Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det er blitt over 17.000 flere fattige ungdommer og unge voksne siden de rødgrønne begynte sin første regjeringsperiode.
Den klare økningen fattige i alderen 18 til 34 år, samt en kraftig nedgang blant fattige pensjonister, gjør at det for første gang siden SSB begynte å føre inntektsstatistikken for rundt 30 år siden, er flere unge enn eldre som er fattige.
Anbefaler flere graderte uføreytelser
Ifølge Simen Markussen, seniorforsker ved Frischsenteret, kan økningen av unge som faller under fattigdomsgrensen ha sammenheng med at vi også har en økning blant unge uføre.
– Arbeidslivet er nok mer og mer sånn at hvis du ikke har noe formell kompetanse, så er det lettere å falle ut og vanskeligere å komme inn.
Han peker på at det også har vært en økning blant unge med lettere psykiske lidelser.
– Det er viktig å få sysselsatt den gruppen som kanskje ikke er 100 prosent arbeidsfør. Jeg tror det er en nøkkel for å bevare den velferdsstaten vi har, både samlet sett for alle, men også for den enkelte det gjelder.
Ifølge forskeren er det en kjempeutfordring for samfunnet dersom grupper havner permanent utenfor arbeidslivet. Markussen mener en endring i uføreytelsene vil være svært fornuftig.
– Vi har gjennom en forskningsrapport tatt til orde for at Nav i mye større grad må ta i bruk graderte uføreytelser. I dag er det slik at nesten alle får 100 prosent uførhet. Vi tror ikke det reflekterer den faktiske arbeidsevnen, sier han.
– Kan ikke bare be dem skjerpe seg
Samfunnsforsker Karin Gustavsen peker på at mange av de unge voksne som faller utenfor arbeidslivet, har lettere psykiske lidelser og mener arbeidsgivere i større grad bør kunne ta inn mennesker med noe redusert arbeidsevne.
Foto: TelemarksforskningMarkussen får støtte av samfunnsforsker Karin Gustavsen ved Barn og unges samfunnslaboratorium.
Hun peker også på at lettere psykiske lidelser som hovedårsak til at det er så mange unge nordmenn mellom 18 og 34 år som faller utenfor arbeidslivet.
– Vi kan ikke peke på den enkelte ungdom og si «skjerp deg», for sånn fungerer det faktisk ikke for den gruppen her.
Samfunnsforskeren peker på at diskriminering fra arbeidsmarkedet på bakgrunn av etnisitet også spiller inn.
– Arbeidslivet må ta et ansvar for de unge i Norge som ikke får tilgang til jobber fordi de ikke har full arbeidskapasitet. De må opprette stillinger som gjør det mulig med 10, 20, 30 prosent, og så videre arbeidskapasitet, forklarer Gustavsen.
– I stedet rekrutterer vi heller ungdommer med full kapasitet fra nabolandet, som igjen fører til at våre ungdommer ikke får tilgang til arbeidslivet, og da har vi den spiralen, forklarer Gustavsen.
Ber kommunene opprette nye jobber
Ifølge Markussen er det bedre for både samfunnet og den enkelte om alle som kan jobbe litt, faktisk får gjøre det.
Er ingen andre villige til å ansatte dem med redusert arbeidsevne, mener han kommunene må ta ansvar og tilby deltidsjobber.
– Det er mange jobber i offentlig sektor man ikke trenger formell kompetanse. For eksempel krever det ikke helsefaglig kompetanse å besøke og snakke med eldre. Sykepleiere og leger skal ha helsefaglig kompetanse, men de har kanskje ikke tid til å sette seg ned og snakke med de gamle. Der kan det være et skrikende behov. Vi trenger alle de hendene vi kan få, sier Markussen.
Gustavsen understreker på sin side at fattigdomsbekjempelsen også krever at gruppa som ikke har kapasitet til å arbeide må få økt økonomisk hjelp, slik at det får et «anstendig liv».
– Jeg vet det er upopulært forslag å heve en offentlige inntektsøkningen fordi det skal føre til mindre vilje til å jobbe hvis den nærmer seg en arbeidsinntekt, men da er det sånn at vi driver og spiller pingpong.
– Hvis vi skal bekjempe fattigdom, og ikke er samtidig er villige til å heve inntektene for de som er utenfor arbeidslivet, så vil utfordringen å få disse gruppene inn i samfunnet enda større, og vi vil få en eksplosjon i de offentlige utgiftene, sier Gustavsen.
