NORTHKOREA-NUCLEAR

Den store leder følger med når Nord-Korea tester det som blir regnet som selve verstingen. Raketten KN-11 kan sendes opp fra ubåter og blir regnet som en troverdig trussel.

Foto: © KCNA KCNA / Reuters / Reuters

Nå har Kim et våpen som er virkelig farlig

Nord-Korea har omtrent tusen ballistiske missiler. Noen av dem er skikkelig vanskelige å oppdage.

KN-11 er missilet som analytikerne regner som selve verstingen. Det er et våpen som kan bli sendt opp fra en ubåt og kan derfor holdes helt skjult.

Nord-Korea sier de nå har klart å plassere en atombombe i spissen på denne raketten. En rakett som kan dukke opp hvor som helst.

Det amerikanske forsvaret opererer ut fra at de har greid det, men analytikerne er delt i synet. Mange av dem som mener de har kontroll på hvor Nord-Korea står teknologisk, regner med at dette med atombomben først vil komme om et år eller to.

Farlig, farlig

Raketten har en anslått rekkevidde på minst tusen kilometer. Sannsynligvis mye mer.

Det har blitt gjennomført minst en vellykket oppskytning av missilet fra ubåt. Det skjedde 24. august i år.

Det som er felles for alle de andre nordkoreanske missilene er at de vil bli skutt av gårde fra Nord-Korea. Det betyr at overvåkingsøyne og forsvarsraketter kan rettes inn mot landet.

Ingen kan være sikker på hvor KN-11 dukker opp. Den er derfor veldig vanskelig å forsvare seg mot. Eneste måten er å alltid vite hvor de nordkoreanske ubåtene befinner seg, noe som ikke nødvendigvis er lett.

Nordkoreansk rakettoppskyting.

Media i Sør-Korea bryr seg mye om missilet KN-11 som kan skytes opp fra ubåter. Dette er kanskje den største trusselen mot den sørkoreanske befolkningen.

Foto: JUNG YEON-JE / Afp

Peker nese mot amerikanerne

KN-11 har det nordkoreanske navnet Pukkesong. Det blir regnet som et ironisk pek mot amerikanerne.

Pukkesong, som er det koreanske navnet på Nordstjernen, altså Polaris, er en temmelig god kopi av det amerikanske våpensystemet Polaris.

Utviklingen av de nordkoreanske ballistiske missilene har foregått i flere tiår, og de har opparbeidet en kompetanse som få andre land har.

Solid teknologisk bakgrunn

Ballistiske missiler blir kalt ballistiske fordi drivstoffet blir brukt til å kaste dem opp i luften, og så beveger de seg som en stein etter det.

Det kan være nyttig å være klar over at det ikke er nordkoreanerne som har funnet på flere av navnene som kommer til å dukke opp i denne teksten. Det er det folkene i den amerikanske militære etterretningen som har gjort det.

Amerikanerne har gitt navn til nordkoreanske missiler ut fra hvor de først har blitt sett. Derfor er det våpensystemer der ute som bærer navnene til små landsbyer i nærheten av den nordkoreanske rakettbasen på østkysten.

Nordkoreanerne kaller nesten alle sine store raketter for Hwasong. Det er et temmelig maskulint navn. Det er deres navn på planeten Mars, det vil si i deres språk heter Mars brann-stjerne, men mytologien er mer eller mindre den samme.

For en grundig gjennomgang av forvirringen rundt navnene, så kan det anbefales å lese denne artikkelen fra armscontrolwonk.com.

Kim Jong-un

Kim Jong-un følger med under oppskytningen av en rakett. Det er vanligvis bare når oppskytninger er vellykkede det kommer slike bilder ut fra det lukkede landet.

Foto: KYODO / Reuters

Tysk teknologi

Teknologien stammer fra rakettprogrammet i Nazi-Tyskland som kulminerte i Aggregat-4, bedre kjent som V-2.

V-2 var verdens første ballistiske missil. Drivstoffet ble brukt opp i løpet av 65 sekunder men da hadde raketten en så voldsom hastighet, 5.760 kilometer i timen, at den gled videre oppover til en høyde av 88 kilometer. Våpenet ble skutt opp skrått, så etter at det nådde toppunktet beveget det videre gjennom atmosfæren. Det kunne nå mål opp til 320 kilometer unna oppskytningspunktet.

Vi vet langt mer om V-2 enn rakettene Nord-Korea bruker. Likevel har det kommet fram en del informasjon som er sikker, og en god del som er temmelig godt informert spekulasjon.

Under kan du lese om veien mot atomvåpenet KN-11

Hwasong-5

Hwasong-5 er den som ligner mest på den tyske V-2 i kapasitet. Den kan levere et stridshode på tusen kilogram til et mål 320 kilometer unna.

At den ligner på V-2 er egentlig ikke så rart, for den er en kopi av den russiske Scud-B som igjen er basert på den tyske raketten fra andre verdenskrig. Russerne tok mange rakettingeniører til fange på slutten av krigen.

Hvor Nord-Korea fikk tak i teknologien, det vil si eksemplarer av Scud-B, er ikke sikkert. Flere av de godt informerte kildene mener Egypt leverte dem til Nord-Korea på slutten av 1970-tallet som takk for støtten under Yom Kippur krigen mot Israel. En godt informert kilde er James Martin Center for Nonproliferation Studies.

Hwasong-6
Scud missile

Kopier av Hwasong-6 står utstilt på krigsmuseet i den sørkoreanske hovedstaden Seoul.

Foto: KIM KYUNG-HOON / REUTERS

Etter å ha eksportert eksemplarer av Hwasong-5 til Iran så landet kunne starte sitt eget rakettprogram, faset Nord-Korea ut sitt første ballistiske missil. Våpenet var ikke kraftig nok til å nå hele Sør-Korea, selv om ytelsen var økt litt i forhold til den originale Scud-B.

Hwasong-6 var svaret på Nord-Koreas behov. Missilet ble sannsynligvis operativt i 1990, og det hadde en rekkevidde på 500 kilometer. Nord-Korea hadde med dette våpenet noe som kunne treffe mål hvor som helst i Sør-Korea.

For å få det til, krympet nordkoreanerne og deres utenlandske hjelpere stridshodet ned til 770 kilogram og brukte en lettere type spesialstål de sannsynligvis fikk fra russerne.

Det de ikke kunne, var å nå Japan og de amerikanske militærbasene på øya Okinawa.

KCNA picture of the celebration of the 70th anniversary of the founding of the ruling Workers' Party of Korea

Mange av de ballistiske rakettene Nord-Korea har er gamle med kort rekkevidde og skal være relativt lette å forsvare seg mot med det planlagte rakettskjoldet i Sør-Korea.

Foto: KCNA / Reuters

No-dong

Nord-Korea startet et program på slutten av 1980-tallet som skulle gi dem et våpen som var en troverdig trussel mot Japan.

Nøkkelen i prosjektet var en oppskalering av Hwasong-6 og teknologisk hjelp fra utlandet. Akkurat hvem som hjalp dem, er ikke sikkert, men det blir av flere kilder antydet at russiske missil-ingeniører reiste til Nord-Korea da Sovjetunionen kollapset. Globalsecurity.org har mer om dette.

Det er lett å bli forvirret i forbindelse med No-dong, for den går også under navnet Rodong. Det spiller egentlig ingen rolle, fordi No-dong er et av navnene amerikanerne har funnet på.

NKOREA-MILITARY-SPACE-SATELLITE

Oppskytning av Unha. Romraketten er basert på missilet Taepodong. Den omstendige prosessen med å gjøre den klar til oppskytning betyr at den ikke er et brukbart våpen.

Foto: KCNA VIA KNS / Afp

Det er heller ikke kjent hvor mange No-dong Nord-Korea har. Anslagene spriker mellom 50 og 300.

Den nøyaktige rekkevidden er også ukjent, men ut fra størrelsen og data samlet inn da raketten ble testet, så må den være et sted mellom 900 og 1500 kilometer avhengig av hvor tungt stridshode den blir utstyrt med.

Rekkevidden er nok til å nå Japan og kan være nok til å nå Okinawa.

Taepodong

Taepodong 2 er den mest langtrekkende raketten nordkoreanerne har, men den regnes ikke som en troverdig trussel.

Den kan nå mål omtrent 10.000 kilometer unna, men prosessen med å gjøre den klar er så klundrete at den er veldig sårbar.

Teapodong 2, som er nok et amerikansk navn, er skutt opp bare en gang. Det forsøket skal ha endt i tårer etter bare 40 sekunder.

Det utviklingen av Taepodong har gitt nordkoreanerne, er grunnlaget for landets egen romrakett, Unha. En rakett de har brukt til å sende opp satellitter med.

Musudan

Dette er også et navn amerikanerne har funnet opp. Musudan er egentlig Hwasong-10.

Det er et missil basert på russisk teknologi, og russiske ingeniører skal ha vært involvert i utviklingen.

Musudan kan bli et effektivt våpen, men nordkoreanerne har hatt ikke så rent få problemer med å få til en vellykket test.

NKOREA-SKOREA-US-MILITARY-MISSILE-FILES

Musudan, eller Hwasong-10 i Pyongyang. Hvor mange slike raketter Nord-Korea har er ukjent. Anslagene spriker fra 16 til 200. Rakettene som ble fotografert under paraden i år, var sannsynligvis ikke ekte.

Foto: Ed Jones / Afp

22. juni i år skal de ha greid å gjennomføre en oppskytning, etter fire forsøk som endte dårlig. Musudan skal ha blitt testet to ganger til, senest 20. oktober, uten at det gikk bra.

Missilet har en anslått rekkevidde på 2500 til 4000 kilometer. Det er altså nok til å treffe Okinawa og kanskje Guam med et stridshode på omtrent tusen kilogram.

Musudan er både sårbar og ikke sårbar. Den blir transportert på mobile utskytningsramper og kan derfor holdes skjult inntil rett før oppskytning.

Utfordringen for Musudan er at den blir drevet av flytende drivstoff som må fylles på der den skal skytes opp. Med fulle tanker kan ikke missilet bli transportert.

Den er altså sårbar under drivstoffoppfyllingen.

NORTHKOREA-MISSILE/

Kim Jong UN ser på det som skal være varmeskjoldet til et ballistisk missil. For å ha et troverdig våpen som kan levere atomladninger fra stor avstand, må nyttelasten bli beskyttet av et slikt skjold.

Foto: KCNA / Reuters