fattigdomsgrensen.)
Barnefattigdommen har økt
Blant de aller yngste av oss, barna under 18 år, er det blitt 3900 flere som lever i fattigdom.
Til sammen er det nær 74.000 barn i fattigdom i Norge i dag.
Det er over fem prosent flere enn det var da regjeringen i Soria Moria I-erklæringen kunngjorde at de skulle avskaffe fattigdommen i Norge.
Etter først å ha steget, har både andelen og antallet fattige barn gått noe ned etter 2009, men er fremdeles høyere enn da de rødgrønne begynte sin første regjeringsperiode.
Huitfeldt: – Vi må få flere ut i jobb
– Det viktigste vi kan gjøre for å forhindre at flere faller inn i lavinntektsgrupper er å sørge for at flere kommer ut i jobb, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap).
Hun er ikke er overrasket over utviklingen med flere fattige unge voksne:
– Vi lever i en tid der vi har fått mange arbeidsinnvandrere til Norge. De tar ofte dårlig betalte jobber, og har de med seg ektefelle, så er denne ofte hjemmeværende, slik at det øker risikoen for å havne inn i en lavinntektsgruppe.
Hun understreker at løsningen ikke er å øke sosialstøtten.
– Det skal lønne seg å jobbe i Norge. Derfor må vi ha insentiver for å få folk ut i jobb, og ikke øke sosialstøtten, sier Huitfeldt.
Arbeidsministeren nevner tiltak som jobbsjansen og billigere barnehager som skal gjøre det lettere for flere å få jobb.
– Samfunnsforskere peker på at mange ikke får jobb fordi de har lettere psykiske lidelser, og derfor ikke 100 prosent arbeidsevne. Hvordan skal dere få disse ut i arbeid?
– Arbeidstakere som tar inn folk med psykiske lidelser bør få mer oppfølgning og mer lønnstilskudd, slik at flere kan komme ut i jobb, svarer hun.
(For å bli definert som fattig i ett spesifikt år, må gjennomsnittsinntekten det året og de to foregående årene samlet ligge under fattigdomsgrensen.)
(Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå og er beregnet basert på treårsperioder. De siste tallene som foreligger, er for 2011. Statistisk sentralbyrå bruker betegnelsen «personer med vedvarende lavinntekt», men fordi det er snakk om personer med en inntekt som ligger under det som anses som fattigdomsgrensen i den politiske debatten, har vi valgt å bruke uttrykket «fattig».)