– Kvinner bør jobbe, ikke bli forsørget

– Kan jeg hjelpe dere med noe?

Maram Alateeg (25) går bort til to kvinner som akkurat er kommet inn i sminkebutikken. De ser etter pudder og ber Alateeg om råd. Hun tar dem med til sitt favorittmerke.

Alateeg har jobbet i sminkebutikken i bare to måneder, men har lang erfaring med sminke.

– Jeg elsker sminke. Alt med sminke elsker jeg, sier hun.

Det er hennes aller første jobb. På kjøpesenteret Hayat i den saudiarabiske hovedstaden Riyadh, der sminkebutikken ligger, var det for noen år siden bare menn som jobbet. I dag jobber stadig flere kvinner i mange av butikkene.

– Hvordan kan menn uten bakgrunnen og erfaringen hjelpe kunder? Det er nødvendig med kvinner her. En mann kan kanskje selge parfyme, men det er umulig at han selger sminke, sier Alateeg.

– Jeg mener at kvinner bør søke jobber og ikke vente på at noen skal forsørge henne. Hun bør jobbe for å oppnå målene sine.

«Verste land for kvinner»

Saudi-Arabia blir ofte kalt verdens verste land for kvinner.

Det er ikke uten grunn: Landet har en enorm vei å gå når det gjelder kvinners rettigheter. På Verdens økonomiske forums siste årlige likestillingsindeks ligger Saudi-Arabia rangert som 141 av 144 land.

Det er det eneste landet i verden der kvinner ikke får lov til å kjøre bil. En enda større utfordring for mange saudiarabiske kvinner er det såkalte vergesystemet. Det spesifiserer blant annet at kvinner trenger tillatelse fra et nært mannlig familiemedlem – som en ektefelle, far eller sønn – for å reise utenlands, gifte seg, eller for å slippe ut av fengsel når en straff er ferdig sonet.

«Vergesystemet er det største hinderet til å oppnå kvinners rettigheter i landet, den gjør i praksis kvinner til juridiske mindreårige uten mulighet til å ta viktige beslutninger for seg selv,» skriver menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch i en rapport.

Det har vært enkelte reformer i vergesystemet de siste årene, men praksisen er likevel utbredt. Ennå kan en kvinne oppleve i praksis å måtte trenge tillatelse for å få helsehjelp, leie bolig eller studere.

• Les også: Historisk flygning i Saudi-Arabia: Kvinnelig trio i cockpit

Endring

Drevet av økonomiske realiteter, skjer imidlertid en endring på bakkeplan, som ifølge noen analytikere kan føre til flere rettigheter og mer likestilling på sikt: Stadig flere kvinner kommer ut i arbeidslivet. I dag er 22 prosent av arbeidskraften kvinner – en sterk økning fra noen år tilbake – og myndighetene har som mål å øke det til 30 prosent innen 2030.

– Vergesystemet er knyttet til arbeidslivet. Hvis kvinner jobber i de nødvendige sektorene, vil hele vergesystemet over tid slutte å eksistere, for kvinner vil ikke trenge at menn går ut og gjør ting som å åpne en bankkonto, sier Khalid Alkhudair, grunnlegger av Glowork, et rekrutteringsfirma utelukkende for kvinner.

– Tidligere hadde bankene bare lokaler for menn, så en kvinne kunne ikke gå inn i banken. De kunne ikke åpne en konto, de kunne ikke gjøre noen ting. Men i dag er det banklokaler for kvinner, drevet av kvinner, slik at den bestemte vergeloven er forsvunnet.

Men meningene om dette er mer delte enn som så, sier Adam Coogle i Human Rights Watch. Han forsket på vergesystemet for fjorårets rapport fra organisasjonen.

– Det finnes et optimistisk og et pessimistisk syn. Det optimistiske er at (tidligere) Kong Abdullah visste at han kom til å miste støtte hvis han gikk for fort frem på kvinnefronten. Så i stedet for å avskaffe vergesystemet, åpnet han for kvinner i utdanning og arbeid, noe som på sikt ville legge det under press, sier Coogle.

– Det pessimistiske synet er at dette bare er et spill for å skape inntrykk av positiv fremgang, mens det egentlig er lite mer enn et PR-stunt.

I mellomtiden fortsetter saudiarabiske kvinnerettighetsaktivister sin modige kamp for flere rettigheter. I fjor høst ble et opprop underskrevet av over 14.000 saudiarabiske kvinner som krevde slutt på vergesystemet, overlevert myndighetene.

Samtidig har det vært en kampanje i sosiale medier under emneknaggen #IAmMyOwnGuardian – «Jeg er min egen verge». I et land der det blir slått hardt ned på kritikk, og der ytringsfriheten er svært liten, er kampanjene blitt beskrevet som banebrytende.

– Saudiarabiske kvinnerettighetsaktivister har klart å holde oppmerksomheten på temaet i mange år nå, og jeg tror de til slutt vil bevege dette fremover. Men det er også slik at kvinner i Saudi-Arabia står overfor de samme utfordringene som menn, som mangel på ytringsfrihet, mangel på politiske rettigheter, sier Coogle.

Rekrutterer kvinner

Entreprenøren Khalid Alkhudair startet Glowork i 2011, etter å ha sett hvordan søsteren slet på arbeidsmarkedet. Det var dette firmaet som hjalp Maram Alateeg inn i arbeidslivet, og fra sine San Fransisco-inspirerte lokaler i Riyadh har Alkhudair sett endringer på nært hold.

– For fem år siden var det bare 46.000 kvinner som jobbet i det private næringsliv. I dag er det over 560.000. Selv om det har vært tabubelagt, selv om det har vært motstand, har samfunnet endret seg raskt i takt med disse endringene, sier Alkhudair.

– Tidligere var det slik at kvinner ble uteksaminert fra universitetet og ble værende hjemme. Det var livet. Ambisjonen var å gifte seg. Nå er samfunnet endret. I dag vil kvinner bevise at de er kapable, at de er like gode som menn.

Det er hovedsakelig to ting som har gjort det mulig: Det ene er samfunnsreformer, delvis drevet av økonomiske realiteter. Med lavere global oljepris har myndighetene i det oljerike landet som mål å diversifisere økonomien. Det inkluderer flere kvinner i jobb.

– Loven om segregering er ikke så strikt som før. I dag kan kvinner jobbe på samme kontor som menn, så lenge de har sine private rom der de kan ta av abayaen og niqab hvis de vil, og at de har sine egne lunsjområder, egne bønnerom og egne bad, sier Alkhudair.

Det andre er økonomiske realiteter på familieplan. Flere husstander ser verdien av mer enn én inntekt – også i konservative familier som tidligere motsatte seg at kvinnen arbeidet.

– Det var en stor utfordring: Hvordan får man familiene til å akseptere at kvinnen arbeider?, spør Alkhudair.

– De økonomiske endringene vi har i kongeriket, bidrar til at folk sier: Vi vil at du skal jobbe, at du skal forstå pengers betydning, og at vi har inntekt fra flere kilder. Når folk nå bygger hjem, er det viktig for dem å ha den ekstra inntekten.

• Les også: «Rebelsk» kvinne delte bilde av seg selv uten hodeplagg – ble pågrepet

Mangler selvtillit

Det finnes likevel mange utfordringer for kvinner som vil i arbeid. Tillatelse fra familien i en kultur der kvinner tradisjonelt ikke har jobbet, er en av dem. En annen er transport til arbeidsstedet i et land der kvinner ikke får lov til å kjøre bil.

En tredje utfordring er manglende selvtillit – og manglende kunnskap om arbeidsmarkedet, sier Amaal al Fawaz, rekrutterer i Glowork.

– Jeg er stolt av å kunne hjelpe kvinner til å finne jobb, sier hun.

– Jeg fikk støtte av familien min, nå ønsker jeg å støtte andre til å finne muligheter. Men først forsøker vi å styrke selvtilliten deres, for vi ser at mange jenter ikke er så selvsikre i arbeidslivet. Vi gir dem også karriereveiledning, sier hun.

Selv har hun jobbet i fem år, og merker stor forskjell: Da hun begynte, var hun den eneste blant vennene som jobbet i privat sektor – alle andre jobbet på sykehus eller skoler, som er mer tradisjonelle arbeidssteder for kvinner i Saudi-Arabia. Nå jobber de fleste av vennene hennes i næringslivet.

– Men jeg håper på flere kvinner på de høyere nivåene, som ledere og mellomledere, sier hun.

Adam Coogle i Human Rights Watch sier imidlertid at kvinner kan ha store problemer med i det hele tatt å komme seg inn i arbeidslivet.

– En kvinne kan kanskje arbeide, men hun har store transportproblemer til jobb når hun ikke kan kjøre. Og hvis hennes mannlige verge ikke vil at hun skal jobbe, vil hun ha store problemer med å gjøre det, selv hvis hun ikke formelt trenger hans tillatelse. Staten kommer ikke til å hjelpe en kvinne hvis verge motsetter seg at hun jobber, sier Coogle.

Tolv år i arbeidslivet

Eman Rajab mangler øyensynlig ikke selvtillit. Hun har jobbet som programleder i TV i tolv år – og startet på en tid da det var få andre kvinner i bransjen. Det var ikke enkelt.

– For tolv år siden var det ikke akseptert å se en saudisk kvinne i mediene. Det var veldig få av oss fordi det var et nytt felt. Det var litt protest fra saudisk samfunn. Men over tid har samfunnet akseptert det og ser at kvinner kan jobbe i dette feltet som i andre, for de ser at journalister kan gjøre nytte ved å spre informasjon, sier hun.

For henne har det aldri vært aktuelt å gjøre noe annet.

– Jeg begynte i mediene fordi jeg har elsket det siden jeg var barn. Du kan nesten si at det har vært i blodet å begynne å jobbe i kringkasting.

Hun sitter i en sofa i et nybygget hus i en fasjonabel bydel i Riyadh. Det er her hun har spilt inn det nye programmet Beituna, «Vårt hjem», som går ukentlig på saudisk TV for tiden. Der tar hun opp alt som har betydning for familien og hjemmet: Det kan handle om matlaging, hvordan gjøre svømmebassenget i hagen trygt for barn, eller farene ved for mye TV-spilling. Alt er ispedd spennende gjester og eksperter i ulike felt.

Rajab er foregangskvinne også på et annet felt der reformer har ført til beskjedne, men like fullt nye muligheter: Hun var kandidat i det første lokalvalget i 2015, det første der kvinner kunne stemme og stille til valg. 18 kvinner ble valgt; Rajab var ikke blant dem. Kanskje vil hun stille til valg igjen om tre år.

– Eller kanskje vil jeg bruke erfaringen min til å gi råd til andre kvinner, sier hun.

Støttes av faren

Etter at hun begynte å jobbe, er Maram Alateeg blitt en opptatt kvinne. Hun setter pris på selvstendigheten, men vet at det ikke ville ha vært mulig hvis ikke hennes far oppmuntret henne til å jobbe.

Hun gleder hun seg til å gå på jobb hver dag og anbefaler det gjerne til venninner.

– Det er kjempebra for saudiske kvinner å arbeide.