Omkamp om makten i Zimbabwe

Grunnloven som president Mugabe signerte i dag, fikk overveldende oppslutning i folkeavstemningen som ble holdt i mars.

Opposisjonsleder – og samtidig statsminister – Morgan Tsvangirai ønsket den nye grunnloven velkommen under seremonien i hovedstaden Harare i dag:

– Som zimbabwere er vi stolte av å legge ut på en reise basert på et nytt styresett, sa Tsvangirai, og utvekslet håndtrykk med den 89 år gamle presidenten.

Håndtrykket ses på som et signal om at nok en valgkamp – den tredje i tallet mellom de to – nå har begynt.

Mindre makt til presidenten

Den nye grunnloven fratar presidenten en god del makt, reduserer presidentperioder til to (det vil si 10 år til sammen) og fjerner stillingen som statsminister helt. Men begrensningen i presidentperioder får ikke tilbakevirkende kraft – gamle Mugabe kan stille til nok en runde, og har antydet at han vil.

Ikke minst gir nye grunnlovsbestemmelser håp om langt mer rettferdige valg enn i dem Zimbabwe har opplevd gjennom 33 år som selvstendig nasjon – hvis bare reformene kan bli innført før det forestående valget.

Det skal gjennomføres i år, men noen dato er foreløpig ikke satt. Mugabe og hans tilhengere ønsker valg så raskt som mulig. Tsvangirai og resten av opposisjonen vil vente for å være sikre på å få innført de nye valgreformene i grunnloven først.

Perioden for den sittende regjeringen, inkludert presidenten, går ut 29. juni. Nyvalg må finne sted innen 90 dager fra den datoen.

Gjennomgripende valgfusk

Langvarig bråk og uro etter det forrige valget endte med en avtale om maktdeling mellom de to partilederne. Men Mugabe og hans parti har likevel klart å tviholde på det meste av makt og styring i den hardt prøvede nasjonen i Det sørlige Afrika.

• LES OGSÅ: - Koalisjonen må gå av

Presidentvalget i 2002 ble fordømt av observatørene som gjennomgripende valgsvindel. Det siste, i 2008, var skjemmet av voldsepisoder før og under valget og uregelmessigheter på valgdagen.

Avtalen om maktdeling som fulgte 2008-valget har fungert på et vis. Den fikk slutt på det meste av angrepene og volden mot opposisjonspolitikerne. Men innad i regjeringen har det vært harde kamper og mye frustrasjon, spesielt fra Tsvangirais MDC – Movement for democratic change.

President Robert Mugabe startet som en populær statsminister, valgt i 1980, samme år som Zimbabwe vant kampen for uavhengighet.

Innbyggerne, ikke minst kvinnene, fikk nye rettigheter, avlingene og velstanden økte, alle barn gikk på skole og framtiden så lys ut i et av verdens mest fruktbare og ressursrike land.

Fra topp til bunn

Men utover på 90-tallet kom tørkeår og store økonomiske problemer, Mugabe strammet grepet om makten, overtok som president, utvidet egne fullmakter og brød seg ikke lenger om internasjonale avtaler og menneskerettigheter.

Mediene ble kneblet, opposisjonen ble fengslet, korrupsjonen gjennomsyret alle offentlige kontorer og administrasjon. Alle som protesterte, ble brakt til taushet.

• LES OGSÅ: Politiet raidet Tsvangirais kontorer
• LES OGSÅ: – FN tilbød Mugabe lukrativ pensjonspakke
• LES OGSÅ: 11.000.000% inflasjon i Zimbabwe

Snart hadde landet verdens høyeste inflasjon, og folk manglet penger til alt – også til mat – bortsett fra Mugabes politiske og militære krets, som stadig ble rikere.

De siste årene har økonomien bedret seg og landet er på vei oppover igjen. Blant annet har koalisjonen mellom Mugabe og Tsvangirai ført til en viss støtte fra det internasjonale samfunnet igjen. De fleste sanksjonene ble opphevet da folkeavstemningen om den nye grunnloven ble fullført.

Nå er bare Mugabe selv og hans nærmeste medarbeidere og egne selskap fortsatt er bannlyst i en rekke land, blant annet i hele EU.

• LES OGSÅ: Opphever Zimbabwe-sanksjoner
• LES OGSÅ: Folkeavstemning i Zimbabwe

Krangel med FN

For å gjennomføre det planlagte valget i år, ba Zimbabwe FN om økonomisk hjelp. Som betingelse for støtten stilte FN krav om å sende valgobservatører.

FN forberedte også et team som skulle sendes for å vurdere Zimbabwes behov foran valget.

Det fant ikke Mugabes nære allierte, justisminister Patrick Chinamasa, seg i.

Da det ble kjent at FN-teamet også hadde tenkt å møte folk fra lokale organisasjoner, trakk landet hele FN-søknaden.

Nå har de bedt naboen Sør-Afrika om hjelp til å gjennomføre valget, samtidig som de prøver å samle inn penger nasjonalt.

Før det kan holdes valg, må myndighetene skaffe til veie rundt 750 millioner kroner, som er prisen for å gjennomføre et rettferdig og demokratisk valg.