Studievenn om Kim Wall: – Dit ingen andre skulle dra, dit dro hun

– Følelsen av at det skulle skje noe her i nærområdet var jo veldig fraværende, hun hadde sikkert forventet seg noe annet selv. Hun var jo ikke redd for å gå ned i en ubåt. Det var ikke hennes greie, men var det nødvendig, så gjorde hun det, sier presten Gustaf Centerwall.

Han har kjent familien i mange år, møtt Kim Wall flere ganger og har den siste tiden fungert som en talsmann for de pårørende.

Kim Wall var på en reportasjetur for å skrive om den hjemmebygde ubåten til Peter Madsen for magasinet Wired da hun ble meldt savnet natt til fredag 11. august i fjor.

Søndagen etter, mens Wall fortsatt var savnet, ble hun omtalt som en «superjournalist med verden som sin arbeidsplass» i den danske avisa Politiken.

• Hør: Episode 2 av NRKs podkast om ubåtsaken

Samfunnsinteressert

Kim Isabell Fredrika Wall ble født 23. mars 1987, i Gislöv sogn utenfor tettstedet Trelleborg. Hun vokste opp i Sør-Sverige sammen med foreldrene Ingrid og Joachim, samt broren Tom. Både faren og broren er yrkesfotografer.

Gustaf Centerwall, prest i Trelleborg menighet, forteller i NRKs podkast «Ubåtsaken» at han har hatt kontakt med Walls familie i flere år, blant annet fordi faren har hatt fotooppdrag for menigheten.

I tillegg har presten hatt kontakt med Kim Walls mor i den lokale Rotary-klubben.

Centerwall forteller at han ble bedre kjent med Kim Wall da hun skulle stå til konfirmasjon på starten av 2000-tallet. Han mener Wall allerede da var interessert i samfunnet rundt seg.

– Hun var nysgjerrig og glad i kunnskap, og det syslet hun med i alt hun gjorde. Det var bare naturlig at hun fortsatte med dette og ble gravende journalist.

– Man kunne ikke kjøpe henne

Centerwall forteller at han senere ble intervjuet av Wall, fordi hun skulle lage en artikkel om flyktningkrisen. Wall lurte på hva det gjorde med et lite tettsted som Trelleborg å måtte ta imot 44.000 flyktninger.

Centerwall beskriver Wall som en grundig og nysgjerrig journalist, med stor integritet.

– Hun ville ikke gjøre noe som ikke føltes «absolutt rett». Jeg er overbevist om at man ikke kunne kjøpe henne, eller hennes oppfatning. Hun var en selvstendig person, selvstendig gravende.

– Hun var ikke en journalist som satte seg på pressekonferanser og bare noterte hva alle andre sa, hun undersøkte sannheten selv. Hun reiste dit og undersøkte det.

Centerwall sier familien er opptatt av at Wall ikke skal bli husket som et offer, men som den dyktige journalisten hun var.

– Nysgjerrig og upretensiøs

Etter oppveksten i Sør-Sverige, gikk turen videre til utlandet. Wall studerte i Paris, London og i New York. Hun ble etter hvert en prisbelønnet journalist som skrev for noen av de største tidsskriftene i verden – New York Times, The Guardian, Time Magazine.

– Vi hadde begge fått stipend fra «The Foreign Press Association», og Kim som den superstjernen hun var, hadde så klart vunnet førstepris. Vi begynte å prate, og jeg ble med en gang slått av hvor genuin, nysgjerrig og upretensiøs hun var, sier Anders Melin, som første gang møtte Kim Wall på en middag i New York.

– På sånne tilstelninger vil mennesker ofte vise hvor dyktige de er, og hvilken heftig jobb de har gjort, hvor langt de har reist og så videre. Kim var overhodet ikke sånn. Hun var snarere glad for å treffe en ukjent svenske. Hun var nysgjerrig, og ville bli bedre kjent, så vi møttes med veldig varme og har vært venner siden, forteller Melin.

På minnesiden som familien har laget ligger det en oversikt over artikler som Kim Wall har skrevet. Samlingen vitner om en evne til å gå inn i ukjente kulturer. Hun var opptatt av identitet, kjønnsroller, sosial rettferdighet og politikk.

– Fantastiske oppslag

Melin forteller videre at Wall lett kom i kontakt med mennesker med sitt vinnende vesen. Vennene fulgte reisene hennes gjennom bilder i sosiale medier.

– Der sto den lille, rødhårede kvinnen, gjorde V-tegn og smilte bredt, sier Melin.

Han beskriver Wall som et lærebokeksempel på en utenriksjournalist.

– Hun skulle nok aldri, aldri, ha en jobb på et kontor foran en datamaskin. Hun ville være ute, hun ville se, hun ville kjenne, og ville treffe. Dit ingen andre skulle dra, dit dro hun. Og Gud vet hvordan hun fant sine historier, og hvem hun snakket med for å få sine ideer, men hun hadde alltid helt fantastiske oppslag.

Melin synes det er naturlig at Wall ønsket å intervjue ubåtbyggeren Peter Madsen.

– En merkelig dansk oppfinner, det var jo fullt logisk at Kim Wall skulle skrive en historie om et sånt menneske. Som sagt, jo merkeligere, jo bedre, sier Melin.

Det skulle bli hennes siste reportasjetur. Hun kom aldri tilbake til avskjedsfesten. Hun fikk ikke oppleve å flytte til Kina sammen med kjæresten.

• Tidslinje: Få en oversikt over de viktigste hendelsene i saken

30 bilder henger utenfor Kim Walls barnerom. Det er bilder av familien, tatt på det samme stedet i hagen hvert år.

– Det er plass til mange flere, men det blir ikke flere bilder. Kim kommer ikke tilbake til oss, sier moren Ingrid Wall i minnevideoen på RememberingKimWall.com.

– Vi vil la hennes sjel og ånd leve videre. Vi vil gjøre det gjennom Kim Wall memorial fund. Det vil hjelpe andre unge journalister til å fortsette det gode arbeidet i Kims ånd. Det skylder vi henne, sier moren.

Dom i april

Som journalist reiste Wall verden rundt, blant annet i Australia og Afrika.

Hun døde om lag 60 kilometer unna det lille tettstedet der hun vokste opp.

– Det ligger jo noe veldig vemodig i at hun døde i Øresund, av alle steder. Det er ikke den plassen man er urolig for at det skal hende noe, men så skjedde det her, sier Gustaf Centerwall.

Det er denne uken pause i rettssaken mot Peter Madsen som startet 8. mars. Neste rettsdag er 21. mars, og dom er ventet 25. april.

• Les også: – Den fineste sommerkvelden ble en katastrofe