Joaquin "El Chapo" Guzman

Joaquín «El Chapo» Guzman er pågrepet for tredje gang, etter å ha rømt to ganger. Myndighetene mener han har over 30.000 liv på samvittigheten.

Foto: AP/AFP/Reuters/NTB Scanpix

Slik ble «El Chapo» større enn Escobar og Capone

Joaquín «El Chapo» Guzman gikk fra å selge appelsiner til å bli tidenes største narkobaron.

Mexico og USA har sporet ham i flere måneder, og sirklet inn en bygning i kystbyen Los Mochis i delstaten Sinaloa.

Han har rundlurt myndighetene før. Denne gangen er det den mexicanske marinen som har fått jobben. De regnes som mindre korrupt enn politiet og hæren.

De stormer huset rett før daggry, men blir møtt av voldsomme skuddsalver. En soldat blir såret før de de tar seg inn, dreper fem personer og arresterer seks andre.

Men målet, Joaquín «El Chapo» Guzman, har nok en gang forsvunnet ned i et hull i bakken.

Det tar over en time før de finner den hemmelige døra bak et speil i garderoben. I mellomtiden har Guzman flyktet gjennom enda en tunnel og ned i kloakken. Han kommer seg opp og stjeler en bil, men blir til slutt innhentet på motorveien like utenfor byen.

Verdens største narkobaron er arrestert for tredje gang. Han avbildes i en skitten helsetrøye, vises frem for pressen og sendes tilbake til fengselet han rømte fra.

For et par måneder siden lot han seg intervjue av Hollywood-stjernen Sean Penn. Den fattige landsbygutten er blitt en kjendiskriminell det skrives sanger om, og denne gangen var det vanskelig å gjemme seg.

Jeg leverer mer heroin, metamfetamin, kokain og marihuana enn noen andre i hele verden. Jeg har en flåte med ubåter, fly, biler og båter.

Joaquin «El Chapo» Guzman til Rolling Stone

«Småen»

Joaquín Guzman Loera ble født i den fattige landsbyen La Tuna de Badiraguato i Sinaloa nordvest i Mexico. Det er uenigheter om fødselsdatoen, som oppgis å være 4. april 1957 eller 25. desember 1954.

Han skal ha vært nummer fire i en søskenflokk på ti, men mistet sine tre storebrødre tidlig i livet.

Faren var kvegbonde, Joaquín solgte appelsiner og sluttet på skolen i tredje klasse for å jobbe med faren. Neste steg var dyrking av opiumsvalmuer og marihuana, som han solgte sammen med faren i nærmeste by. Faren skal imidlertid ha brukt mesteparten av pengene på sprit.

Som 15-åring startet Joaquín sin egen marihuanaplantasje sammen med fire fettere. Han ble kastet ut hjemmefra, og flyttet inn hos bestefaren.

Det var på denne tiden den 1,68 meter høye gutten fikk klengenavnet «El Chapo», «Småen».

El Chapo hadde en onkel som beskrives som en av pionerene innen narkotikasmugling i Mexico, og forlot til slutt landsbyen for å slutte seg til et av kartellene.

Realiteten er at narkotika ødelegger. Der jeg vokste opp var det dessverre ingen annen utvei, og det finnes fortsatt ingen annen måte å overleve på. Med vår økonomi er det ingen måte man kan jobbe på for å tjene til livets opphold.

Joaquín «El Chapo» Guzmán til Rolling Stone
Badiraguato

«El Chapo» vokste opp i Badiraguato, som ligger ved foten av Sierra Madre-fjellene vest i Mexico.

Foto: Fernando Brito / Ap

Løpegutter for Escobar

På 1970- og 1980-tallet var de fleste mexicanske smuglerne mellommenn for produsentene i Colombia, der Pablo Escobar og hans Medellín-kartell var kongene.

Guzman skal ha startet smått under gjenglederen Héctor «El Güero» Palma, men jobbet seg oppover ved hjelp av høye ambisjoner og en nådeløshet som imponerte Guadalajara-kartellet, datidens største narkokartell i Mexico.

Under kartellets leder, Félix Gallardo, skal El Chapo ha styrt en rekke smuglerruter fra Colombia til Mexico, og videre til USA. På denne tiden skal han egenhendig ha henrettet smuglere han ikke var fornøyd med.

Gallardo ble til slutt arrestert i 1989, etter at amerikanske myndigheter for alvor begynte å slå ned på den uhåndterlige flommen av narkotika fra Colombia og Mexico.

El Chapo hadde hele tiden visst å utnytte situasjonen til egen fordel, og skaffet seg en stadig større rolle i kartellet mens andre rundt ham ble drept og arrestert.

Da Guadalajara-kartellet skulle oppløses og territorium fordeles, var det Guzman som satt ved forhandlingsbordet.

Kartellene Tijuana, Juárez og Sinaloa ble opprettet, og sistnevnte fikk kontroll over smuglerrutene inn til de amerikanske delstatene California og Arizona.

Kokainbeslag i Colombia

Kartellene i Colombia sendte enorme mengder kokain til USA via Mexico. Her fra et beslag som ble gjort på et skip på vei fra Buenaventura til Mexico.

Foto: FERNANDO VERGARA / Ap

Tunneler og chilibokser

Etterlysning av El Chapo
Foto: HO / Afp

El Chapo satt inn høygiret. Han var allerede i amerikanske myndigheters søkelys for å ha smuglet to tonn cannabis og nesten 30 tonn kokain til USA, og ble regnet som Sinaloa-kartellets overhode.

Den ferske narkobaronen var blant de første som begynte å grave ut avanserte tunneler under grensen mellom Mexico og USA, tunneler som fortsatt avdekkes med jevne mellomrom.

Han kjøpte en rekke eiendommer under falskt navn, smuglet kokain i hermetikkbokser med chili, og satte i gang en storstilt produksjon av opium og marihuana med lokalbefolkningens hjelp.

Pengene kom tilbake fra USA i kofferter gjennom flyplassen i Mexico by, der korrupte tollere snudde ryggen til. Store summer fant også veien ned i lommene på politifolk og offentlige tjenestemenn.

Det tok imidlertid ikke lang tid før kartellene begynte å krangle seg i mellom.

Begynnelsen av 1990-tallet var preget av en langvarig krig mellom Sinaloa- og Tijuana-kartellet, der koner ble halshugget, barn ble kastet fra bruer og menn ble bortført, torturert og drept.

Et feilslått attentat mot Guzman ved flyplassen i Guadalajara i 1993 endte med at byens kardinal og erkebiskop ble drept. Presidenten, befolkningen og kirken var rasende, og en pris på fem millioner dollar ble satt på El Chapos hode.

Styrte fra fengselet

El Chapo i 1993

Joaquín Guzman ble vist frem for pressen etter pågripelsen i 1993.

Foto: STR / Afp

Han ble pågrepet på rømmen i Guatemala i 1993, utlevert til Mexico og dømt til 20 års fengsel for narkotikasmugling, organisert kriminalitet og bestikkelser.

Det hindret ham ikke i å styre det som var blitt landets mektigste kriminelle organisasjon med god hjelp fra broren Arturo, med kallenavnet «El Pollo» (Kyllingen).

Senere samme år ble Pablo Escobar skutt og drept i Colombia, der myndighetene begynte å få bukt med produksjonen og smuglingen av narkotika. Kartellene i Mexico tok over mer og mer av markedet, og etter årtusenskiftet var Sinaloa-kartellet suverent størst.

I fengselet skal El Chapo stadig ha fått levert kofferter med penger, slik at han kunne bestikke hvem han ville. Til og med fengselsbetjentene skal ha oppført seg som tjenere for Guzman.

Det kom til nytte da han skulle organisere sin første flukt fra et høysikkerhetsfengsel.

Rømte i skittentøyskurv

Etter å ha blitt tiltalt for hvitvasking og kokainsmugling i USA, brant det under føttene på El Chapo da Mexicos høyesterett bestemte at det skulle bli enklere å utlevere kriminelle til nabolandet i nord.

19. januar 2001 ble en elektronisk celledør åpnet i fengselet Puente Grande i Jalisco. Ut kom Joaquín Guzman, som gjemte seg i en kurv med skittentøy.

Kurven ble trillet ut gjennom fengselsportene, der El Chapo hoppet inn i bagasjerommet på en bil og ble borte.

Hele 78 personer skal ha vært involvert i rømningen, blant dem fengselsdirektøren, som fortsatt sitter i fengsel.

Politiet i området skal ha latt seg bestikke til å gi ham 24 timer til å komme seg lengst mulig unna, og det er anslått at hele fluktplanen kostet ham 2,5 millioner dollar.

Bilbombe i Ciudad Juarez

Krigen mellom narkokartellene og myndighetene eskalerte gjennom 2000-tallet. Her fra et bilbombeangrep i Ciudad Juarez i 2010.

Foto: Ap

Brøt fredsavtale

Mexicansk politi med hjemmelaget stridsvogn

Da narkokrigen brøt ut for fullt i Mexico hadde hæren hendene fulle med kreative karteller som laget sine egne pansrede kjøretøy og narkotikakanoner.

Foto: STRINGER/MEXICO / Reuters

Med El Chapo på frifot igjen var det på begynnelsen av 2000-tallet narkokrigen virkelig eskalerte i Mexico.

Guzman brøt fredsavtalen mellom kartellene og gikk til krig mot Juárez-kartellet, som kontrollerte grensebyen mot Texas og New Mexico.

Drapstallene nord i Mexico skjøt i været, og da Felipe Calderon ble president i 2006 gikk også hæren inn i krigen for å få slutt på blodbadet.

I løpet av de siste ti årene har minst 100.000 mennesker blitt drept, og flere titalls tusen er savnet. En rekke narkobaroner er drept eller arrestert, og karteller er oppløst.

Men Sinaloa-kartellet består. Det regnes nå som det største og mektigste noensinne, og opererer etter sigende på alle verdens kontinenter.

I selskap med Capone og Escobar

Pablo Escobar

USA mener «El Chapo» har større makt og rekkevidde enn den colombianske narkobaronen Pablo Escobar, som ble drept i 1993.

Foto: STF / Afp

Guzman fikk stadig mer oppmerksomhet etter at han dukket opp på magasinet Forbes' liste over verdens mektigste og rikeste personer, noe som også gjorde president Calderon rasende.

I 2013 anslo Forbes at Guzman hadde en formue på minst fire milliarder dollar.

Det er fortsatt et stykke unna Pablo Escobars absurde formue på begynnelsen av 1990-tallet, men amerikanske myndigheter slo likevel fast at Guzman hadde overgått Escobar som tidenes største og mektigste narkobaron.

Etter å ha blitt kalt «Narkotikaverdens gudfar» ble han i 2013 utpekt som Chicagos «Public Enemy Number One», en tittel som ikke hadde vært i bruk siden Al Capones glansdager i 1930.

Samtidig fikk ryktet hans nærmest en mytisk dimensjon i Mexico, ettersom han tilsynelatende var umulig å få has på.

I likhet med Pablo Escobar ble han ofte sett på som en Robin Hood-figur av de fattige i hjemtraktene, mens myndighetene mente han var ansvarlig for godt over 30.000 drap og smugling av uante mengder narkotika.

Det verserte historier om at El Chapo fra tid til annen spaserte inn på en restaurant, konfiskerte alle mobiltelefoner, spiste, og betalte for måltidene til alle som var der før han dro igjen.

Al Capone og El Chapo

Tittelen «Public Enemy Number One» hadde ikke blitt brukt i Chicago på over 70 år før El Chapo fikk den tvilsomme æren.

Foto: AP

I Sinaloa hjalp han fattige, reparerte veier, ga folk arbeid, og skremte småkriminelle fra å bedrive utpressing eller ran.

Ryktene sa at han var så rik at han kunne bestikke hvem som helst. Han var så elsket at han alltid ble varslet når politiet eller myndighetene var i nærheten. Og så videre.

Samtidig ble han beskyldt for å utnytte et system gjennomsyret av korrupsjon ved å lede myndighetene til rivalene sine i bytte mot at de fikk pågripe mindre viktige medlemmer av Sinaloa-kartellet, slik at han fikk operere nærmest uforstyrret.

Joaquin "El Chapo" Guzman

«Etterlyst, igjen». Joaquín «El Chapo» Guzman skapte rabalder med tunnelflukten fra høysikkerhetsfengselet Altiplano i Almoloya de Juàrez i fjor.

Foto: YURI CORTEZ / Afp

Tunnelflukten

Han var verdens best kjente narkobaron da han ble pågrepet igjen i februar 2014, denne gangen i en leilighet i Mazatlán på Mexicos vestkyst.

Han hadde unnsluppet gjennom et hemmelig tunnelsystem i Sinaloa bare en uke tidligere, og den mexicanske hæren sendte 65 soldater for å være på den sikre siden.

Denne gangen ble fengselsoppholdet mindre komfortabelt, men også betydelig kortere.

Allerede 11. juli i fjor forsvant narkobaronen fra høysikkerhetsfengselet Altiplano i Almoloya de Juàrez, gjennom et hull i gulvet i dusjen.

Det var den eneste kvadratmeteren av cella som ikke var under konstant videoovervåking. Igjen ble det klart at Guzman hadde fått hjelp, og at ingenting var overlatt til tilfeldighetene.

Mexicanske myndigheter har offentliggjort en overvåkningsvideo som viser narkobaronen Joaquín «El Chapo» Guzmán i de siste minuttene før han rømmer

VIDEO: De siste bildene av «El Chapo» viser at han forsvinner utenfor overvåkingskameraets rekkevidde.

Motorsykkel

Denne motorsykkelen sto klar da El Chapo kom ned i tunnelen under fengselet.

Foto: Eduardo Verdugo / Ap

I enden av en stige, ti meter under bakken, lå en usedvanlig forseggjort tunnel med lys, ventilasjon og en spesialtilpasset motorsykkel på skinner. Tunnelen munnet ut 1,5 kilometer unna, i et halvferdig hus på et jorde.

Vaktene i fengselet hadde tatt seg god tid før de slo alarm, og da var El Chapo igjen sporløst forsvunnet.

I det mye omtalte intervjuet med Sean Penn avslører Guzman at han sendte ingeniører til Tyskland for å lære hvordan tunnelen skulle konstrueres på best mulig måte.

Det er anslått at Guzman må ha betalt opp mot 50 millioner dollar i bestikkelser for å få gjennomført flukten.

Gå til forsiden

Slik rømte «El Chapo»

Altiplano-fengselet i Mexico

Slik rømte «El Chapo»

8 bilder

    Klappjakt og narkoballader

    El Chapo-t-skjorter

    T-skjorter med bilde av El Chapo ble populære i Mexico by etter den oppsiktsvekkende tunnelflukten.

    Foto: ALFREDO ESTRELLA / Afp

    Hysteriet rundt Guzman nådde nye høyder. Det ble trykket opp T-skjorter, navnet hans ble brukt på restauranter og butikker, og han ble hovedpersonen i utallige «narcocorridos», såkalte narkoballader som hyller tvilsomme eskapader til tonene av polka og visesang.

    Samtidig ble El Chapo etterlyst over hele verden. Flyplasser, veier og grenseoverganger ble stengt, og dusøren ble satt til 60 millioner pesos, drøyt 30 millioner kroner.

    Fengselsdirektøren, 22 ansatte og lederen for fengselsvesenet i landet fikk alle sparken.

    Etter et mislykket forsøk på å pågripe ham i oktober begynte nettet å snøre seg sammen rundt narkobaronen.

    Han klarte såvidt å unnslippe myndighetene etter et møte med skuespilleren Kate del Castillo, som også arrangerte møtet med Sean Penn.

    Der kom det frem at Guzman var svært opptatt av Hollywood, og at han var interessert i å få laget en film om seg selv.

    Kampen mot utlevering

    Sean Penn og El Chapo

    Møtet med Sean Penn kan ha vært skjebnesvangert for El Chapo.

    Foto: HANDOUT / Reuters

    Når El Chapo igjen er bak lås og slå, begynner drakampen om utlevering til USA.

    Seks amerikanske delstater vil fortsatt ha ham stilt for retten der, og mye tyder på at myndighetene i Mexico gjerne vil bli kvitt ham denne gangen.

    Guzmans advokater har imidlertid lang erfaring med å kjempe mot utlevering i Mexicos domstoler, og har allerede levert flere anker som kan ta måneder å få behandlet.

    I mellomtiden gjelder det å hindre at han stikker av igjen.

    En kyllingrestaurant i Badiraguato

    En kyllingrestaurant oppkalt etter El Chapo i Badiraguato.

    Foto: DANIEL BECERRIL / Reuters

    Kilder: Rolling Stone, CNN, Wikipedia, Time, Reuters, NPR, Forbes.