Norsk eksport av forsvarsmateriell øker

Rakettmotorer, våpensystemer og ammunisjon er blant Norges eksportprodukter. Vår lille størrelse til tross, er Norge verdens 10. største våpeneksportør. Reglene våre sier at vi ikke skal selge våpen til land i krig, men praksis er omdiskutert. Flere av partene i Jemen-konflikten fikk kjøpe lisensbelagt norsk utstyr i fjor. I år har UD avslått flere lignende søknader.

Til Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Qatar og Kuwait solgte vi militærutstyr for 139 millioner kroner i fjor. Det er mer enn en dobling fra året før, skriver Dagbladet.

Ifølge Utenriksdepartementet dreier det meste av eksporten til disse landene seg om såkalte flerbruksvarer, altså materiell som kan ha både sivil og militær bruk. Salg av for eksempel kommunikasjonsutstyr til militær sluttbruker, er lisenspliktig.

Skulderbåret bestselger

En av Nammos bestselgere er det skulderbårne våpensystemet M72. Det er et våpen soldater enkelt kan bære med seg og avfyre fra skulderen. Det har vært i bruk i årtier i mange konfliktområder i verden.

Det skyter ut en 66 mm panservernrakett som folder seg ut med seks små finner etter avfyring, før det finner sitt mål. Våpenet er opprinnelig amerikanskutviklet og har vært produsert i 40 år, men kommer i stadig oppgraderte versjoner. Det er i bruk i mange av Natos operasjoner.

Dette våpensystemet selges derimot ikke til de fire ovennevnte landene.

Omstridt våpeneksport

Våpeneksportmeldingen for 2015 som regjeringen oversendte til Stortinget i dag, viser at Norges eksport av våpen, ammunisjon og utstyr til militære formål endte på 2,4 milliarder. Det er et kraftig oppsving fra året før på nær 600 millioner (+ 32 prosent), men ligger under toppåret 2008.

Varegruppene «bomber, granater, torpedoer m.m.» og «patroner og deler» økte spesielt mye, viser tall fra SSB.

Den største norske våpenprodusenten er Nammo på Raufoss. De står for en stor del av den norske våpeneksporten, og leverer ammunisjon og raketter til både militære formål og til romfartsformål. Sissel Solum som er kommunikasjonssjef i Nammo mener oversikten fra SSB er misvisende.

– Vi produserer systemer for både sivile og militære formål, men vi lager ikke bomber og torpedoer, understreker hun.

Norge skal i henhold til regelverket for eksportkontroll ikke selge våpen til land i krig, der krig truer eller der det er borgerkrig.

Mads Harlem i Røde Kors mener regelverket må endres slik at det blir eksport til land som begår krigsforbrytelser blir forbudt.

– Røde Kors har vært tydelig hele veien på at Norge må respektere de forpliktelser vi har i Den internasjonale våpenhandelsavtalen. Vi er derfor imot at norske myndigheter tillater salg av våpen og ammunisjon til land som bruker disse til å begå brudd på folkeretten. Dersom dette skjer i Jemen, bryter Norge sine folkerettslige forpliktelser, sier Mads Harlem til NTB.

6500 drept i Jemen

I 2014 solgte Norge våpen og sivilt utstyr til Saudi-Arabia, Qatar, De forente arabiske emirater og Kuwait for 56 millioner kroner. Dette er land som deltar i krigen i Jemen gjennom en koalisjon ledet av nabolandet Saudi-Arabia. Tallene bygger på tollvesenets utførselsdeklarasjoner.

Borgerkrigen i Jemen brøt ut i 2015 og striden står mellom den jemenittiske regjeringen og en opprørshær kalt Houthi-militsen som er lojale mot den tidligere presidenten. Den saudiledede koalisjonen deltar i krigen på regjeringens side, og står bak en rekke flyangrep. Over 6500 mennesker er drept i krigen ifølge FN.

Ber om stans i alt våpensalg

SV ber regjeringen umiddelbart stanse alt våpeneksport til land som deltar i krigen i Jemen.

– Det er kanskje en av de verste humanitære situasjonene i verden nå. Det er en brutal krig der, og Norge skal ikke selge våpen til lands om deltar i krig, sier han.

Han vil be utenriksministeren om å avklare offentlig om dette fortsatt skjer.

– Hvis Norge selger våpen til land som Saudi-Arabia, Kuwait og Emiratene som deltar i krigen, så har vi ingen garantier for at våpnene ikke blir brukt i krigen.

SV har tatt til orde for at Stortinget skal få løpende får informasjon om våpensalg, slik at dette kan bli tema for debatt når det er aktuelt, i stedet for å få vite om det i ettertid.

– Men det aller viktigste nå er at Regjeringen avslutter salg av våpen og annet forsvarsmateriell til land som deltar i krigen i Jemen. Det er helt galt, og det strider med norsk tradisjon om at vi ikke selger våpen til land som er i krig, sier han.

UD avviser

Utenriksdepartementet som utsteder eksportlisensene for forsvarsmateriell som er underlagt restriksjoner, avviser påstandene fra Solhjell om at Norge selger våpen til krigførende parter.

– Her blander Solhjell kortene kraftig. Eksportkontrollmeldingen som er lagt fram, gjelder tall fra 2015. I 2016 har vi inntil videre bestemte å holde tilbake videre utførsler av ammunisjon som risikerte og bli brukt i Jemen i strid med humanitærretten. Dette som en «føre var»-linje fra norsk side. Der eksport etter grundige vurderinger ikke vurderes å være i strid med gjeldende retningslinjer, vil eksport fortsatt kunne tillates, sier statssekretær Tore Hattrem i UD til NRK.

UDs svar, land for land

Dette er Utenriksdepartmentets svar på anklagene om at Norge selger krigsmateriell til landene i Jemen-konflikten:

• Saudi-Arabia: Norge selger ikke våpen eller ammunisjon til Saudi-Arabia. Økningen i 2015 gjaldt eksport av såkalte flerbruksvarer, altså lisenspliktig sivilt utstyr. I 2015 er det gitt avslag på eksport til Saudi-Arabia. – Det er kun åpnet for eksport av B-materiell og sivilt utstyr til militær bruk.
• Emiratene: Her valgte utenriksdepartementet å inntil videre holde tilbake utførsler av ammunisjon som risikerte og bli brukt i Jemen i strid med humanitærretten. Dette som en «føre var»-linje fra norsk side.
• Egypt: Det er viktig å være klar over at det ikke eksporteres forsvarsmateriell til Egypt, og at vi har avslått slik eksport i 2015. Dette er snakk om sivilt utstyr til militær sluttbruk som ikke er egnet for intern undertrykking eller i strid med øvrige kriterier.
• Kuwait: Eksporten i 2015, gjaldt den «Ildledningsutstyr og tilhørende systemer og komponenter». Slikt salg er i tråd med gjeldende regelverk.

Hattrem peker også på at under stortingsbehandlingen i vår av eksportkontrollmeldingen for 2014, var det bred tilslutning til regjeringens politikk.

Han viser til at regjeringen har fulgt helt samme system som da SV satt åtte år i regjering. Eksportkontrollen og lisensieringen ligger i Utenriksdepartementet. Fremleggelsen av denne årlige meldingen og behandlingen i Stortinget en unik anledning for parlamentarisk innsyn, og som ikke er tilfelle i f.eks. Sverige og Storbritannia.

– Etter min mening gis det god informasjon om eksport av forsvarsmateriell, herunder både innvilgede lisenser og avslag på lisenser. Dette er en åpenhetslinje som vi vil videreføre. Videre så vil jeg understreke at eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer er legitimt så lenge den ikke rammes av regelverket, og således avslås, sier han.

Nato største kjøper

Norge forutsetter at militært utstyr ikke selges til krigførende parter utenfor Nato. Regelverket er nedfelt i eksportkontrolloven som sier at handel eller formidling av «strategiske varer og teknologi» til et annet ikke er lov uten særskilt tillatelse. Reglene gjelder både våpen, ammunisjon og såkalte flerbruksvarer, det vil si varer som kan ha både en militær og sivil anvendelse, for eksempel sambandsutstyr.

Rundt 70 prosent av norsk våpeneksport går til andre Nato-land. Kjøperen er som regel nasjonale myndigheter. I fjor solgte Norge utstyr til Nato-land for 1,6 milliarder kroner.

Eksporten varierer en del fra år til år ettersom hvilke våpenavtaler som blir inngått. USA er den største kjøperen. I fjor importerte landet våpen fra Norge for 855 millioner kroner. Polen og Nederland er også store kjøpere av norske våpen.

Økt salg til land utenfor Nato

Land utenfor Nato-samarbeidet importerte norske våpen for 776 millioner kroner i 2015. Dette beløpet er nær dobbelt så høyt som i 2014, men likevel mindre enn i 2012 da eksportverdien til disse landene var spesielt høy – på 1 milliard kroner. Brasil var største importør i 2015 og kjøpte norske våpen for 188 millioner kroner, mens Sveits og Sverige importerte for henholdsvis 124 og oppunder 97 millioner kroner.

Når det gjelder land i Midtøsten, sendte Norge militærutstyr og våpen til flere land, blant annet til De forente arabiske emirater (38 millioner) og Kuwait (16,3 millioner). Det ble registrert noe eksport til Qatar (641 000 kroner) og Saudi-Arabia (58 000 kroner).

En del av den norske eksporten er kommunikasjonsutstyr som både kan ha sivil og militær bruk.

Hattrem påpeker at det ikke er noe automatisk forbud mot salg sivilt utstyr (sambandsutstyr) til land som er i konflikter. Han sier at Utenriksdepartementet «utviser betydelig årvåkenhet» og gjør individuelle vurderinger av eksport til landene som deltar i intervensjonen i Jemen i tråd med Stortingets uttalte forutsetninger.

– Vi har ingen informasjon om at norsk utstyr har vært benyttet i Jemen i strid med humanitærretten, eller til å begå krigsforbrytelser, sier han.

Krever sluttbruker-dokumentasjon

Når en kontrakt er inngått, er det opp til UD å gi eksportlisens etter de reglene som til enhver tid gjelder. Listen over land som får kjøpt våpen og ammunisjon fra Norge, kan endres ved uro i det gitte marked, sier Solum.

– I tillegg må kjøpere utenfor Nato undertegne en sluttbrukererklæring, og opplysningene må kunne ettergås. For kjøpere innen Nato er det også krav om sluttbrukerdokumentasjon, understreker hun.

Solum understreker også at Nammo aldri har fått informasjon om at norske våpen er kommet på avveie.

– Våre kunder er hovedsakelig nasjonale myndigheter i Nato- og EU-land. Vi har til nå aldri fått noen signaler om at våre produkter er videresolgt.

– Forferdelig at vi bidrar til krig

Selv om norske myndigheter holder tett kontroll, er ikke Tuva Krogh Widskjold i Changemaker fornøyd:

– Vi synes det er hårreisende at vi eksporterer til regimene som er i krig med Jemen i utgangspunktet. Det er helt forferdelig at vi bidrar til krig, men vi eksporterer også til land der vi vet at myndighetene begår grove menneskerettighetsbrudd overfor egen befolkning, sier hun.

Hun mener Norge bør stoppe all eksport av krigsmateriell til Saudi-Arabia.

– Jeg synes det er rart når vi på den ene siden kritiserer Saudi-Arabia for å fengsle folk som jobber for ytringsfrihet, og på den andre siden velger å støtte dem med kommunikasjonsutstyr som styrker deres mulighet til å undertrykke egen befolkning. Her har Norge vært tvetydig, mener hun. Changemaker mener Norge ikke skal selge materiell til noen som bryter menneskerettighetene.

De norske eksportreglene skiller mellom A- og B-materiell, hvorav A er underlagt den strengeste kontrollen. I tillegg finnes varer som har både sivil og militære bruksmuligheter, såkalt strategiske varer.

Widskjold sier det er bra at salget av ammunisjon er stanset til Emiratene, men mener det er synd at det i 2015 ble åpnet for eksport av A-materiell til Oman.

Changemaker mener Stortinget bør få mer å si når det gjelder prosessen rundt norsk våpeneksport.

Norge ned fra 4. plass

Ifølge nyeste tall i Comtrade, FNs statistiske database for utenrikshandel, var Norge verdens 10. største våpeneksporterende land i 2014. Totalt sett ble det solgt våpen og ammunisjon for 12,7 milliarder dollar på verdensbasis det året.

Den norske andelen av verdens våpeneksport har falt siden 2008 da Norge var verdens 4. største våpeneksportør. USA er fortsatt størst og eksporterte i 2014 våpen for 5,4 milliarder dollar, noe som utgjør 43 prosent av alt våpensalg i verden.