Dette mener skole-ekspertene må forandres og bevares i norsk skole

NRK.no har stilt skolepolitikere, forskere, fagfolk og lærere følgende to spørsmål:

1. Hva er det viktigste å bevare i norsk skole?
2. Hva er det viktigste å forandre i norsk skole?

Alle ble bedt om å besvare spørsmålene med ett poeng.

Les hva de svarte:

Skolepolitikere

Kristin Halvorsen (SV), kunnskapsminister:

1. Fellesskolen: at alle elever skal få like muligheter til å lykkes ved at vi satser på høy kvalitet og tilpasset opplæring i den skolen der elevene møtes, uavhengig av hvilken bakgrunn de kommer fra.
2. For å gi alle elever en opplæring som passer for dem, trengs det flere lærere til å følge dem opp og et mer helhetlig tilbud fra skole og SFO med leksehjelp, fysisk aktivitet og sunn mat.

Marianne Aasen, skolepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet og leder av Stortingets kirke-, utdanning- og forskningskomité:

1. En god fellesskole for alle, som stadig utvikler seg til å gjøre hver eneste elev til den beste utgaven av seg selv.
2. Vi er ikke gode nok til å gi tilpassede tilbud til dem som har lærevansker, og til dem som opplever skolen som lite utfordrende faglig.

Trine Skei Grande, Venstre-leder, medlem av Stortingets kirke-, utdanning- og forskningskomité og tidligere lærer:

1. Respekten for barn og hvert barns ulikhet. Det innebærer å følge opp tradisjonen i norsk skole med at disiplin utøves med respekt, og at hvert barn reelt skal sees.
2. Øke status for læreren og respekten for kunnskap. Lærere skal ha respekt for det de kan, og jobben de utfører. Finne tilbake til det brede dannelsesperspektivet i norsk skole.

Elisabeth Aspaker, utdanningspolitisk talsperson i Høyre:

1. Vektlegging av kunnskap, læringsutbytte og betydningen av at alle elever tilegner seg gode grunnleggende ferdigheter.
2. Gjenreise statusen til læreryrket ved å innføre masterutdanning og nye karriereveier i klasserommet.

Mette Hanekamhaug (Frp), skolepolitisk talsperson i Fremskrittspartiet:

1. Norske barn scorer høyt når det gjelder utvikling av barns selvtillit, demokratiforståelse og samarbeidsevner.
2. Likhetstankegangen, vi må i større grad ta hensyn til at elevene er individer med ulike evner og behov.

Anne Tingelstad Wøien, skolepolitisk talsperson i Senterpartiet:

1. Fellesskolen.
2. Systemet, slik at skolene får mer fleksibilitet til å bruke timer og krefter på fag de mener de trenger å styrke seg på, og slik at det gir mulighet for mer praktisk arbeid i skolen.

Dagrun Eriksen, skolepolitisk talsperson i Kristelig Folkeparti:

1. Skolen som samfunnets viktigste arena for felles læring.
2. At en av tre dropper ut og ikke fullfører videregående opplæring.

Skole- og utdanningsorganisasjoner

Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet:

1. En fellesskule med et bredt kunnskapssyn.
2. Å sikre mer likeverdig kvalitet i tilbudet til alle.

Solveig Hvidsten Dahl, leder i Norsk skolelederforbund:

1. Skolens brede samfunnsmandat, der utvikling av hele mennesker, med både kunnskaper, verdier og egenskaper for fremtiden, står sentralt, samt aldri glemme at ikke alt som teller, kan måles.
2. Øke ressurser til skolen og bedre styringsverktøyene til lederne slik at de kan forvalte skolens menneskelige og materielle ressurser til det beste for elevene og innfri forventninger fra samfunnet.

Anne Finborud, forbundsleder i Skolenes landsforbund (LO):

1. At vi har en nasjonalt styrt og offentlig eid fellesskole.
2. Vi må ha færre elever i hver klasse!

Kjersti Solbu, daglig leder i Landslaget for norskundervisning:

1. Motiverte og faglig dyktige lærere med hjerte for elever og god undervisning.
2. La de motiverte og faglig dyktige lærerne med hjerte for elever og god undervisning få definere hva den gode skolen er, og la politikerne lage rammer og bevilge penger deretter.

Liv Andrea Holm Heide, leder for Elevorganisasjonen:

1. Ideen om at alle elever kan nå dit de vil, hvor alle skal ha lik rett til skolegang uavhengig av bakgrunn og utgangspunkt.
2. Tanken om gjennomsnittseleven og at det finnes én oppskrift som fungerer for alle, noe som ikke tar hensyn til hver enkelt elev og dens forutsetninger.

Rektorer og lærere

Kjell Gunnar Moen, rektor ved Seiersten skole i Frogn kommune i Akershus:

1. Bevare fellesskolen som det viktige møtestedet for alle.
2. Fornye ungdomstrinnet med flere lærere, ny praktisk metodikk og vurderingsprakis.

Pål Riis, rektor ved Ullern videregående skole i Oslo:

1. En bred satsning på fellesskolen.
2. Vi må stille langt tydeligere krav til elevene, ha adskillig større ambisjoner på deres vegne enn i dag når det gjelder læring og læringsutbytte i bred forstand, samt ledere og lærere som tror det er mulig å få til å løfte elevene til bedre faglige prestasjoner og sosial mestring.

Henriette Høilund-Kaupang, tidligere lærer:

1. Det er viktig å bevare det overordnede målet om å gi alle elever like muligheter.
2. Det er viktig å forandre og redusere læreres arbeidsmengde, slik at de får tid og overskudd til å gjøre en god jobb.

Gunhild Nohre-Wallden, utdannet lærer, jobber nå i Universitetsforlaget:

1. Kompetente og dyktige lærere i fellesskolen.
2. Vi må kvitte oss med styringsformen New Public Management og den ekstreme målstyringen av elever, lærere og rektorer. Vi må gi lærerne tilbake makt, mulighet og tid til å utøve yrket sitt – uten at de stadig må forholde seg til nye reformer initiert av endringsivrige politikere.

Forskere, professorer og fagfolk

Kristin Clemet, leder i tankesmia Civita og tidligere utdanningsminister (Høyre):

1. Det viktigste å bevare er å beholde gode lærere i skolen.
2. Det viktigste å forandre er å utvikle en bedre lærerutdanning, bedre karriereveier og bedre muligheter for kompetanseutvikling for lærere.

Rolf Vegar Olsen, skoleforsker tilknyttet de norske PISA-undersøkelsene:

1. Enhetsskolen som i dag bidrar til at vi har et av de mest sosialt utjevnende skolesystemene i verden.
2. Øke lærernes status som kunnskapsarbeidere ved å etablere kultur for tilbakemelding og evaluering og ved å gi bedre tilbud om etter- og videreutdanning.

Gudmund Hernes, forsker ved FAFO og tidligere utdanningsminister (Ap):

1. Å bevare den offentlige fellesskolen, en som er spennende og krevende, med tilpasset opplæring slik at de elevene som gjør det bra, får nok å strekke seg etter, og de som sliter, får ekstra hjelp.
2. Å redusere frafallet i videregående skole - som krever en hel pallett av tiltak - også i grunnskolen.

Liv Sissel Grønmo, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo:

1. Et godt samarbeid mellom aktørene i skolen, fra elever og foreldre til skoleledere og skoleforskere.
2. Å gi alle elever i skolen tilstrekkelig med gode, utfordrende oppgaver som fremmer faglig læring - til de elevene som sliter, så vel som til de faglig sterke elevene.

Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda:

1. At vi har en felles skole der alle barn deltar.
2. Redusere dominansen til politikere og Utdanningsdirektoratet, og åpne for faglig profesjonalitet i planlegging og gjennomføring av vedtatt utdanningspolitikk.

Svein Sjøberg, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo:

1. Det viktigste er å holde fast på de verdier som ligger i den norske skolens mandat og formålsparagraf, slik at skolen ikke blir styrt av rangering av elever, skoler og land basert på nasjonale og internasjonale tester som PISA og TIMSS.
2. Det viktigste å styrke lærernes status ved å gi dem tilbake deres profesjon, spesielt tid til skolens primære oppgave, undervisning og arbeid med elevene.

Rune S. Hausstätter, studieleder pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer, kjenner av finsk skole og medlem av Venstre:

1. En offentlig skole som aktivt forsøker å tilby et godt utdanningstilbud på alle skoler i hele Norge.
2. Lærerutdannelsen. Utdannelsen er etablert på et «software» som er utdatert. Det må bygges opp en ny lærerutdannelse på ett nytt fundament.

Magnus Marsdal, forfatter og skoledebattant, leder for Manifest Analyse:

1. Et velferdsstatlig lærerkall der barnas beste på lang sikt går foran politikeres prestisje på kort sikt.
2. Lærerutdanningen må dreies fra teori til praksis, fra «learning by reading» til «learning by doing».

Christopher Beckham, leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen:

1. Fellesskolen med felles verdier, læringsmål og et mandat til å virke sosialt utjevnende.
2. Frafallet. Skolen skal sørge for at alle elever og lærlinger fullfører og består.