Store deler av Ukraina er mørklagt onsdag kveld, etter en rekke russiske angrep. Flere steder, blant annet i hovedstaden Kyiv, er også vannet borte. Også i nabolandet Moldova har det vært utbredte strømbrudd.
Fire ukrainske atomkraftverk, Rivne, Pivdennoukrainsk, Khmelnytskji og Zaporizjzja, er nå koblet av strømnettet som følge av angrepene. Kraftverkene får nødstrøm via dieselaggregat.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj bad om – og fikk – et hastemøte i FNs sikkerhetsråd som startet klokken 22 norsk tid. Han deltok i møtet via videolink. Nabolandene Moldova og Romania var også invitert til møtet.
– Vi er uknuselige
Zelenskyj karakteriserte onsdagens angrep mot sivil infrastruktur som ren terror mot sivile.
Han sa det var en åpenbar forbrytelse mot menneskeheten.
Russland prøver gjennom angrep mot sivile hva det ikke har oppnådd gjennom ni måneder på slagmarken. Komplett ødeleggelse av Ukraina, sa han.
– Men vi vil komme oss gjennom dette. Vi er uknuselige, sa Zelenskyj.
– Målet er tydeligvis å terrorisere sivile
Før hun gikk inn til møtet i Sikkerhetsrådet sa Norges FN-ambassadør Mona Juul at hun ville «konfrontere Russland og igjen understreke nødvendigheten av at denne fryktelige krigen må stanse».
I sitt innlegg i Sikkerhetsrådet oppfordret Juul Russland til umiddelbart å stanse angrepene og trekke seg ut av Ukraina.
– Den økende russiske aggresjonen er alarmerende. Den ser ikke ut til å ha noe annet mål enn å terrorisere befolkningen, og den er klart ulovlig, sa Juul.
Juul forsikret Zelenskyj om Norges fortsatte støtte.
– Bruker vinteren som våpen
Formelt var det USA og Albania som ba om møtet i Sikkerhetsråd. Begge lands FN-ambassadører tok sterkt avstand fra det de sa var målrettete angrep mot sivile, og pekte spesielt på bombingen av en fødeavdeling der et nyfødt barn ble drept.
Albanias ambassadør sa at Russland var «en statlig sponsor av terror».
USAs FN-ambassadør,Linda Thomas-Greenfield, pekte på «knusende konsekvenser» for sivilbefolkningen. Hun sa angrepene var «skammelige».
– Russland bruker vinteren som våpen for å påføre det ukrainske folket enorme lidelser, sa hun.
Hun pekte også på at angrepene mot strømforsyningen øker faren for at det kan skje en atomulykke.
I sitt innlegg sa FNs visegeneralsekretær Rosemary DiCarlo at det var et lite lyspunkt: Russland og Ukraina har onsdag utvekslet 35 russiske og 36 ukrainske krigsfanger.
Russland: Vesten har skylda
Russlands FN-ambassadør la fullt ansvar for skadene på Ukraina og Vesten, og sa at ødeleggelsene skyldtes ukrainsk luftvern.
– Ukraina sier at de er angrepet av russiske missiler. Vi slapp opp for missiler i mars, juli og september. Det som faller ned nå, er rester av ukrainsk luftforsvar. Det er altså vestlige våpenleveranser til Ukraina som har ført til skadene, sa han.
Han gjentok også tidligere russiske anklager om at Nato fører en krig mot Russland i Ukraina via stedfortreder.
Han klaget også på at president Zelenskyj fikk tale via videolink, og viste til at FN-reglene krever personlig tilstedeværelse ved møter i rådet.
Siden Russland har vetorett i Sikkerhetsrådet, ble det ikke fremlagt noen resolusjon til avstemning.
– Kan være brudd på humanitærretten
Det ukrainske forsvaret sier Russland skjøt rundt 70 missiler mot Ukraina onsdag. De sier 51 av dem ble skutt ned av ukrainsk luftvern.
– Det er viktig at Russlands hensynsløse og kyniske angrep settes på dagsorden. Vi fordømmer disse angrepene på det sterkeste. Jeg er bekymret, for det er angrep mot sivile og sivil infrastruktur, og kan være brudd på humanitærretten, sier utenriksminister Anikken Huitfeldt.
Angrepene utløste nødprosedyrer ved Khmelnytskji-kraftverket, Pivdennoukrainsk-kraftverket og kraftverket i Rivne. De tre ukrainske atomkraftverkene som fortsatt er under ukrainsk kontroll, ble koblet fra strømnettet etter de russiske angrepene.
– Det er angrep mot strøm- og vannforsyninger og folk får ikke elektrisitet, sulter og blir syke. Det går særlig utover barn, så det er en helt grusom situasjon for mennesker i Ukraina, sier utenriksministeren.
Huitfeldt viser til at Russland ved flere anledninger har blokkert mulige uttalelser fra Sikkerhetsrådet fordi de har vetorett. Men det de ikke kan hindre, er at rådet diskuterer disse spørsmålene og får belyst alle sider.
– Det er viktig at Russland stilles til ansvar, og det gjør vi ved å sette dette på dagsorden, sier Huitfeldt.
Ukrainsk angrep i Luhansk
Onsdag kveld melder Reuters at rundt 50 russiske soldater skal være drept og opp imot 50 andre skadet i et ukrainsk angrep mot et russisk ammunisjonslager øst i Luhansk-regionen.
Generalstaben i det ukrainske forsvaret opplyste dette på Facebook uten å gi detaljer rundt når og hvordan angrepet ble utført. Dette er opplysninger som ikke er bekreftet fra annet hold.
Det samme gjelder et annet ukrainsk angrep, lenger sør i Zaporizjzja-regionen, hvor opptil 15 russiske soldater skal være drept og rundt 20 skadet.
Tre drept i Kyiv
FN har dokumentert at 6965 sivile er drept i Ukraina siden Russland angrep landet 24. februar og fram til 20. november. Blant dem er 415 barn. De reelle tallene er trolig langt høyere.
De siste ukene har Russland angrepet ukrainsk infrastruktur en rekke ganger.
I hovedstaden Kyiv ble tre mennesker drept og seks skadd i dagens angrep, ifølge redningsmannskaper i byen.
Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko sier angrepene rammet infrastrukturen hardt.
Han sier også at vannforsyningen i byen også er stanset på grunn av angrepene.
Ordføreren har tidligere sagt Kyiv må være forberedt på at dette kan bli den verste vinteren siden 2. verdenskrig.
Frykter vinterkulda
Også byen Lviv, vest i Ukraina, har blitt utsatt for angrep. Ifølge ordføreren står byen helt uten strøm.
Hotellresepsjonist Marta tenner lys i gangene på et hotell i byen.
Hun forteller at hun gruer seg til vinteren.
– Vi blir vant til dette. Men jeg er veldig redd for mørke, kulde og hvordan vinteren kommer til å bli, sier hun til NRK.
Ukrainske myndigheter sier onsdag kveld at strømmen er borte i nesten hele landet.
Naboland rammet
Ukrainas naboland Moldova mistet strømmen i halve landet onsdag som følge av angrepene i Ukraina, men i Moldova var 90 prosent strømnettet oppe igjen ved 22-tiden.
Landet har også tidligere denne måneden blitt rammet av strømbrudd grunnet angrep mot nabolandet.