Polititopper bekymret over terrorberedskapen

766 dager er gått siden Norge ble rystet av et terrorangrep som tok livet av 77 mennesker.

NRK har kontaktet alle landets 27 politidistrikt med spørsmål om hvordan terrorberedskapen er i dag. 23 av politimestrene har svart på våre spørsmål.

Politimestrene i Hedmark, Oslo og Telemark har ikke ønsket å delta i NRKs spørreundersøkelse, mens Sør-Trøndelag ikke har svart på våre henvendelser.

– Jeg er trygg på at mannskapet jeg har til disposisjon har god kompetanse. Min bekymring er om vi klarer å ha tilstrekkelig antall folk tilgjengelig tidsnok, sett i sammenheng med de geografiske avstandene vi har i distriktet, sier politimesteren i Vestoppland, Johan Martin Welhaven, til NRK.

Han er en av fire politimestre som svarer et ubetinget «ja» på spørsmålet «Er du bekymret for om ditt distrikt kan håndtere en større hendelse på en tilfredsstillende måte?».

Faremo: Forstår at enkelte er bekymret

Åtte svarer at de er «litt» bekymret, mens sju svarer «nei». Fire ville ikke svare på spørsmålet.

Justisminister Grete Faremo (Ap) sier hun forstår at politimestrene svarer som de gjør.

– Jeg ser at det er økt oppmerksomhet rundt beredskap, det er bra. Og så forstår jeg at det er politimestre som er bekymret for om de i sitt distrikt er i stand til å håndtere en så stor hendelse som 22. juli, sier hun.

Se hele intervjuet med Faremo her. Artikkelen fortsetter:

Men ifølge Faremo er mye gjort. Hun trekker fram at de har økt politistyrken med 500 stillinger og bevilget fem milliarder kroner til et nytt nødnett.

Men i Vestoppland sier politimesteren at han har snudd hver stein og hver krone for å få ressursene til å strekke til. Likevel er han usikker på om de klarer å få ut nok kompetent personell raskt nok ved ved en skoleskyting eller et terrorangrep.

– Generelt sett har vi her i distriktet en for svak mannskapssituasjon. Dette opptar oss daglig. Jeg skulle gjerne hatt markant flere mannskaper å spille på, sier han.

– Vi er sårbare ved store hendelser

Samtidig understreker både Welhaven og resten av politimestrene NRK har snakket med at mye er gjort.

På spørsmålet «Er terrorberedskapen i ditt distrikt generelt sett bedre nå enn før 22.7?» svarer to at den er «mye bedre», mens 21 svarer at den er «litt bedre».

Som eksempler på forbedringer trekker de fram mer trening, flere ansatte på operasjonssentralene, større utrykningsenheter, tilpassede vaktlister og større bevissthet på beredskap.

– Vi har styrket operasjonssentralen og doblet utrykningsenhetsstyrken. Samtidig er vi langt bedre mentalt forberedt. Vi bruker mer tid på trening på store hendelser og har forbedret planverket, sier Jan Birger Jacobsen, som er politimester i Nord-Trøndelag.

Likevel er det flere som ikke legger skjul på at de har et godt stykke igjen før de er på det nivået de mener de bør være.

– Det er en utfordring med kommunikasjon internt. Det blir en utfordring med de geografiske utfordringene vi har, og dekningen på sambandet, sier politimesteren i Østfinnmark, Ellen Katrine Hætta.

Nettopp utfordringer knyttet til store avstander, bemanning og kommunikasjon går igjen i svarene fra politimestrene.

– Vi er sårbare ved store hendelser. Vi har for få utrykningsmannskap som skal dekke store avstander, sier Geir Ove Heir, politimester i Salten.

– Ressursene sliter med å finne hverandre

I august i fjor kom 22. juli-kommisjonens rapport som felte en knusende dom over norsk politi og terrorberedskap.

Rapporten slo blant annet fast at 22. juli var historien om ressursene som ikke fant hverandre.

• Les også: Slik vil 22. juli-kommisjonen endre politi-Norge

De 23 politimestrene NRK har snakket med ble alle bedt om å ta stilling til påstanden «Gjørv-kommisjonen beskrev 22/7 som en hendelse der dårlig kommunikasjon internt gjorde at ressursene ikke fant hverandre. Politiets kommunikasjonssystemer er bedre nå, slik at det ikke vil skje igjen».

Mange av dem trekker fram muligheten til å kalle inn egne mannskaper ved hjelp av massevarslingssystemer og bedre rutiner rundt riksalarm som viktige framskritt.

Samtidig vedgår flere at det er et stykke igjen før kommunikasjonen er der den bør være.

– Det er ikke bra nok. Det er fortsatt slik at de såkalte ressursene sliter med å finne hverandre, fordi man har ulike standarder på sambandet sitt, sier politimesteren i Follo, Arne Jørgen Olafsen.

Han viser til en øvelse på Håøya, der politiet blant annet opplevde utfordringer ved å kommunisere med helikoptrene som deltok i øvelsen.

I Follo bruker politiet allerede nødnettet, men hele landet vil ikke være koblet på før ved utgangen av 2015. Variasjonene mellom politidistriktene er derfor store.

– Vi får først nødnett i januar 2014. Det er fremdeles forskjellige sambandsløsninger, sier Sissel Hammer som er politimester i Nordre Buskerud politidistrikt.

– Ingen klarer det alene

Når de blir bedt om å ta stilling til påstanden «Politiet er i dag bedre organisert til å håndtere store kriser / terror enn før 22.7», er politimestrene delt.

– Jeg vil si at det er avhengig av hvor hendelsen inntreffer. Det er ikke noe politidistrikt som vil greie å håndtere så store hendelser alene, svarer politimesteren i Midtre Hålogaland, Elisabeth Kaas.

Flere trekker fram at nye varslingsrutiner, endrede vaktlister, trening på å sette stab og større bevissthet gjør at organisasjonen er bedre rustet til å takle store kriser.

Men i det store og hele er norsk politi organisert på samme måte som før terrorangrepene i 2011, hevder mange.

– Organisasjonen til politiet er for vår del relativt lik. Vi ikke har mulighet til å organisere oss slik vi ser mest hensiktsmessig. Det er det Kongen i statsråd som bestemmer, sier politimester i Gudbrandsdal, Arne Hammersmark.

Han mener det skulle vært færre distrikt og færre driftsenheter slik den ferske Politianalysen legger opp til.

• Les også: Vil ned fra 27 til 6 politidistrikt

I juni fikk justisminister Grete Faremo rapporten som slår fast at politiet i dag er under et «betydelig endringspress».

«Utvalget mener at politiet ikke i tilstrekkelig grad er organisert, styrt og ledet for å møte denne utviklingen», konkluderer politianalysen.

Faremo: – Ikke organisert optimalt

Også justisminister Grete Faremo innrømmer at norsk politi kan organiseres på en bedre måte i dag.

– For å kunne både lede og håndtere større hendelser, så ser vi at vi i dag ikke er organisert optimalt, sier hun til NRK.

– Tar du ansvaret for at det ikke er i orden to år etter 22. juli?

– Jeg har tatt ansvaret for å bedre beredskapen i Norge, og jeg er glad for at også politimestrene ser at beredskapen er bedret.

– Men sover du godt om natta når du vet at halvparten av politimestrene som har deltatt i vår spørreundersøkelse er bekymret dersom det skjer en stor hendelse i deres distrikt?

– Jeg sover godt om natta. Det er gjennomført en rekke tiltak. Og når også politimestrene ser at beredskapen er blitt bedre, så er vi på riktig vei.