Ella (5) må vokse opp uten far fordi moren er syk og ikke tjener nok

Bitten-Helèn var bare dager unna termin, da faren til Ella hennes ble tvangsutsendt til Tanzania. Siden har hun ikke truffet ham.

– Jeg ble deprimert, og fødselen ble forverret av det. Det var veldig tøft, sier Bitten-Helèn til NRK.no.

Datteren er i dag fem år gammel, men har aldri møtt faren sin.

• Bitten-Helèn sendte inn som sin hjertesak til NRK, og leserne har stemt frem saken som en av sine favoritter. Send oss din hjertesak her, eller følg oppskriften i denne artikkelen.

Holder kontakt over telefon

– Det har vært vanskelig og trist. Men det går etter forholdene bra. Heldigvis har jeg henne å fokusere på.

Det er nå fem år siden tvangsutsendingen.

– Etter to år kunne vi i praksis ha søkt om familiegjenforening, men da jeg er kronisk syk og kun har arbeidsavklaringspenger som inntekt har jeg ingen mulighet til å oppfylle kravet om det årlige inntektskravet.

• Les også: Frp vil nekte dem som tjener under 426.000 å være sammen med ektefellen sin i Norge

Bitten-Helèn er diagnostisert med depresjon, angst og ADHD. Dermed tjener hun ikke nok for å oppfylle UDI sitt krav: Hun må tjene over 246.000 kroner i året for at faren til Ella skal kunne komme til Norge.

Ella sin far ble tvangsutsendt i fem år på grunn av brudd på utlendingsloven. Han oppgav uriktig identitet og oppholdt seg ulovlig i Norge.

– Vi har i dag kun kontakt med barnefaren per telefon. Han er engasjert og ønsker mer enn noe å få være pappa til datteren sin. Han vil tilbake til Norge.

Ella kjenner kun faren fra bilder og telefonen.

– Hun begynner og merke at de andre barna i barnehagen har en pappa. Hun er bevisst på at hun har en pappa. Hun stiller spørsmål, og vi snakker en del om det. Hun er veldig opptatt av å fortelle andre at har en pappa i Afrika.

– Sårt å ikke ha ham støtte

Ekstra tøft har det vært fordi også datteren er syk.

– Jeg har fryktet for livet til datteren min to ganger. Hun har epilepsi og måtte fraktes til sykehus med ambulanse. Da var det ekstra sårt og ikke kunne ha hennes far her som støtte, og ikke minst for han å være så langt vekke uten å kunne gjøre noe for sin datter, sier hun.

Bitten-Helèn tror at dersom datterens far fikk komme hit på familiegjenforening ville han ikke hatt problemer med å komme i arbeid.

– Han var i fast jobb frem til han ble utsendt, og hans arbeidsgiver har tidligere skrevet en erklæring om at de ønsker han tilbake i arbeid hos seg når den tid måtte komme.

(Artikkelen fortsetter)

– Har ikke gitt opp håpet

Nordmenn i lignende situasjoner finner ofte at en løsning kan være å flytte over grensen til Sverige.

– Vi har ikke mulighet til å flytte til Sverige da både min datter og jeg er under tett oppfølging grunnet sykdom. Min datter ble blant annet diagnostisert med Epilepsi kort tid etter sin 1-års dag.

– Det har vært en lang vei til den tilretteleggingen vi har her hjemme i dag. Jeg har nå en trygg inntekt, egen leilighet og klarer fint å forsørge oss. Tanken på å skulle starte på nytt i ett nytt land er helt umulig, sier Bitten-Helèn.

Hun sier hun forundrer seg over at de samme politikerne som står på for utvidet pappaperm, samtidig står for at ett rigid regelverk som fører til at mange barn mister retten til ett familieliv.

– UDIs kommentar til dette har vært at kontakt kan opprettholdes gjennom e-post og telefonsamtaler.

– Tror du at dere får være sammen som en familie i fremtiden?

– Jeg har ikke gitt opp håpet, men innser at det er vanskelig, sier Bitten-Helèn.

(Artikkelen fortsetter)

UDI: Ser at det gir uheldige utslag

NRK.no har vært i kontakt med UDI som uttaler seg om saken på generelt grunnlag.

– Finnes det noen løsning for personer som går på arbeidsavklaringspenger og dermed tjener mindre enn inntektskravet om å få godkjent søknaden om familiegjenforening?

– UDI ser at hvem som får arbeidsavklaringspenger omfatter en variert gruppe søkere, og det at vi ikke kan regne med denne ytelsen gir enkelte uheldige utslag. Etter det UDI kjenner til er departementet klar over konsekvensene, og de vurderer om de skal gjøre enkelte justeringer i forhold til kravet, skriver områdeleder for familieinnvandringssaker i Utlendingsdirektoratet (UDI) Katinka Hartmann i en e-post til NRK.no.

– Det er et vilkår for å få oppholdstillatelse i familieinnvandring at familiemedlemmet som er bosatt i Norge, referansepersonen, må kunne dokumentere en inntekt det kommende året på minimum 246.136 kroner. I tillegg må referansepersonen ha hatt tilstrekkelig inntekt det tidligere året. Før vi fikk ny utlendingslov i 2010 kunne vi medregne arbeidsavklaringspenger som en del av referansepersonens inntekt, mens med ny utlendingslov valgte lovgiver å endre dette, påpeker Hartmann videre.