Festing i Magaluf
Foto: Su Thet Mon / NRK

Partystedet som aldri dør

MAGALUF (NRK): Utagerende festing, skandaler og dop. Tusener av briter og skandinaver fester hardt i Magaluf hvert eneste år. Det rynkes på nesen, men bestemoren din kan ha skeiet ut her.

En bakfull ung brite i bar overkropp slikker intenst på en sylinderformet is mot to unge kvinner med kofferter som går forbi. Guttegjengen gapskratter.

Et første møte med Magaluf.

Byen er mest kjent for sin cirka 300 meter lange bargate som forvandles til en svær fyllefest når det bikker kveld.

Innkastere lokker med billig alkohol, gratis shots eller fri bar for 20 euro. Tilbudet gjelder så lenge kunden kan stå.

Det er unge fjes å se, og noen grupper har kommet hit for å drikke ut en kommende brud eller brudgom.

Her holder tatoveringssjappene åpent til 04 om morgenen for å sikre seg de mest impulsive kundene, eller de som har tapt et veddemål.

Dagene derpå er alltid en slagmark.

Britiske Danielle er lei av festlivet i Magaluf og lengter hjem til England.

På et utested midt i hovedbargaten, hvor de selger den samme spriten som de vasker bordene med, Rushkinoff, står en jente på 18 år og holder et fast grep rundt et brett med fargerike shotter.

Danielle fra London jobber som en såkalt shot-girl.

Jobben hennes er provisjonsbasert, det er opp til henne hvor mange shotglass hun selger. Akkurat nå blåser hun ut røyk i motsatt retning av skrålingen i gaten.

– Jeg er ferdig med dette stedet.

Danielle må selge minst 40 shots for å få utbetalt 1 euro per stk. Klarer hun ikke det, får hun 80 cent per shot av arbeidsgiveren. Hun kan gå hjem etter et ni-timersskift med mindre enn 11 euro.

På de timene må hun helst være blid, pågående og åpen. Det hjelper noen ganger å være full. På en god kveld tjener hun 70 euro, men hun strekker seg ikke like langt som kollegene for å selge.

– Noen av dem har ingen grenser for seg selv. De lar gutter beføle brystene deres eller kysse dem. Eller de lover å bli med dem hjem etter skiftet, sier Danielle.

Danielle sier hun har selvrespekt, hun ville aldri tillatt en mann å ta på henne bare for å selge shots. Hun føler hun har runda Magaluf nå, sett alt.

– Sex på gata, slåsskamper, folk som sitter og spyr, bevisstløse folk på asfalten. Ambulansen kommer forbi baren min hver kveld, politiet kommer forbi hver kveld. Jeg kan se solbrillemennene, «lookie-lookie-mennene» som gjør deals og selger dop på gata.

To sykebiler står parkert ved strandpromenaden, klare for potensielle pasienter. I 03-tiden går sjanglende par forbi, på vei mot solsengene på stranden.

Britene dominerer gatebildet. Det kryr av engelske og irske utesteder, english breakfast, chips og solbrente neser. Noen kan minne om deltakerne i den britiske realityserien Geordie Shore, som faktisk hadde TV-innspilling i Magaluf i juli.

Men nordmennene er også her, de roper bare ikke like høyt. En av dem skal tatovere et svært dragehode med yin og yang i på armen.

– Er du sikker?
– Ja, sier nordmannen.

Noen takker nei, andre sier ja. Lookie-lookie-mennene går i hatter med fjær, formet som en hanekam, og er på utkikk etter kjøpere av solbriller, klokker, men aller helst kjøpere av det dyreste, narkotika.

Det er synlig politi i gaten, men lookie-lookie-mennene får gå i fred.

En gåtur gjennom bargaten, fra den ene enden, innom en sidegate og til den andre, kan man bli spurt tre ganger etter å ha kastet et blikk mot solbrillene.

– Jeg har weed, speed, kokain. Hva vil du ha?
– Nei takk.
– Hva vil du ha? Weed? 25 euro.
– Nei, takk.
– Ok, 15 euro.

– Nei.

Når barene stenger klokken 04 kastes omtrent alle ut samtidig. Matvognene dukker opp i en fart. «Deals» med lookie-lookie-mennene er i gang.

Og det er kø utenfor tatoveringsjappene.

Her blir NRKs reporter tilbudt narkotika flere ganger i løpet av en kveld.

Dagtiden brukes til å døyve hodepinene etter netter med billig sprit.

Danielle har skrapet sammen nok shot-penger til en lunsj ute. Hun er grovere i målet i dag og øyenbrynene fra i går er vasket vekk. Med skjelven stemme forteller hun om det som skjedde natten før.

– I går var det en massiv slåsskamp litt lenger opp fra baren. En jente ble involvert. Hun blødde fra ansiktet. Nesen hennes var bare … Borte.

Hun bestiller en English breakfast. Tar seg en sigarett og fortsetter på første utpust.

– Jeg ble kvalm. Vi har så mange unge mennesker her som blir helt gale så fort de får i seg alkohol. Det er det Magaluf er for meg. Folk oppfører seg som dyr.

Masseslagskampen er en typisk hendelse som kunne blitt fanget opp av britiske eller andre internasjonale aviser. De siste tiårene har Magaluf vært kjent for å være et sted der unge mennesker mister hemninger.

Dette har ført til at myndighetene nylig fikk på plass strengere regler. Blant annet er det ikke lov til å drikke ute i gatene mellom klokken 22 og 08.

Men endringene ser ikke ut til å ha satt en demper på rølpingen. Magaluf er et sted de fleste «vanlige» turister holder seg unna.

Før dro nordmenn på såkalte «grisefester» i Spania. De norske turistene ble kjørt til gamle ærverdige gårder hvor man fikk drikke så mye vin man ville.

Solveig Kohagen (71) har vært på Mallorca utallige ganger. Nå er hun på ferie her igjen og tar seg en frokost i bedagelig tempo før hun ringer tilbake.

– Selv i 1974, da jeg besøkte øya for første gang, var Magaluf et sted som ungdommen reiste til for å feste. Det har alltid vært et sted for de som har lyst på et livlig natteliv, selv om det jo har blitt atskillig mye heftigere nå.

Solveig Kohagen

Solveig Kohagen husker Magaluf som et partysted på 70-tallet.

Foto: Privat

Hun jobbet i Saga Solreiser på 80-tallet, selskapet var det første norske reiseselskapet som i 1959 fraktet norske charterturister til Mallorca. Hun hadde sin første lammemiddag etterfulgt av fest på Magaluf i 1982.

Før dro de på såkalte «grisefester» og de norske turistene ble kjørt til gamle ærverdige gårder hvor man fikk drikke så mye vin man ville.

– Det er unorsk å si nei til gratis drikke, og man synes nok dette var veldig spennende.

Etterpå ble det ofte dans, og man dro videre til en stor bar som alle dro på i Magaluf.

– Det var også voksne folk som synes det var en spennende, ny måte å gå ut på. Det var nok av utskeielser, sier Kohagen.

Hun følger med på spanske nyheter og der kommer det stadig historier fra Magaluf. Hun sier festingen på Magaluf er en stor næringsvei for de lokale innbyggerne, men at ikke alle liker det.

– De synes nok ikke noe særlig om den type festingen som er der nå. De ser på de som skeier ut, og tenker at dette ikke er en helt grei måte å tilbringe Mallorca-ferien på. Øya har så mye mer å by på, sier Kohagen.

Ved strandpromenaden i Magaluf er det sen lunsjtid og flere har fått unna den første repareringsdrinken.

På en bitteliten restaurant som trofast forsyner lokale arbeidere med tradisjonelle småretter, har kioskeier Jose Sanchez Cobo lunsjpause. Restauranten ligner ikke på de andre tustmagnetene med overpriset mat, derfor går han alltid hit.

Han har en mening om hvorfor innbyggere har valgt å flytte vekk fra Magaluf sentrum.

– Det er ikke mulig å sove her når flere tusen ungdommer fester og skriker i gatene, sier Cobo.

Fastboende spanjoler i Magaluf har måttet flytte unna støy og bråk fra turister og følt seg presset bort på øya på grunn av vekst i antall turister.

Kiosken hans ligger opp en trapp fra tapasrestauranten og rett ved stranden. Her kan man kjøpe håndmalte krukker og tallerkener, kjoler, magasiner, snop og andre kioskvarer.

Men souvenirene står og støver. Det er alkohol og sigaretter kundene vil ha.

– Vi har fått flere turister hit, men færre som vil bruke penger. Turistene kjøper stort sett alkohol, sigaretter og kondomer, sier han.

Familien hans, som har drevet kiosken i over 30 år, har rett og slett sluttet å ta inn like mange souvenirer som før.

Bortsett fra t-skjortene med trykket «I love dicks» og «I love vagina», de selger bedre enn mye annet.

– Magaluf var tryggere. Familier kom hit og kunne rusle til stranden uten frykt for å bli frastjålet ting de la igjen, eller bli ranet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Jose i Magaluf

Kioskeier Jose Sanchez Cobo sier Magaluf ikke er like barnevennlig lenger. Mye har forandret seg på 30 år.

Foto: Su Thet Mon / NRK

Magaluf appellerer til spesielle tilreisende med all inclusive-tilbud, fest og fyll. Byen ønsker å tiltrekke seg reisende i alle aldre, inkludert ungdom som et særskilt segment.

En professor i kulturhistorie er nødt til å forklare hvorfor Magaluf har blitt en partyby og hvorfor byen fortsetter å tiltrekke ungdomsmassen.

Knut Hermundstad Aukrust sier stedet har en tiltrekningskraft på engelsk arbeiderklasse og nordisk ungdom på grunn av billig alkohol og partyliv 24 timer i døgnet. Magaluf-sirkuset kan sammenlignes med Hemsedal-syndromet, en effekt skapt av turistnæringen selv, sier han.

– Et vakkert naturskjønt sted, blir en magnet for utagerende ungdom. Turistnæringen finner ting som kan lokke dem til stedet, for selvsagt også å bruke penger der. En del av lokkemiddelet er partylivet, langt fra hverdagen og familiens kontroll.

Aukrust sier at det som egentlig skulle være en liten del av Magaluf, har tatt helt overhånd.

– Det er en klassisk konflikt hvor det er en spiral som drar nedover. Det er penger å tjene, men det har utartet seg på en slik måte at det lever sitt eget liv. Lokalbefolkningen reagerer voldsomt på det, men fylla har blitt en kulturarv, en institusjon som lever sitt eget liv, sier han.

For eksempel ramponering og overstadig beruselse gir stedene et dårlig rykte.

– Det endrer seg fra å være positive naturopplevelser og fantastiske omgivelser til å bli synonymt med ungdom på ville veier. Dette har skjedd i både Hemsedal og Magaluf, sier han.

I bargaten står seks gutter på en benk og gynger fram og tilbake mens de synger og ler. Noen jenter på en balkong tømmer plastikkglassene sine med søte drinker over dem.

Så hører man plutselig at glass knuses på asfalten. Gjengen på benken løser seg opp, men synger uanfektet videre.

Samtidig prøver en full fyr å komme seg ut av en situasjon med en prostituert. Hun er pågående, og tar et godt grep mellom beina hans. Han snøvler unnskyldende at han må hjem til kjæresten. Hun snur seg og dytter rumpa inntil ham i et siste forsøk.

Han der borte ser ut som han går en rolig søndagstur, med armen rundt en prostituert. De rusler vekk fra barene.

Det sies at de fleste som drar til Magaluf sjelden kommer tilbake. At det holder med én tur. De fleste her har fått for mye sol, for mye alkohol, for lite søvn og for lite vann.

I den kaotiske gaten er det stor sjanse for å skade seg, havne på sykehus eller utsettes for overgrep. Likevel fortsetter Magaluf å være en magnet for unge og vil ikke dø ut riktig ennå.

Men ungdomskulturen søker stadig nye steder og kan dukke opp på en annen idyllisk landsby på Mallorca.

Kanskje nær deg og din rolige strand.

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost