Lily og adin

Både Adins mor og Lilys far merker at barna tenker annerledes enn sine jevnaldrende som går på andre skoler.

Side om side på skole for fred

Lily er araber, Adin jødisk. Likevel går de i samme klasse. Hånd i hånd-skolen skal skape bedre forståelse i konflikten mellom israelere og palestinere.

Da skoleklokken ringer, gjør Lily Suidan og Adin Bardach noe som er helt uvanlig i samfunnet de lever i.

De går til klasserommet sammen.

Hun er araber, han jødisk. Likevel går de i samme klasse på fjerde trinn på Hånd i hånd-skolen i Jerusalem.

– Jeg liker at vi er jøder og arabere sammen. Vi leker sammen og alt er bra, sier Lily.

– Jeg liker at jeg kan få nye venner her, og ikke bare hebraisk-talende eller israelske venner, sier Adin.

Skolevei

Lily og Adin på vei til første time.

Foto: GEORGE KURIAN / NRK

Side om side

Det er svært spent i konflikten mellom palestinere og israelere for tiden, og mange kjenner ikke den andre som noe annet enn en fiende.

De to folkene har lite med hverandre å gjøre i hverdagen. Vanligvis går jødiske og arabiske barn på hver sine skole – og lever helt separerte liv.

På Hånd i hånd-skolene får arabiske og jødiske barn lære hverandre å kjenne som venner og klassekamerater. I klasserommet sitter barna side om side, uavhengig av religion, identitet og etnisitet. Undervisningene foregår på både hebraisk og arabisk.

Håpet er at det skal bidra til økt forståelse – og på sikt, mer fred.

– Over tid kan dette virkelig endre arabisk-jødiske relasjoner, sier Rebecca Bardach, Adins mor.

Hun har nettopp levert sønnen og datteren på skolen. Etter at Adin begynte her, ble hun så imponert at hun begynte å jobbe her selv. Nå er hun direktør for utvikling og strategi for Hånd i hånd-skolene, som det finnes seks av i Israel. Målet er å øke til 10-15 skoler.

Rebecca

– Over tid kan dette virkelig endre arabisk-jødiske relasjoner, sier Rebecca Bardach, Adins mor.

Foto: GEORGE KURIAN / NRK

– Jeg føler virkelig at vi har et stort valg her: Vi kan enten si at vi har en skjebne om konflikt som aldri vil ta slutt, og at vi kommer til å fortsette for alltid å krangle. Men hvis du ikke liker den ideen, da må du begynne å gjøre noe med det. Og det betyr å sette seg ned med hverandre, begynne å forstå hverandre og lære hverandre å kjenne, sier Bardach.

Tenker annerledes

Både Adins mor og Lilys far merker at barna tenker annerledes enn sine jevnaldrende som går på andre skoler.

For eksempel: Etter et angrep utført av en palestiner mot en bussjåfør i Tel Aviv, hadde Adin og søsteren overhørt at barnevakten sa negative kommentarer om arabere. Begge reagerte og sa til foreldrene at det gjorde dem ukomfortable.

– Da tenkte jeg: Det er derfor jeg sender dem hit. For når slike ting skjer, er det lett å la frykten ta overhånd og hate en hel gruppe. Isteden forstod de at dette er et individ som har gjort noe skadelig, men hele gruppen har ikke skyld i det, sier Bardach.

– Jeg sammenligner henne med hennes søskenbarn, som går på en utelukkende arabisk skole i Haifa. Personligheten hennes er mye sterkere. Selvtilliten hennes er mye høyere og hun har flere venner, sier Fadi Suidan, Lilys far.

Fadi

- Selvtilliten hennes er mye høyere og hun har flere venner, sier Fadi Suidan, Lilys far.

Foto: GEORGE KURIAN / NRK

– Mirakelet som skjer på denne skolen er at barn ser barn og ikke etnisitet eller noe annet. Det er det det gjør for oss. Og for meg, når noe går galt utenfor, er dette det tryggeste stedet jeg kan sende barna mine, fortsetter han.

Uenighet – men vennskap

Det finnes saker der Inbar Shaked Vardi (16) er uenig med sine arabiske venner og klassekamerater. Det finnes også saker der hun er uenig med sine jødiske venner.

– Vi lærer å lytte til andre, og å respektere deres meninger. Selv hvis vi ikke er enige med dem. Og vi lærer å være venner med folk som vi ikke nødvendigvis er enige med.

Hun har gått på Hånd i hånd-skolen helt siden første klasse; nå er hun snart ferdig. Drømmen er å bli menneskerettighetsadvokat.

16 år

Inbar Shaked Vardi (16) sier hun har lært å være venner med mennesker selv når hun ikke er enig med dem.

Foto: GEORGE KURIAN / NRK

Hun har venner på andre skoler og ser godt forskjellen.

– Jeg tror de ikke har opplevd å snakke med arabere. Og de kjenner ingen arabere. Dermed tror de ting om arabere som de er blitt fortalt, for de har aldri møtt dem. De har aldri hatt mulighet til å vite at de bare er folk som er som oss på mange måter.

Tre religioner

Utenfor klasserommet der Lily og Adin har tegnetime denne morgenen, står kommunikasjonskoordinator Noa Yammer.

– Jeg tror vi blir beriket når vi er sammen, sier hun.

Hun snur seg mot tre plakater laget av tredje og fjerdeklasse; alle markerer en høytid for de Abrahamittiske religionene. På plakatene er det skrevet hilsener på både hebraisk og arabisk.

Noa

– Jeg tror vi blir beriket når vi er sammen, sier Noa Yammer.

Foto: GEORGE KURIAN / NRK

– Det er ikke noen annen skole i Israel der du vil se plakater som markerer hannuka, jul og bursdagen til profeten Mohammed side om side, sier hun.

To historier

Samhold er riktignok ikke alltid lett, spesielt ikke når det involverer to folk med vidt forskjellige historiefortellinger om området de bor i. Det blir uunngåelig uenigheter. Det blir diskusjoner.

Klasserom

Undervisningen foregår på både arabisk og hebraisk.

Foto: GEORGE KURIAN / NRK

Historiefaget byr kanskje på de største utfordringene. Hvordan underviser man det som for israelere er uavhengighetsdagen, dagen staten Israel ble opprettet i 1948, men som for palestinere førte til det de kaller al Nakba, katastrofen?

– Hvordan underviser vi historie når det er veldig forskjellige oppfatninger av hva som skjedde her i 1948 eller i 1967? Hvordan underviser vi det slik at alle opplever at deres historie ses og får plass? sier Yammer.

På videregående har elevene en bok med det palestinske perspektivet på den ene siden, det israelske på den andre.

– Det vi forsøker er å få til kritisk tenkning. Og få elevene til å si: Jeg trenger ikke være enig med det, men jeg må lytte til denne historien og akseptere at den har sannhet i seg. (…) De lærer virkelig å se ting fra flere enn én side.

Angrepet

Den spente konflikten mellom israelere og palestinere utenfor klasserommet, merkes lite innenfor skoleporten.

Når volden øker, har skolen faktisk opplevd å få flere søkere. Men den er også selv blitt truet.

– Selvfølgelig er det utfordringer når vi skaper et helt nytt skolesystem. Vi utfordrer virkelig status quo, vi utfordrer separasjonen som eksisterer i samfunnet. Og med det kommer folk som er imot det vi gjør. Det finnes folk i samfunnet som er imot disse skolene og det vi står for, sier Yammer.

For to år siden ble skolen angrepet.

Angrep

To klasserom ble satt fyr på for to år siden. Men etterpå kom mange støtteerklæringer.

Foto: SCANPIX

– De snek seg inn midt på natten, de satte fyr på to av våre klasserom – klasserom for første klasse – og det var et forferdelig, veldig skremmende øyeblikk for oss.

Angriperne etterlot grafitter der det stod: «Død til arabere».

Men også i dette, kom samholdet.

– Mange av våre videregående-elever og -foreldre kom for å si: Hva kan vi gjøre for å hjelpe? Og neste morgen kom hundrevis av folk for å si: Vi støtter dere. Og vi vil at dere skal fortsette.