Stemt frem som «den mest sannsynlige til å lykkes»

«Det ble en pike!» – må vi anta at de sa på Edgewater Hospitalet i Chicago 26. oktober 1947, da Dorothy og Hugh Rodham fikk sin førstefødte.

Barnet fikk navnet Hillary.

I de tre presidentdebattene med Donald Trump fikk verden se en Hillary Clinton som kom godt forberedt.

Grunnlaget ble lagt i Chicago-forstaden Park Ridge på 50-tallet. Hillary skal ha vært litt av et englebarn, godt likt av lærerne og allerede som skolejente var hun grundig forberedt.

Veien mot Det Hvite Hus fortsatte via Maine Township High School East. Hun deltok aktivt i skoleidretten, ble tillitsvalgt i elevrådet og kom på listen over de flinkeste på skolen.

Da hun gikk ut av videregående ble hun stemt frem som «den mest sannsynlige til å lykkes» i sitt kull.

Les også: Dette visste du kanskje ikke om Hillary Clinton

Enkel, konservativ middelklasse

Hillarys far var en hardtarbeidende og streng forretningsmann. Han hadde en liten fabrikk som i hovedsak produserte gardiner og draperier til hoteller og kontorer.

I valgkampen har hun fremhevet farens virksomhet som et bevis på at hun vet hva hun snakker om når det dreier seg om «small businesses» og hvilke problemer deres eiere sliter med.

Men det var moren som lærte henne at jenter kan nå langt, bare de vil. Et synspunkt den ellers så konservative faren delte.

Storesøster med småbrødre

Hugh og Tony, henholdsvis tre og syv år yngre enn Hillary kunne ikke leve opp til storesøsters skoleprestasjoner og ambisjoner. Det har de aldri klart.

Brødrene har riktignok begge gått på college, der Hugh til slutt fikk juridisk embedseksamen, mens Tony aldri fikk noe vitnesbyrd.

De to blandet kortene en smule da storesøster ble «First Lady» i 1993 og de ble beskyldt for å ha forsøkt å utnytte sin tilgang til Det hvite hus.

I denne valgkampen har Hillary brukt lærdommen fra forrige gang og holdt brødrene på armlengdes avstand i valgkampen.

Den skal tidlig krøkes

Allerede i 1960 fikk den skoleflinke 13-åringen stifte bekjentskap med politikken. Hun sjekket manntallet og oppdaget at velgere var registrert som «bosatt» på adresser der det ikke var noen hus.

Det var faren, og en lærer, som mobiliserte talentet til fordel for Richard Nixon. Chicago var på den tiden styrt av demokraten Richard J. Daley, en av partiets aller mektigste «bosser».

Daley var en taktiker og en slugger som styrte lokallaget, og byen, med jernhånd. 13. åringen i den velstående Park Ridge forstaden fikk et godt innblikk i hva maktpolitikk var.

I 1964 arbeidet hun som frivillig for republikanernes kandidat Barry Goldwater, den kanskje mest konservative og kontroversielle kandidaten partiet har hatt i moderne tid.

Før Donald Trump.

Fra anti-kommunist til anti-establishment

Hillary er en «baby-boomer», tilhørende et av de store barnekullene like etter 2. verdenskrig.

18-år gammel begynte hun på Wellesley, et meget anerkjent kvinnecollege utenfor Boston, der hun studerte statsvitenskap.

Selv om det var gryende studentprotester og misnøye med USAs stadig økende engasjement i Vietnam, ble hun ikke en del av den radikale studentbevegelsen.

Den fremtidige demokratiske presidentkandidaten ble raskt valgt til president for ungrepublikanerne på skolen.

Selv om hun begynte å tvile, så deltok hun som delegat på Det republikanske partiets nominasjonsmøte i Miami i 1968, men så var det slutt.

Hør talen til Hillary her:

1968 ble et veiskille

Til hennes unnskyldning skal det sies at hun tilhørte den liberale fløyen som støttet Nelson Rockefellers kandidatur. Han utfordret Richard Nixon som vant både nominasjonen og presidentvalget.

På dette tidspunktet hadde den 20 år gamle studenten begynt å tenke selv.

Hun leste om borgerettskampene og opplevde mordet på Martin Luther King sterkt.

Samme sommer ble demokratenes anti-krigskandidat Robert Kennedy myrdet og hun opplevde demokratenes voldsomme og blodige nominasjonsmøte i hjembyen Chicago på nært hold.

Hun begynte å interessere seg for de svake og marginaliserte – barn og arbeidsmigranter.

I 1970 arbeidet hun aktivt for den demokratiske senatorkandidaten Joseph Duffey i valget i Connecticut.

Yale og jus, Bill og Arkansas

Den unge studenten utmerket seg også faglig. Hun fikk en god eksamen på Wellesley, og fortsatte studiene på Yale universitetet.

Der møtte hun William Jefferson Clinton som også studerte jus. De ble sammen og har vært det siden, i gode og onde dager.

Etter eksamen flyttet de til hans hjemstat Arkansas, en av USAs mest bortgjemte bakevjer, og et svært tradisjonelt valg for en gryende og karrierebevisst feminist.

Etter bryllupet beholdt hun imidlertid pikenavnet sitt, og kalte seg Rodham, angivelig for å skille mellom privatliv og arbeidsliv og for å vise at hun fremdeles var «seg selv».

Om å tape et presidentvalg

Det unge og nå radikale paret drev valgkamp i 1972 for demokratenes vietnam-motstander George McGovern.

Blant unge krigskritikere var det en enorm begeistring for senatoren fra Sør-Dakota. De håpet, og trodde, på seier ved valget og en slutt på krigen.

Den politiske ringreven i Det Hvite Hus, Richard Nixon, stolte på «The Silent Majority».

Den støyende ungdommen representerte et mindretall, det tause flertallet visste bedre. Dette var Nixons valgkampstrategi, og han fikk rett.

Nixon vant en av de mest overlegne seierne noen gang i et amerikansk presidentvalg. I valgmannsstemmer vant han med 520-17, og i kampen om de 50 statene vant Nixon 49.

Hillary Rodhams helt og favoritt vant ikke en gang sin egen hjemstat!

Utsatte hun feiringen?

I går fylte hun 69-år og selv om hun er en av de eldste kandidatene gjennom tidene er hun den yngste av de to som nå strides.

Donald Trump passerte 70 i sommer. Han har beskyldt henne for å ha dårlig helse og være lite utholdende, samt gå på «drugs» for å klare å gjennomføre en 90-minutters debatt med ham.

Selv hadde hun det for travelt til å ta fri med familien på bursdagen.

Med under to uker igjen driver hun selv kampanje i Florida, ektemannen Bill er i en annen vippestat, Nord-Carolina mens datteren Chelsea er i en tredje, Ohio.

Kanskje ble det tid til en liten kakebit, men den store feiringen utsetter hun nok et par uker. Stadig mer tyder på at hun har noe å feire neste måned.

Les også: Trolig fortsatt politisk kaos i USA etter valget

Les også: Trumps kampanjesjef innrømmer at de henger etter