Ytringsfrihet på arabisk

Samtidig kommenterte nettstedet Wikileaks på Twitter at ”Ja, vi kan ha hjulpet Tunisia og Egypt. Men la oss ikke glemme elefanten i rommet: Al-Jazeera - og parabolantenner”.

De siste ukene har TV-kanalen Al-Jazeera gitt autoritære statsledere i araberverdenen lyst til å lenke seg fast til regjeringsstolene. .

Og selvsagt var det Al-Jazeera Mubaraks regime forsøkte å kneble da opprøret på Tahrir-plassen i Egypt startet. Redaksjonen ble stengt, de seks journalistene ble arrestert og alt kamerautstyret beslaglagt.

Dessverre ingen uvanlig situasjon for araberverdenens desidert viktigste medium. Siden starten i 1996 er medarbeidere bortført, såret og drept, redaksjoner er bombet, journalister arrestert og utvist. I tillegg har de engelske nettsidene vært utsatt for gjentatte hacker-angrep, sendinger er stanset eller jammet.

De er kritisert for å ha vist halshogginger (noe de aldri har gjort), vært mikrofonstativ for Al- Qaida, servert ubalanserte reportasjer og støttet terrorister.

Emiren av Qatar

Al-jazeera betyr ”øya”, som også er et kallenavn på Den arabiske halvøy. Ved hjelp av det gigantlån fra emiren av Qatar ble kanalen startet i 1996.

Qatar ble valgt som hovedsete på grunn av sin relativt romslige pressefrihet. Lånet, samt andre lån og garantier, skulle sikre den redaksjonelle uavhengigheten som var sterkt etterlyst i araberverdenen. Mange nyansatte kom fra BBC World Service’ Saudi-Arabia-redaksjon, som ble lagt ned samme år på grunn av sensur fra myndighetene der.

Den arabiske stasjonen framsto som et alternativ, både i forhold til BBC og de store amerikanske nyhetsstasjonene. Men mest overfor mediene i araberverdenen og Iran.

Plutselig fikk verden – ikke minst millioner av arabere og andre Midtøsten-folk - en kanal som brakte dem usensurerte nyheter. Sensuren er tung og kontrollen over mediene er sterk i det aller meste av Nord-Afrika og Midtøsten. Nå kunne de nyhetshungrige sette opp en parabol og få nytt fra hele verden, spesielt deres egne samfunn. Og der parabolene ble forbudt, var Internett åpent.

Ubehagelig kritikk

Det var sterk kost både for Vesten og Midtøsten. I ytringsfrihetens navn kritiserte Al-Jazeera-journalistene regimer rundt Persiabukta, Syrias kontroll over Libanon og egyptiske domstoler.

Mange reagerte i panikk, som Algerie da myndighetene tok strømforsyningen i det meste av hovedstaden Alger og deler av resten av landet da motstandere av regimet fikk slippe til med kritikk på direkten.

Vesten har alltid hatt et ambivalent forhold til Al-Jazeera. Den fylte et stort tomrom da den kom, og den har fått mange europeiske priser og æresbevisninger for sin journalistiske virksomhet i de 15 årene den har eksistert. Alt i 1999 fikk kanalen den nederlandske”Prins Claus-prisen” for å ”skape rom for frihet”.

Men nyhetskanalen var ikke før blitt internasjonalt anerkjent før vinden snudde, særlig i USA. Før Al-Qaidas angrep på USA 11. september 2001, var omtalen av Al-Jazeera positiv – på grensen til skryt – i USA. Etter det har både vestlige og arabiske myndigheter jevnlig forvekslet gjerningsmenn med budbringere.

Bombet redaksjonene

De verste eksemplene er amerikanske angrep som effektivt har stanset Al-Jazeeras sendinger. Under invasjonen av Aghanistan i 2001, ble Al-Jazeeras lokaler i Kabul ødelagt i et amerikansk rakettangrep.

Under invasjonen av Bagdad i 2003 stemplet USA Al-Jazeera som anti-amerikansk da de nektet å stanse filmingen av krigshandlingene. To Al-Jazeera-reportere - som av alle steder jobbet på børsen i New York – ble kastet ut ”av sikkerhetsgrunner”. Og en Al-Jazeera-fotograf på vei til Afghanistan ble arrestert og sendt til Guantanamo, der han satt uten å bli dømt i sju år.

Like etter bombet de amerikanske styrkene i Bagdad Al-Jazeeras redaksjonslokaler, og én journalist ble drept. To år senere lekket det ut et notat fra det britiske regjeringskontoret der det gikk fram at president George W. Bush hadde ønsket å bombe Al-Jazeeras hovedkontor i Qatar.

Notatet satte bombingen av redaksjonene i Bagdad og Kabul i et nytt lys, og mange mente at det må ha skjedd med vilje – begge fant sted rett etter at Al-Jazeera hadde sendt informasjon om den nøyaktige beliggenheten av redaksjonene til USA styrker. Nettopp for å unngå å bli truffet.

Fengslet for Al-Qaida-intervju

Spania arresterte i 2003 en av kanalens reportere, og tiltalte ham for å ha samarbeidet med Al-Qaida etter å ha intervjuet terror-organisasjonens ledelse i Afghanistan. Under TV-kanalens – og verdens journalistsamfunns – sterke protester, ble han dømt til sju års fengsel.

Samtidig har stasjonen jevnlig skapt kontroverser helt på egen hånd. Den har f.eks. gjentatte ganger hyllet drapsmenn og –kvinner som har angrepet Israel.

Al-Jazeera har både blitt straffet for å viderebringe upopulære nyheter, og blitt innblandet i represalier – som da Israel stengte av TV-sendingen fordi Qatar la ned eksportkontoret til Israel i protest mot Gaza-invasjonen. Og da Bahrain nektet Al-Jazeera å rapportere fra landet – fordi kanalen var alt for Israel-vennlig.

Det er ikke risikofritt å ta på seg oppgaven å informere fra verdens konflikt-tetteste område.