– Vi vet lite om framtida, men vi vet at det vil bli større behov for sykehustjenester, sa statsminister Jens Stoltenberg under pressekonferansen torsdag.
Han begrunner dette med at vi blir stadig flere eldre som lever lenger, at vi har en medisinsk utvikling som gjør at vi kan behandle langt flere lidelser enn før, og at vi har økte forventninger og krav til sykehusene.
– Vi vil redusere ventetida, og ha 1 million flere behandlinger og utredninger i 2017, sammenliknet med 2012. Det skal skje ved offentlige sykehus med private sykehus som supplement. Alle pasienter skal også få en bindende frist for oppstart av behandlinger, lover Stoltenberg.
Tar avskjed med faksmaskinen
For å få til disse målene, foreslår Ap nå å øke bevilgningene til sykehusene med 12 milliarder i neste stortingsperiode, og å kreve at sykehusene organiserer seg bedre.
– Sykehusene skal forenkle byråkratiet som rapportering. IKT-løsningene skal fornyes, slik at all kommunikasjon kan skje elektronisk, og vi tar endelig avskjed med drosja og faksmaskinen som vi tidligere måtte bruke til å transportere papirer, sier helseminister Jonas Gahr Støre.
Onsdag la Frp fram en ny nettside som de mener skal skape et bedre helsevesen ved å samle all informasjon for pasienter og helsepersonell på ett nettsted. Ifølge Ap er slike planer allerede på gang.
Ap foreslår også at sykehusene må endre åpningstidene slik at de rekker å behandle flere pasienter hver dag. I tillegg skal kvaliteten ved sykehusene bedres.
– Vi vil sette av kvalitetspott for å belønne sykehusene som har best resultater på kvalitet, sier helseministeren.
Kritisk til at lommeboka skal avgjøre
NRK meldte torsdag at rekordmange pasienter kjøper seg ut av den offentlige helsekøen for MR-undersøkelse.
De private røntgeninstituttene har hatt en eksplosiv vekst i andel pasienter som betaler for å få behandling tidligere.
Ved Unilabs Norge AS er andelen som betaler selv tredoblet det siste året, til 24 prosent. Det gjelder først og fremst MR-undersøkelse, hvor man tar bilde av ledd, muskler eller organer. Ved Aleris Helse har andelen økt med 86 prosent første halvår i år.
De rødgrønne får kritikk for at lommeboka bestemmer hvem som får behandling, mens de rødgrønne selv hevder at pasientene ikke kjenner godt nok til at det er fritt sykehusvalg.
– Jeg vil bare understreke at ingen som har hastebehov for CT eller røntgen-tjenester, venter i kø. Sykehusene har kapasitet til å behandle disse. Mange ønsker flere bilder enn det som er nødvendig, og mange kunne ha blitt behandlet tidligere, dersom de benyttet seg av Fritt sykehusvalg, sier Støre.
Frykter økt kommersialisering av helsevesenet
Både Høyre og Frp har tatt til orde for at helsekøene kan fjernes ved å sende flere pasienter til de private sykehusene for det offentliges regning. Ap er også for å kjøpe tjenester fra det private når kapasiteten i de offentlige sykehusene ikke strekker til.
Det får partileder i Rødt, Bjørnar Moxnes, til å advare mot økt kommersialisering av helsevesenet.
– Disse planene løser ikke de grunnleggende problemene, at de som har råd kan betale seg ut av køen. Ap har ingen nye grep for å stanse fremveksten av den kommersielle helseindustrien.
– Tvert imot vil det å bruke tilbudet til private spesialistsykehus åpne nye salgsboder for den kommersielle helseindustrien, fordi de er veldig raske med å reklamere for betalingstilbudet sitt når pasienter tar kontakt.
Ifølge Rødt bør man innføre samme prinsipp for helsevesenet som gjelder for skolen; at det blir utbytteforbud.
– Hver helsekrone som betales til det private fra det offentlige synes jeg er dårlig bruk av skattepenger. Bruk heller disse pengene på å bygge ut kapasiteten til det offentlige, sier Moxnes.