FØDER VALGNATTA: Lori Cascio (25) lar hjerteslagene til babyen i magen tale sin sak. Hun har termin på valgdagen og slåss for å gjøre abort ulovlig i USA.

FØDER VALGNATTA: Lori Cascio (25) lar hjerteslagene til babyen i magen tale sin sak. Hun har termin på valgdagen og slåss for å gjøre abort ulovlig i USA.

Foto: Heidi Taksdal Skjeseth Foto: Heidi Taksdal Skjeseth

For Lori gjelder bare én sak i valgkampen: Abort

Korona, klima, jobb og utdanning. Alt er viktig. Men for Lori Cascio (25) handler presidentvalget om én ting. Derfor stemmer hun på Donald Trump.

Det spraker i en høyttaler. En jevn rytme dunker utover plassen foran USAs mektige høyesterett i Washington D.C. Det er hjertet til babyen i magen til Lori Cascio som banker gjennom en høyttaler.

Cascio er gravid i 37. uke, og har termin 3. november, selve dagen for presidentvalget i USA.

Det er én ting som opptar henne mer enn noen annet når hun avgir sin stemme valgdagen: Kampen mot lovlig abort i USA.

– Jeg har alltid brydd meg om livet, om babyens rett til å leve. For meg er det viktigst av alt, sier Cascio til NRK.

Det regner lett. En kald bris blåser fra nordøst. Huden på Cascios gravide mage er kald. Hun skal stå her, på trappene til USAs høyesterett, hele uka for å støtte nominasjonen av den konservative dommeren Amy Coney Barrett (48)

I kveld blir Amy Coney Barrett etter alt å dømme godkjent av det amerikanske Senatet, der republikanerne har flertall. Dermed kan Lori Cascios bønn blir hørt: Abort kan bli ulovlig i USA.

BER FOR AMY: Amy Lidell (25) fra Indiana ber for navnesøster og dommer Amy Coney Barrett. - Å be er nøkkelen til endring, sier hun.

BER FOR AMY: Amy Lidell (25) fra Indiana ber for navnesøster og dommer Amy Coney Barrett. - Å be er nøkkelen til endring, sier hun.

Foto: Heidi Taksdal Skjeseth Foto: Heidi Taksdal Skjeseth

– Handler om livet selv

Amerikanerne har nok å stri med om dagen. Over 220.000 er døde av covid-19. USA er blant landene i verden som er hardest rammet av pandemien. Smittetallene fortsetter å øke. Millioner av amerikanere mangler helseforsikring. Samtidig er USAs økonomi i ruiner. En tredjedel av amerikanske huseiere sliter med å betale huslånet. Voldsomme orkaner i sør og store skogbranner på Vestkysten har blitt forsterket av klimaendringene.

Lori Coscia er klar over alt dette. Men i likhet med en stor del av kristenkonservative velgere, er det likevel abort som avgjør hvem som får hennes stemme.

– Alt er viktig. Men kampen mot abort handler om selve livet. Hva er vel viktigere enn det?, spør Cascio.

De kalles ensaksvelgere, velgerne som i all hovedsak bryr seg om ett tema. I USA er de en mektig velgergruppe, spesielt på høyresiden. For en del av dem handler det om retten til å bære våpen. For de aller fleste handler det om abort.

Det er hovedgrunnen til at så mange konservative kristne amerikanere stemmer på Donald J. Trump. På mannen som før han ble politiker, sa han var for lovlig abort. Men Trump har lovet å bare innsette konservative dommere. Det løftet har han holdt.

Stoler på Donald Trump

25-årige Coscia er sammen med en gruppe på rundt 100 unge kvinner fra organisasjonen «Students for Life». Mange har kledd seg i svarte dommerkapper og roper i takt: «Hey hey, ho ho. Roe Wade has got to go»

Roe v Wade er dommen fra 1973 som legaliserte abort i USA. Det er dommen som nå kan oppheves, hvis høyesterett får en abortsak anket opp fra lavere rettsinstanser.

Alle jeg snakker med setter kampen mot abort som det viktigste temaet når de bestemmer seg for hvem de skal stemme på. De aller fleste her er unge kvinner.

– Vi er den nye for livet-generasjonen, sier Callie Blanchard (21).

Callie Blanchard (22), Kristen Mason (21) og Lexi Ridings (21) fra Sør-Carolina.

PERFEKT: Dommer Amy Coney Barrett er "en perfekt kristen kvinne", sier Callie Blanchard (22), Kristen Mason (21) og Lexi Ridings (21) fra Sør-Karolina. De har kjørt åtte timer for å vise sin støtte.

Foto: Heidi Taksdal Skjeseth / NRKFoto: Heidi Taksdal Skjeseth / NRK

Hun er med i organisasjonen til Concerned Women for America, Bekymrede kvinner for Amerika, en konservativ, evangelisk kristen organisasjon. Blanchard og venninnene skal stemme på Donald Trump fordi de liker presidentenes verdier. Hvilke?, spør jeg.

– Trump er mot abort og for livet. Og han er for retten til å bære våpen, sier Blanchard.

Ifølge Gallup, sier en av fire amerikanere at abortspørsmålet er et av de viktigste temaene når de stemmer. Og det er for abortmotstandere at temaet er særlig viktig. 30 prosent av dem som er mot abort, sier de bare vil stemme på en kandidat som er enig med dem i abortspørsmålet. Blant velgere som er for lovlig abort, sier 19 prosent det samme.

Stor støtte hos kristne

Evangelikanere er ofte svært konservative, de sier de gjenfødes som kristne, har et personlig forhold til Gud og driver ofte aktiv misjonering. Mange kristne velgere var skeptiske for fire år siden. Lori Cascio valgte å ikke stemme i 2016.

Hun var usikker på denne brautende milliardæren fra New York. På mannen som har vært gift tre ganger. Det er dokumentert at Trump blant annet har betalt den tidligere pornostjernen Stormy Daniels store summer for å tie om en affære de to hadde mens han var gift med nåværende førstedame Melania Trump. Han bruker ofte vulgært og aggressivt språk. En rekke kvinner har anklaget Trump for seksuell trakassering.

Men til tross for et litt rufsete ytre, har Trump nå blitt en favoritt hos USAs mest konservative kristne. I dag sier åtte av ti evangeliske kristne i USA at de støtter president Donald Trump.

BER FOR FORBUD: Nancy McAndrew (22) (t.v), Hayden (18) og Lexi (18) samles til bønn foran abortklinikken. De går alle på katolsk skole i Florida.

BER FOR FORBUD: Nancy McAndrew (22) (t.v), Hayden (18) og Lexi (18) samles til bønn foran abortklinikken. De går alle på katolsk skole i Florida.

Foto: Heidi Taksdal Skjeseth Foto: Heidi Taksdal Skjeseth

Mange nevner nettopp abort og Trumps løfter om å innsette konservative dommere som en av hovedgrunnen til at de stemmer på ham.

Det gjør også Lori Cascio. I år er hun ikke i tvil: Donald Trump får hennes stemme.

– Trump har vært den beste presidenten for det ufødte liv vi noen gang har hatt, sier Cascio.

Selv begynte hun å engasjere seg i kampen mot abort da hun gikk på videregående skole. Men i USA har abortkampen pågått mye lenger.

Kan ta abort i 37. uke

Det var mot slutten av 1970-tallet at de evangelisk kristen for alvor begynte å bry seg om abortspørsmålet. Tidligere var det i større grad kristne katolikker som hevet stemmen mot selvbestemt abort. Abort ble legalisert av USAs høyesterett gjennom kjennelsen Roe v Wade i 1973. Sju dommere stemte for. To stemte mot.

Lori Cascio håper den nye konservative dommeren vil bidra til å omgjøre kjennelsen.

– Det beste ville vært om abort ble helt ulovlig. Så må vi heller være flinkere til å hjelpe kvinner og barn, med adopsjon og støtteapparat, sier Cascio.

Hun holder seg på magen.

– Visste du at jeg kunne tatt abort nå, i 37. uke? Det er helt lovlig, sier hun.

Det er dette Donald Trump snakker om, når han snakker om abort i valgkampen. Såkalte senaborter, som er lovlig i flere amerikanske delstater. I teorien kunne Cascio, hvis fosteret var veldig sykt eller det var fare for hennes liv, fått utført en abort i Maryland, bare 45 minutter unna her vi står på trappene til høyesterett. I andre delstater trenger hun ingen grunn.

– Det er helt forferdelig å tenke på, sier Cascio og holder seg på den struttende magen. Dunkene fra den kommende datterens hjerte gjør det vanskelig å høre hva hun sier.

UTVALGT: President Trump utnevnte raskt den konservative dommeren Amy Coney Barrett til ny høyesterettsdommer. Dermed blir det konservative flertallet 6 mot 3 i USAs mektige høyesterett.

UTVALGT: President Trump utnevnte raskt den konservative dommeren Amy Coney Barrett til ny høyesterettsdommer. Dermed blir det konservative flertallet 6 mot 3 i USAs mektige høyesterett.

Foto: Olivier Douliery / AFPFoto: Olivier Douliery / AFP

Et splittet USA

USAs høyesterett har bestemt at amerikanske kvinner har rett til å ta abort fram til fosteret kan overleve på egen hånd. Det blir regnet som uke 24. Etter det, er abort bare tillatt for å beskytte kvinnens helse. I praksis er det opp til delstatene å regulere.

Fordi det er høyesterett, og ikke folkevalgte politikere som har definert USAs abortlov, er den blant de aller mest liberale i verden. Det vil si, i enkelte stater. En rekke konservative delstater har innført strenge restriksjoner for å gjøre det vanskeligere for kvinner å ta abort. I Mississippi er det for eksempel bare en abortklinikk igjen.

Samtidig har sju delstater, blant dem New York og Maryland, ingen fast grense på når en må avslutte et svangerskap. Tre klinikker i USA tilbyr abort så sent som i tredje trimester, altså etter uke 24. En regner med at rundt én prosent av aborter i USA utføres så sent. I uke 24 veier et foster normalt rundt 650 gram og er rundt 29 centimeter.

Såkalte senaborter er det flere enn de kristne studentene på trappene til høyesterett som reagerer på.

Mens over seks av ti amerikanere mener abort bør være lov fram til uke 12, sier bare 13 prosent abort bør være lov også etter uke 24, ifølge Pew Resarch Center. I Norge er grensen på 12 uker, mens en må søke en abortnemnd for å utføre abort mellom uke 12 og 18. Er fosteret alvorlig syk, kan en få innvilget abort gjennom hele svangerskapet.

– Jeg vil ikke påføre skam

Utenfor abortklinikken Women´s Health Center i Hollywood i Florida, er det tegnet bibelsitater med lyseblått kritt. I rosa har noen skrevet «Jeg er en person, ikke et valg». I et av trærne utenfor henger et kors i tre. Natasha Dias (35) har jobbet på klinikken i ni år. Hun møter demonstranter utenfor nesten daglig.

STILLE PROTEST: Hver lørdag står abortmotstandere utenfor klinikken i Jacksonville i Florida. De understreker at de følger loven.

STILLE PROTEST: Hver lørdag står abortmotstandere utenfor klinikken i Jacksonville i Florida. De understreker at de følger loven.

Foto: Heidi Taksdal Skjeseth Foto: Heidi Taksdal Skjeseth

– Noen ganger roper de stygge ting til oss, til legene og til kvinnene som kommer hit. Da roper jeg tilbake. Men jeg forsøker å ikke bruke noe særlig energi på dem, sier Dias om demonstrantene.

For å være på den sikre siden, går de ansatte aldri alene fra jobb og åpner og stenger alltid klinikken sammen.

Dias er irritert og resignert. Hun har opplevd at kvinner som har kommet for å undersøke mulighetene for abort har snudd og reist igjen. Andre kvinner blir rasende og ber dem betale for kostnadene ved det å få et barn.

I resepsjonen henger et hvitt A4-ark med prisene på abort. Abortpillen er dyrest, den koster 425 dollar, litt under 4000 kroner. Et medisinsk inngrep koster 280 dollar, rundt 2500 kroner. Etter 14. svangerskapsuke går prisen opp med 100 dollar per uke. Mens Florida har lovlig abort fram til uke 24, tilbyr denne klinikken abort til og med uke 20. Da veier fosteret litt over 300 gram og er rundt 25 centimeter langt.

Det er størrelsen på det blodige fosteret på plakaten Rob Barneby og kona Ruthie holder opp utenfor en abortklinikk i byen Jacksonville, noen timer lenger nord i Florida. De vinker til bilene som kjører forbi. Paret kaller seg gjenfødte kristne og bruker det meste av fritiden sin her på fortauet utenfor en lav anonym murbygning.

– Det er elleve kvinner der inne nå, sier Ruthie Barneby (63).

Hun har stått her siden klinikken åpnet klokken åtte og har full kontroll.

– Det er 27 aktivister her på gata. Godt oppmøte, få med det, ber Rob Barneby (56).

De har sluttet å forsøke å snakke med kvinner som går inn på klinikken.

– Vi har så liten tid, det virker som jeg roper mot dem. Og jeg vil ikke rope, jeg er ikke her for å påføre noen skam, sier Rob Barneby.

VINKER: Ekteparet Rob og Ruthie Barneby bruker mye av tiden sin utenfor en abortklinikk i Jacksonville i Florida. Vi vil ikke påføre noen skam, sier Rob Barneby, som kaller seg gjenfødt kristen.

VINKER: Ekteparet Rob og Ruthie Barneby bruker mye av tiden sin utenfor en abortklinikk i Jacksonville i Florida. Vi vil ikke påføre noen skam, sier Rob Barneby, som kaller seg gjenfødt kristen.

Foto: Heidi Taksdal Skjeseth Foto: Heidi Taksdal Skjeseth

– Nå følger vi loven

Anti-abortekstremister er fortsatt sett på som en terrortrussel av USAs justisdepartement. Men de har roet seg. Det er elleve år siden det siste drapet på en abortlege i USA. George Tilley, som drev sin egen klinikk i delstaten Kansas, ble skutt og drept i 2009. Han var en av USAs mest kjente forsvarere av senaborter. Siden 1990 har minst elleve abortleger blitt drept i USA.

De siste årene har anti-abortbevegelsen endret strategi.

– Nå følger vi loven. Og vi fokuserer mer på også å hjelpe kvinnene, sier aktivist Tom Walker, også han i Florida.

– Før ropte vi bare «redd babyen!". Nå skjønner vi at vi også må redde kvinnene, sier Walker.

Om de gjør noen forskjell? Det er de overbeviste om, aktivistene som ber og roper utenfor abortklinikken i Jacksonville.

Men langt viktigere enn protestene utenfor USAs abortklinikker, er det som skjer i USAs høyesterett. Med et klart konservativt flertall, er det en reell fare for at abort kan bli ulovlig. I alle fall i deler av USA.

Det sier professor Mary Ziegler ved Florida State University College of Law.

– Det er høyst sannsynlig at dommen Roe v Wade blir opphevet. Det kan skje ganske snart, sier Ziegler til NRK.

Ziegler har skrevet flere bøker om abortkampen i USA. Hun sier det først var på slutten av 1970-tallet at abort virkelig ble et politisk spørsmål med mål om å vinne flertallet i høyesterett.

– Hvem er ensaksvelgerne som lar abortspørsmålet avgjøre?

– De er hovedsakelig hvite amerikanere fra middelklassen. De som er mot abort er religiøse, stort sett evangelikanere eller katolikker, mens de som er for abort ofte identifiserer seg med feminisme. Ingen av sidene er til å rikke, sier Ziegler.

Hun har ikke gode tall på hvor mange de der. Men de er et klart mindretall av velgerne, kanskje under 5 prosent. Likevel påvirker de den politiske debatten tungt.

– De drar begge partier til hver sin kant. Republikanerne snakker spesifikt til dem som vil forby abort, selv om de færreste republikanere er enige i det. Demokratene snakker til sin gruppe, som knapt vil ha noen regulering. Det er jo logisk, de snakker til velgergruppa som lar dette spørsmålet avgjøre hva de stemmer. Men amerikanere flest har ikke disse ekstreme synspunktene på abort, sier Ziegler.

– Kampen som aldri vil ta slutt

I valgkampen har demokratenes Joe Biden og visepresidentkandidat Kamala Harris unngått konkrete spørsmål om sene aborter. Samtidig har Harris sagt at hun «alltid kommer til å forsvare en kvinnes rett til å bestemme over egen kropp.» Trump gjentar budskapet om hvor grusomt det er med senaborter. På begge sider unngår de konkrete spørsmål. Også Trump er klar over at et flertall av amerikanske velgere støtter en form for lovlig abort.

Likevel er altså denne retten i reell fare. Mary Ziegler tror vi vil se et enda mer delt USA enn i dag, hvis abortdommen fra 1973 oppheves.

– Vi kommer til å få en del delstater der abort er helt ulovlig. Det vil først og fremst gå utover fattige og minoritetskvinner, som ikke har råd til å reise. Så vil mer venstrevridde delstater reagere og liberalisere abortlovene enda mer enn i dag.

Uansett vil abortkampen fortsette på begge sider, sier Ziegler.

– Et forbud mot abort, vil mobilisere mange. Det blir nye kamper om hvem som skal utnevnes til høyesterett, det blir kamper i Kongressen, det blir kamper i delstatene. Dette vil aldri ta slutt, sier Ziegler.

Det kan hun skrive under på, 25 år gamle Lori Cascio. Hun har allerede dedikert mye av sitt unge liv for å forby abort i USA. I kveld blir Amy Coney Barrett godkjent i Senatet. Om kort tid er hun høyesterettsdommer på livstid.

Med en konservativ høyesterett, kan Cascios kamp kanskje snart krones med seier. Det betyr ikke at hun vil senke skuldrene.

Lyden fra magen hennes drukner i høylytt krangel mellom abortforkjempere og motstandere på plassen foran høyesterett.

– Vi vet at vi har sterke motkrefter. Vi kommer aldri til å gi oss, sier Cascio.