BLM LA

Michael B. Jordan, Kendrick Sampson og andre Hollywood-profiler under en demonstrasjon mot rasisme i Beverly Hills i juni. De deltok i støtte med Black Lives Matter.

Foto: Rich Fury / AFP

Skjer det en revolusjon i Hollywood?

Kampen mot rasisme har nådd Hollywood med full tyngde. Men denne gangen er noe annerledes i byen der Black Lives Matter oppsto.

Det vakte stor oppsikt i juni da filmen «Tatt av vinden» ble tatt av luften i USA.

Den episke kjærlighetshistorien om Scarlett O'Hara og Rhett Butler er flere ganger blitt kritisert for sin fremstilling av slaveriet. Handlingen utspiller seg i sørstatene under borgerkrigen på 1860-tallet som ledet til avskaffelsen av slaveriet. Men filmens skildringer av svarte karakterer ble oppfattet som rasistiske.

I juni ble filmen igjen tatt opp til debatt.

Mens demonstrasjoner mot rasisme feide over USA og Europa, konkluderte WarnerMedia og HBO Max denne gangen raskt. Filmen fra 1939 måtte fjernes.

«Tatt av vinden» er fylt med «etniske fordommer som var uriktige da og er uriktige nå», opplyste strømmetjenesten.

Men avgjørelsen falt ikke i god jord. Kort tid etter var filmen tilbake på skjermen.

Hva hadde skjedd?

Clark Gable som Rhett Butler og Vivien Leigh som Scarlett O'Hara.

Clark Gable som Rhett Butler og Vivien Leigh som Scarlett O'Hara i «Tatt av vinden». Filmen er nå tilgjengelig, men med fyldig informasjon som setter handlingen i en historisk sammenheng.

Foto: AP

Kampen for likestilling

Tre måneder er gått siden drapet på George Floyd utløste en demonstrasjonsbølge mot systemisk rasisme og politivold.

I USA ble det også starten på en større samtale om å erkjenne og ta ansvar.

Om hvordan ulike bransjer kan jobbe aktivt for å sikre alle amerikanere like rettigheter og respekt.

Ikke minst hos dem som byr en hel verden på sine tolkninger av den amerikanske hverdagen i alle sjangre.

Oscar

Hvilke historier og prestasjoner skal hylles med denne i årene som kommer?

Foto: JOE KLAMAR / Afp

– For første gang føles det som om folk lytter

I Hollywood fikk plutselig de store filmstudioene, plateselskapene og strømmetjenestene i juni det travelt med å sende ut en rekke støtteerklæringer til Black Lives Matter og kampen mot rasisme.

Men én ting kunne ikke lenger feies under teppet.

Underholdningsindustriens mangel på mangfold, og således skjeve portrettering av USA.

Cynthia Erivo

Skuespilleren og sangeren Cynthia Erivo ble nominert til to Oscarpriser i år for sin tolkning av abolisjonisten Harriet Tubman i filmen «Harriet».

Foto: CHRIS DELMAS / AFP

– Denne samtalen om etnisitet og mangfold i vår industri har vært nødvendig lenge, sa skuespilleren og sangeren Cynthia Erivo i juni til Los Angeles Times.

Debatten om manglende anerkjennelse og muligheter for minoriteter i Hollywood er ikke ny. Men denne gangen er noe annerledes mener flere. Også Erivo som ble nominert til Oscar for sin rolle i filmen «Harriet».

– For første gang føles det som om folk lytter.

Jonnetta Sutton

Jonnetta Sutton jobber i underholdningsindustrien i Hollywood og følger debatten om rasisme tett.

Foto: Privat

Historiene som aldri blir fortalt

– Å fjerne «Tatt av vinden» var en spontan reaksjon som kom på grunn av den ladede tiden vi nå befinner oss i. Det var det enkleste de kunne gjøre istedenfor å se på hvordan de faktisk kan skape strukturell forandring, sier Jonnetta Sutton (43) i Los Angeles til NRK.

Hun har jobbet i Hollywood i over 10 år, for selskaper som Paramount Pictures og Twentieth Century Fox.

NRK har tatt kontakt med henne fordi Jonnetta som svart kvinne i Hollywood fra innsiden ser hva mangel på mangfold innebærer i praksis.

– Det er fremdeles ikke nok av våre historier som blir fortalt.

Jonnetta studerte film og videoproduksjon ved Columbia College hjemme i Chicago og har hatt administrative stillinger i bransjen.

Hun er ikke alene om å etterlyse flere hverdagshistorier. Om vanlige folk. Fri for stereotyper av svarte amerikanere og andre minoriteter.

Cliff Huxtable

Bill Cosby i rollen som Cliff Huxtable i den populære TV-serien «The Cosby Show».

Foto: AP

– Jeg elsket den serien

Selv vokste Jonnetta opp med «The Cosby Show» på 1980-tallet. En av de aller mest populære TV-seriene gjennom tidene. Den var med på å bane vei for en ny oppfatning av svarte amerikaneres familieliv, også i Norge.

Bill Cosby ble selve symbolet på en amerikansk pappa i rollen som Cliff Huxtable.

– Jeg elsket den serien fordi den viste meg at jeg kunne aspirere til å bli lege eller advokat. Også var det sånn «hei, de har fem søsken akkurat som oss. Har de det like bråkete som hjemme hos oss?», ler Jonnetta.

The Cosby Show

Skuespillerne i «The Cosby Show» i 1986.

Foto: BURNETT / Ap

– Synd at vi ikke kan skille kunsten fra mannen

«The Cosby Show» skulle nesten 30 år senere bli fjernet fra skjermen, da #metoo innhentet Bill Cosby. I 2018 ble han dømt for grove seksuelle overgrep. I sommer anket 82-åringen dommen.

Cosby mener han ble utsatt for en svertekampanje hvis mål var å ramme alle svarte i USA. Jonnetta synes det er trist at serien ble fjernet.

– Det er synd at vi ikke kan skille kunsten fra mannen.

Issa Rae og Yvonne Orji

Issa Rae (til venstre) og Yvonne Orji i en scene fra den fjerde sesongen av HBO-serien «Insecure».

Foto: Merie Weismiller Wallace / Merie Weismiller Wallace - SMPSP

«Insecure»

Den populære HBO-serien «Insecure» et eksempel på hva det bør satses sterkere på i dag, mener Jonnetta.

«Insecure» handler om bestevennene Issa og Mollys komplisert arbeids- og privatliv i Los Angeles.

Komiserien skildrer utfordringen det er å være to svarte kvinner som trosser alle stereotyper.

Jonnetta tror at serier som den kan hjelpe andre med å se og forstå hvordan rasismen skjer og oppleves. En rasisme mange hvite aldri kjenner på kroppen eller forstår.

Å fjerne «Tatt av vinden» synes Jonnetta derimot var helt bak mål. Det var hun ikke alene om.

Issa Rae

Issa Rae er født i Los Angeles i 1985. Hun står bak HBO-suksessen «Insecure», der hun også spiller hovedrollen.

Foto: Taylor Jewell / Taylor Jewell

«Tatt av vinden» er også en del av USAs historie

– Dette var filmene de laget på 1930 og 40-tallet. De er også en del av vår amerikanske historie og av filmhistorien, sier Jonnetta.

WarnerMedia og HBO Max snudde etter sterk kritikk i juni. Strømmetjenesten innså at de hadde famlet, i sin iver etter å vise at de tar systemisk rasisme på alvor.

Men de hadde samtidig fått vist nettopp det. At Hollywood nå ønsker å ta grep, og være med på forandringen som demonstrantene krever.

Da «Tatt av vinden» kort tid etter var tilbake, var det i ny innpakning med informasjon som fordømmer rasisme og setter filmen i en historisk sammenheng.

– Dersom de virkelig ønsker forandring må de se på ansettelses- og rekrutteringsprosesser. Selskapene må aktivt gå ut og opprette samarbeid med blant annet ulike skoler og universiteter for å hente inn grupper som er underrepresentert, dersom de skal kunne reflektere befolkningen, sier Jonnetta.

Whitney Plantation Museum

Jonnetta Sutton under et besøk på Whitney Plantation Museum i Louisiana, det eneste museet i delstaten med fokus på slavenes liv.

Foto: Privat

Første svarte kvinne som vant Oscar

«Tatt av vinden» viser ikke slaveriets umenneskelige brutalitet, understreker hun.

Den er først og fremst en sterk kjærlighetshistorie. Men filmen førte samtidig til at en milepæl ble nådd for svarte i Hollywood.

Hattie McDaniel, som spilte slaven Mammy, skrev historie da hun som første afroamerikaner vant en Oscar i 1940 for beste kvinnelige birolle.

Siden skulle det gå nesten et kvart århundre før en svart skuespiller igjen fikk en Oscar, da Sidney Poitier vant prisen for beste hovedrolle i 1963.

Hattie McDaniel og Fay Bainter

Hattie McDaniel mottar Oscar av Fay Bainter i 1940.

Åpnet for en samtale om slaveriets brutalitet

– «Tatt av vinden» åpnet for en samtale om slaveri, men det var først på 1970-tallet at TV-serien «Røtter» startet en større samtale om brutaliteten, forteller Jonnetta.

«Røtter», som ble sendt på NRK i 1978, var basert på Alex Haleys roman om hvordan afrikanerne ble ført til Amerika som slaver midt på 1700-tallet.

I kjølvannet av borgerrettsbevegelsen på 1960-tallet plukket TV-serien opp tråden og var med på å forandre amerikaneres oppfatninger og holdninger.

Cynthia Erivo i rollen som Harriet Tubman

Cynthia Erivo i rollen som Harriet Tubman. Hun ble i år nominert til to Oscar-statuetter for rollen, etter flere års frustrasjon blant svarte filmskapere og skuespillere over Akademiets tidvis komplette hvite nominasjonslister.

Foto: Glen Wilson / Glen Wilson

– Kjære Hollywood

De siste årene har debatten internt i Hollywood om dominerende, hvite menn økt i styrke.

Da skuespilleren Chadwick Boseman døde av kreft i slutten av august, ble svartes utfordringer i Hollywood trukket frem.

Boseman refereres til som den første svarte superhelten, mest kjent for sin rolle i filmen «Black Panther».

Chadwick Boseman

Nyheten om Chadwick Bosemans død satte twitter-rekord i helgen. Over 7 millioner brukere har satt hjerte ved meldingen for å vise sin medfølelse, og den er med det meldingen som har fått flest hjerter noensinne på Twitter.

Foto: Mario Anzuoni

Nå trengs et kvantesprang i underholdningsindustrien, skal man tro både skuespillere og filmskapere, som i et åpent brev til Hollywood ber om at ord blir til handling.

«Som svarte amerikanere, profesjonelle manusforfattere, medlemmer av Writers Guild of America West (WGAW) Committee of Black Writers (CBW), sørger vi, og vi er sinte, og vi vil ikke lenger beklage, men kreve strukturell forandring», heter det i brevet.

For protestene til dagens unge, og demonstrasjonsbølgene som feier over USA, vil ikke avta i styrke før reel forandring finner sted, tror mange nå.

Også Jonnetta, som plutselig fikk demonstrantene rett utenfor stuevinduet i juni.

Demonstranter

Demonstranter i Jonnetta Suttons nabolag i Los Angeles.

Foto: Jonnetta Sutton

Da demonstrantene dukket opp i nabolaget

– Jeg satt og så på nyhetene, da jeg så hvor de gikk og tenkte «oh my God»! De er på vei ned mitt nabolag. Jeg kan sitte her på sofaen og se på, eller gå ut og undersøke hvorfor de egentlig protesterer, forteller Jonnetta Sutton.

I Los Angeles hadde Jonnetta jobbet hjemmefra i ukevis på grunn av korona da folk strømmet ut i gatene.

Nå tok hun også på seg joggeskoene.

– Jeg tror George Floyds død ble en vekker for resten av Amerika. Og når jeg sier resten av Amerika så mener jeg hvite amerikanere, for det afrikansk-amerikanske samfunnet er meget klar over den pågående offentlige brutaliteten, politivolden, sier Jonnetta.

Ute på gaten ventet hun til demonstrantene dukket opp og fulgte dem et stykke nedover gaten for en prat.

Demonstrasjon Los Angeles 2013

Politiet forsøker å stanse demonstrantene på motorveien i Los Angeles 14. juli 2013, som protesterer mot at George Zimmerman ble frifunnet for drapet på Trayvon Martin i Florida.

Foto: ROBYN BECK

Vuggen til Black Lives Matter

Los Angeles er vuggen til organisasjonen Black Lives Matter (BLM).

Det var her Melina Abdullah og Patrisse Cullors gjorde emneknaggen til en bevegelse i 2013. Da hadde flere tusen personer demonstrert i LA, fordi George Zimmerman i Florida var blitt frifunnet for drapet på 17 år gamle Trayvon Martin.

For Los Angeles føyde opptøyene i 2013 seg inn i rekken av protester mot rasisme opp gjennom tidene, med Watts i 1965 og Rodney King i 1992 som de mest omfattende.

Det som ble annerledes i 2013, var at protestene resulterte i den første avdelingen av Black Lives Matter.

En organisasjonen som siden har vokst langt utover landegrensene.

I 2020 har de nå sentrale nøkkelpersoner med på laget. Fra Hollywood.

BLM LA

Michael B. Jordan, Kendrick Sampson og andre Hollywood-profiler under en demonstrasjon mot rasisme i Beverly Hills i juni. De deltok i støtte med Black Lives Matter.

Foto: Rich Fury / AFP

Med stjernene i ryggen

Da BLM igjen tok til gatene i juni, var det denne gangen med mektige støttespillere i ryggen. Stjerner i Hollywood som også har fått nok.

Skal rasisme bekjempes, må også film- og serieskapere ta inn over seg hva «generasjoner av systemisk rasisme» siden slavehandelen innebærer i praksis for vanlige folk, lyder oppfordringen.

Det gjør Hollywood best ved å øke rekrutteringen av minoriteter i bransjen, er rådet fra flere.

Black Lives Matter

Michell'e «Miss Shalae» Michaels poserer før en opptreden under en av demonstrasjonene mot rasisme i Los Angeles i juni.

Foto: Rodin Eckenroth / AFP

Vil stanse rasisme i sin levetid

Ute i gatene møtte Jonnetta først og fremst unge da demonstrasjonen nådde hennes nabolag i Los Angeles i sommer.

– De var unge og fulle av håp. De ønsker å stanse rasisme i løpet av sin levetid, fordi de ser at folk på deres egen alder blir drept av politiet uten at rettsvesenet holder de skyldige ansvarlige.

Sutton

Jonnetta Sutton er oppvokst i Chicago, men har bodd i Los Angeles i over 10 år.

Foto: Privat

Selv vokste Jonnetta opp før sosiale medier. Før et øyenvitne kunne varsle en hel verden med en mobilvideo.

I hennes barndom var det Rodney King i Los Angeles som ble vekkeren.

Å se hvordan den svarte amerikaneren ble banket opp av politiet var et sjokk for Jonnetta og mange med henne.

Rodney King

Rodney King tre dager etter at han ble banket av politiet i 1991. At et øyenvitne filmet hendelsen var sjelden kost på den tiden.

Foto: Scanpix

Skjult rasisme

– Rasismen var ikke åpenlys slik den er i dag, da jeg vokste opp, forklarer Jonnetta.

Den systemiske rasismen var velkjent for svarte amerikanere. Den kunne gjøre det vanskelig å få boliglån og å kjøpe eiendommer i ulike nabolag. Den kunne også spenne bena under tilgangen til gode skoler for barna.

Politiets brutalitet var derimot ikke noe Jonnetta og familier som hennes la merke til i hverdagen.

– Da jeg vokste opp var det ingen videoer som sirkulerte, så det isolerte oss på en måte fra politivolden som pågikk på 1980 og 1990-tallet, forklarer hun.

Trayvon Martin

17 år gamle Trayvon Martin ble i 2012 skutt og drept av George Zimmerman, som opererte som frivillig nabolagsvakt.

Foto: Allison Joyce

Politivold kun toppen av isfjellet

For dagens unge er listen lang. Eric Garner, Michael Brown, Tamir Rice, Walter Scott, Alton Sterling, Philando Castile osv.

Og for dagens unge er tålmodigheten slutt.

– Vi står på toppen av isfjellet, med systemisk rasisme som hele isfjellet. Det gjenstår en større samtale dersom vi skal bevege oss fremover som samfunn, der politireform kun er et vendepunkt, sier Jonnetta.

Hollywood er nødt til å reflektere dette, dersom de skal være relevante og ha tillit hos kommende generasjoner, varsler flere i bransjen.

Hollywood

Hollywood-skiltet er for mange selve symbolet på underholdningsindustrien i USA. Da det ble oppført i 1923 var det en reklame for Hollywoodland, et nytt, segregert boligstrøk der prisene innebar at det var ment for hvite.

Foto: APU GOMES

Formuegapet mellom svarte og hvite

Jonnetta trekker videre frem tilgang på utdanning, helsetjenester og et robust juridisk system som noen av områdene det må jobbes med.

Hun mener man også må ta HR40-lovforslaget på alvor.

Lovforslaget innebærer at man ser på hvordan verdiene slavene jobbet frem i sin tid, uten å nyte godt av det, har ført til en oppsiktsvekkende skjev fordeling i USA. Med HR40 ønsker man å finne en løsning for rettferdig utjevning.

Jonnetta viser til at den gjennomsnittlige formuen til en afrikansk-amerikansk familie er 17.000 dollar, mens den hos hvite er 171.000 dollar.

– For å komme videre i samtalen må vi se på hvordan vi kan utjevne gapet i velstand mellom svarte og hvite.

Det vil ta tid. Jonnetta forventer ikke forandring i morgen. Men hun ser at det nå er bevegelse innad i Hollywood. Og at hvite amerikanere også begynner å forstå, og bli aktive allierte i kampen mot systemisk rasisme.

Mahershala Ali og Reggie Yates

Mahershala Ali vant har vunnet Oscar for beste mannlige birolle i både «Moonlight» og «Green Book». Her under et intervju med den britiske dokumentaristen Reggie Yates.

Foto: Swan Films

En ny era i Hollywood?

Flere spør seg nå om en ny era er på trappene i Hollywood. En av dem er den britiske dokumentarfilmskaperen Reggie Yates.

I dokumentaren «Reggie Yates i Hollywood» møter han blant annet Oscar-vinneren Mahershala Ali og Lena Waithe.

De forteller om utfordringene i Hollywood for kunstnere som kommer fra ulike befolkningsgrupper og minoriteter, som svarte og lesbiske og homofile.

– Vi har først fått være mennesker det siste tiåret, spøker en i dokumentaren om hvordan svarte er blitt portrettert gjennom tidene i Hollywood.

Reggie Yates

Den britiske dokumentaristen Reggie Yates snakker om en «svart renessanse» i Hollywood. En afroamerikansk gjenfødelse. En revolusjon.

Foto: Swan Films

– Vi har sett alle tenkelige utgaver av hvithet i årevis, påpeker en annen.

Nå er det nyanser av svart som etterspørres. Nyanser av livet i et mangfoldig USA. Med populære serier som «Insecure» i spissen.

For selv om det går sakte, er det tydelig bevegelse. En utvikling som gjør Reggie Yates gira. For Jonnetta Sutton byr den på håp:

– Jeg tror vi er ved et vendepunkt.

Hei!

Har du innspill eller ideer til andre saker jeg burde skrive? Ta gjerne kontakt!

Jeg er journalist i NRK, og har blant annet fortalt historien om Mette Frederiksens vei til makten i Danmark. Om Omar Alshogres nye liv i Sverige, Hollywoods kamp mot rasisme og om Da Niclas og Magnus forsvant i Syria.