Kirken som har sett verdenshistorie

Tenk deg følgende: Du er en ung offiser, krigersk og full av ambisjoner. Du kommer fra en øy flere dagsreiser unna hovedstaden. Du har tatt over et land som har vært gjennom et blodig tiår med revolusjon og borgerkrig og nå har du ha planer om å ta over verden.

Du skal krones til keiser og skal markere at du også bestemmer over den katolske kirken. Hvor skal du la deg krone? Det mangler ikke kirker eller historiske steder i Frankrike.

For den 35-årige Napoléon Bonaparte falt valget på Notre-Dame.

Han tvang pave Pius VII til å være til stede.

Plasserte seg over paven

Da Napoléon selv var blitt kronet, tok han kronen som skulle til sin kone, Josefine, fra pavens hender og kronet henne selv til keiserinne.

Det hele ble foreviget i et av verdens mest berømte malerier.

Kunstneren, Jean-Louis David, lar ikke Notre-Dame som sådan spille noen hovedrolle. Maleriet fokuserer på handlingen, på Napoléon og hans kone. Noen detaljer er også endret og forskjønnet og kirken ble dekket til med tepper og tekstiler i gull og purpur. Det var kanskje ikke så rart.

Fornuftens tempel

I det foregående tiåret hadde nemlig kirken ikke vært noen kirke, men en del av den franske revolusjonens forsøk på å fjerne kristendommen og erstatte den med en ny religion.

Hodene på statuer av bibelske skikkelser var kappet av (de ble gjenfunnet i 1977) og kirken omdøpt til «Fornuftens tempel».

Den nye religionen fenget ikke noe særlig, og da det gikk nedover med det revolusjonære Frankrike, forfalt også bygget og området rundt. Plassen foran Notre-Dame var en latrine og søppel hadde hopet seg opp rundt bygget.

Det var da også et annet Paris Napoléon regjerte over enn det vi er vant til å se.

Den gang var Île de la Cité, øya i Seinen, som Notre-Dame ligger på, en fattig og folkelig bydel. Folk bodde trangt og husene lå tett innpå kirken, mer etter mønster fra middelalderen enn det store, luftige Paris vi kjenner fra i dag.

Kroning av engelsk konge

Det var på denne øya også romerne bygget bosettinger, og her de første kirkene ble bygget, et faktum heller ikke ukjent for vikingene som plyndret byen flere ganger på 800-tallet.

Det bygget vi nå kjenner som Notre-Dame ble påbegynt i 1163, i en tid preget av krig i Europa og korstog til Jerusalem (det tredje korstoget mot Jerusalem ble annonsert i Notre-Dame) og omkringliggende steder. Den skulle ikke stå ferdig før rundt 200 år senere.

Som sentrum i Paris, ble kirken sentral for datidens store politiske stridigheter, både internt i Frankrike og i hundreårskrigen mot engelskmennene. Det var her Henrik 6. ble kronet til engelsk konge.

Det er i Notre-Dame at Jean d`Arc fikk æren gjenopprettet etter at hun ble brent på bålet for hekseri.

Det var hennes mor som kjempet gjennom frifinnelsen av Jean d`Arc 25 år etter hennes død.

Notre-Dame er også stedet hvor Frankrike forsøkte seg på et politisk kompromiss i sin egen religionskrig mellom protestanter og katolikker, som endte i tragedie.

Blodbryllupet

Året var 1572. Frankrike herjes av et blodig oppgjør mellom landets protestanter og katolikker. Ugjerninger av det groveste slaget begås i det som var en kamp om tronen og en kamp om hva som var den rette troen.

Henrik av Navarra ledet et kongedømme i sør som var sentrum for de franske protestantene. Han var karismatisk og en dyktig kriger. For å bygge bro mellom de to kristne trosretningene og bli konge av hele Frankrike, giftet han seg med den i ettertid myteomspunnede Margrete av Valois, en katolikk.

Bryllupet fant sted i Notre-Dame.

Men i stedet for å bli en start på en forsoning, endte med en blodig bryllupsnatt og et av Frankrikes mørkeste kapittel, tatt rett ut av Game of Thrones.

For å feire bryllupet, samlet mange av Henriks følgesvenner og ledene protestanter, eller hugenotter som de blir kalt, seg i Paris. Dette var fiendtlig territorium i en overveldende katolsk by.

De fleste av dem overlevde ikke Paris-besøket og fra drapene på lederne, spredte det seg nedover og utover i byen. Katolske drapsgjenger jaktet på protestanter fra hus til hus og slaktet for fote. Så fortsatte det videre utover i landet og et sted mellom 5000 og 30 000 mennesker ble drept. Folkemord, ville vi kalt det i dag.

I Vatikanet ble det skutt salutter og utstedt minneplakater for å feire udåden.

Henrik selv overlevde massakren, kjent som Bartolomeusnatten, men det skulle gå ennå over 20 år før han ble konge av hele Frankrike og det ble han ikke uten å konvertere til katolisismen.

Etter lang krigføring, skjønte han at han aldri ville kunne ta over landet som protestant. Han gjorde katolikk av seg, etter sigende med de berømte ordene som for all tid senere står som et minnesmerke om realpolitisk kynisme: «Paris er vel verdt en messe.»

En av Paris mest prestisjefulle videregående skoler ligger nå rett i nærheten av kirken. Den har navnet han fikk som konge av Franrike: Henrik 4.

Skuddene mot de Gaulle

Senere, nærmere vår tid, skulle Notre-Dame bli et av stedene der Frankrike forsøkte å rense seg for et av sine andre historiske traumer, samarbeidet med Nazi-Tyskland.

Adolf Hitler besøkte aldri Notre-Dame. Han var mer opptatt av franske krigshistoriske monumenter.

Hitlers franske allierte skjønte imidlertid den symbolske betydningen av kirken. Det gjorde også mannen som gjenreiste landet, general Charles de Gaulle.

26. august 1944 var den første dagen byen var under kontroll av allierte soldater og de Gaulles Frie franske styrker. De marsjerte fra Triumfbuen til Notre-Dame hvor det skulle synges Te Deum. Den høyreiste de Gaulle gikk til fots sammen med sine soldater.

Utenfor Notre-Dame hadde det samlet seg en stor folkemengde. Idet de Gaulle var på vei inn i kirken begynte noen å skyte fra takene rundt. Mens folkene rundt ham instinktivt kastet seg mot bakken, ble de Gaulle stående og fortsatte inn i kirken.

Han overlevde attentatet og fortsatt er et mysterium hvem som skjøt. Det kan ha vært gjenværende tyske snikskyttere eller noen av de franske kollaboratørene som ønsket å ta livet av sin fiende og beseirer.

De mislyktes og med sin symbolske gest, viste de Gaulle ikke bare mot, men han tok også med seg det gamle kirkebygget inn i Frankrikes moderne historie.

Ringeren av Notre-Dame

Så sammenflettet kirken enn er med franske og europeisk historie: Den ville aldri vært like berømt hadde det ikke vært for en kunstner. Som 23-åring skrev forfatteren Victor Hugo en pamflett for å redde landets historiske bygninger.

Sju år etter gjør han et av disse byggene til hovedperson i romanen Notre-Dame de Paris, «Ringeren i Notre-Dame» i norsk oversettelse.

Historien om den pukkelryggede Quasimodos eventyr sammen med Esmeralda ble en kjempesuksess fra den ble publisert i 1831 og med det ble kirken en del av hele den europeiske populærkulturen og bevisstheten til vanlige folk.

Den var mer enn et bygg. Den rommet allerede drama, politisk historie og religion. Nå rommet den også en god eventyrhistorie.

Da det kulturelle hegemoniet flyttet seg fra Paris over Atlanteren og til USA, fulgte denne historien med og Disney-konsernet har nok sin del av æren for at 20 millioner turister årlig besøker den gamle kirken.

Kilder: Le Monde, Liberation, le Figaro, samt boka Notre Dame de Paris av Richard og Clara Winston, Wikipedia og SNL.