– Et amnesti vil være uheldig. Det gir feil signaler og er i realiteten en belønning av manglende medvirkning fra asylsøkernes side. Det undergraver ordningen og legitime vedtak. Det er et velment råd om hva vi mener er viktig, sier statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementettil NRK.
Lønseth påpeker at Solberg selv frontet et restriktivt syn i lignende asylsaker da hun satt i regjering.
– Da Erna Solberg var kommunalminister i 2004 fikk en stor gruppe barn, som da hadde bodd i landet i mer enn tre år, behandlet sakene sine på nytt. Men Solberg presiserte den gangen at spesialbehandlingen var et engangstilfelle. Dette bør hun nå huske på, sier statssekretæren til Vårt Land.
Høyre gir ingen løfter
Han sier det vil være et negativt signal til omverdenen dersom de borgerlige partiene blir enige om et kompromiss for de barna som har bodd lenge i Norge sammen med foreldre som nekter å reise ut.
– Det vil være et incitament til å bruke barn til å få en oppholdstillatelse som man ellers ikke ville fått. Jeg frykter at det vil gå utover barn i fremtiden, og at enda flere barn kommer i en vanskelig situasjon, utdyper Lønseth.
– Vi skal lytte til råd, men det er ikke alltid man skal følge råd. Utover det har jeg ingenting å si, er det eneste Høyres innvandringspolitiske talsmann Michael Tetzschner ønsker å si om saken.
I Venstre er sentralstyremedlem Guri Melby både enig og uenig med Lønseth.
– Når vi sa at det skulle være et engangstilfelle i 2004, så mente vi det vi sa. Men nå ønsker vi et amnesti for asylbarna fordi regjeringens politikk har sviktet. Venstre mener myndighetene burde prioritert barnefamilier som er vanskeligst å få returnert, ikke de som er enklest å sende hjem, sier hun.
Krevende forhandlinger om asyl
Asylpolitikken er både viktig og krevende for de fire partiene som forsøker å diskutere seg fram til en plattform å regjere sammen på.
VG fortalte tirsdag at forhandlingsdelegasjonene snakker om amnesti til asylbarna som en mulig løsning.