– Feil at pappapenger avgjør om unge kan kjøpe bolig

Russiske Tim Koshti og familien hans føler de er taperne, som nye her i landet.

Marina (35) og Tim Koshti (36) er foreldre til to skolebarn på 7 og 10 år, trives godt og vil gjerne slå rot i Oslo.

De har skaffet seg gode jobber på rekordtid, men de får ikke låne penger til egen leilighet.

Det til tross for at de etter tre år i Norge snakker norsk, har faste jobber og tjener rundt 800.000 kroner til sammen i året.

Ekteparet får ikke lån i Husbanken heller. Til det tjener de altfor mye.

– Vi faller mellom to stoler, mener Tim Koshti.

For det russiske ekteparet midt i trettiårene er det et viktig poeng å kjøpe egen bolig for å ha et stabilt nærmiljø, så barna kan skaffe gode venner og ha et trygt læringsmiljø. – Vi har allerede flyttet en gang med dem, fra Russland. Derfor vil vi flytte minst mulig, sier mamma Marina.

• Les også: Økonomer sabler ned Frps alternativ til handlingsregelen
• Les også: – Kunstig skille i bruken av oljepenger

For lite og for mye

Nå skal de hver måned fremover bruke 15.000 kroner på husleie i leid leilighet på Sagene i Oslo. Samtidig må de spare opp penger til egenkapitalen banken krever av dem.

– Vi sparer hele den ene inntekten vår og lever av den andre, for å komme noen vei i dette systemet, sier de. De har allerede en del penger på bok. Men Tim Koshti synes leiepengene og oppsparingen av 15 prosent egenkapital er sure og bortkastede penger, mens årene går og de kanskje må flytte en gang til.

Han mener at de er voksne og ansvarlige, og fint vil klare å betale25.000 kroner på et lån i måneden.

Men lån får de ikke, hverken i private banker som sier de ikke oppfyller egenkapitalkravet på 15 prosent – eller i Husbanken, som sier de tjener for mye.

– Husbanken krevde at vi først gikk til tre private banker og fikk avslag. Det fikk vi før sommerferien, men da fikk vi beskjed i Husbanken om at vi tjener for mye til å få lånehjelp fra dem, sier Marina og Tim Koshti.

• Les også: Boligdrømmen: Fire av ti unge må ha ekstra sikkerhet

Regjeringen har gjort det vanskeligere for unge voksne å få lån til bolig

Regjeringen strammet for halvannet år siden inn kravet til egenkapital ved boligkjøp til 15 prosent. Formelt sett var det Finanstilsynet som fattet vedtaket.

NRK har spurt 15 av landets ledende økonomer om det var smart av regjeringen å stramme til i økonomisk forstand.

10 av økonomene svarte at det var en god idé å heve kravet til egenkapital til 15 prosent. To er usikre, mens tre synes det var en dårlig ide.

Flere av dem som synes innstrammingen er bra for landet og for den økonomiske fallhøyden i gjelds- og boligmarkedet, synes likevel tiltaket var svært usosialt, fordi det typisk rammer nyutdannede unge voksne.

Sjeføkonom Helle Stensbak i YS sier at hun er usikker på om det var lurt å stramme til kravene.

– Dersom ønsket er å begrense kredittveksten, så kan økt krav til egenkapital ha positiv effekt. Men økte krav til egenkapital rammer først og fremst dem som har lite egenkapital, og det er ikke gitt at det er folk med lite egenkapital som driver låneveksten og boligprisene oppover, sier Stensbak.

• Les også: Dramatisk nedgang i lån til unge - tvinges ut på gråmarkedet

– Aldri har pappas lommebok vært så viktig

– Det vi har gjort er å stramme til for den gruppen i Norge som er uten egenkapital, men som normalt ville fått lån fordi de har jobb og er ærlige eller rettskafne. Det er ikke noen grunn til at akkurat denne gruppen skal bære byrden av Norges kredittvekst, sier sjeføkonom Jan Andreassen i sparebankgruppen Eika.

– Aldri har pappas lommebok vært så viktig som den er i dag, og slik skal det jo ikke være, spesielt ikke med en rødgrønn regjering, sier Andreassen.

Sjeføkonomen fra Groruddalen i Oslo mener at man egentlig burde sett bort fra hele egenkapitalkravet for nyutdannede, som skal stifte hjem for første gang.

– Bankene taper ikke penger på disse og har aldri gjort det, og det er i Norges interesse at denne gruppen har god økonomi i sine første etableringsår, sier Andreassen.

• Les også: Stadig vanskeligere å kjøpe egen bolig

– Lurt men usosialt

– Innstrammingen var lur i forhold til å dempe presset i lånemarkedet, men det er en usosial måte å gjøre det på synes jeg, sier Dag Aarnes, som er avdelingsleder for Samfunnsøkonomi og skatt i NHO.

Begrunnelsen er at innstrammingen rammer rammer nyetablerte og ungdom spesielt.

– Vi hadde mye heller sett en økt satsing på bygging av nye boliger og et mer effektivt boligmarked for ungdom, sier han.

– Et dilemma

Finanspolitisk talsperson Marianne Marthinsen i Arbeiderpartiet sier til NRK at økonomene har rett i at man står overfor et dilemma.

– Dersom vi ikke begrenser utlånsveksten nok får vi stigende renter. Hvis det er noe som er usosialt så er det stigende renter, fordi vi vet hvem som kommer til å ha størst problemer med å håndtere det, sier hun.

Marthinsen sier at det økte egenkapitalet ikke er noe som regjeringen har« kokt i hop» på bakrommet, men noe som Finanstilsynet sterkt har anbefalt regjeringen å gå inn for, med bakgrunn i at gjelden blant norske husholdninger aldri har vært høyere.