«Maria» og familien hennes tok til tårene da filippinsk politi i gikk til aksjon i april. Til stede var også sosialarbeidere som roet ned situasjonen.
Foto: NBIMy sister 9 is here also
FILIPPINENE (NRK): I flere år har 16 år gamle «Maria» vært både skuespiller og regissør i nordmannens grusomme overgrepsteater.
Nettovergriper: – Hi
«Maria»: – U FUCK ME AND MY SISTER 9 IS HERE ALSO
Nettovergriper: ok, ntmu (journ.anm.: Nice to meet you)
Klokken har passert to natt til lørdag 2. april. Ute er det som alltid på Filippinene, varmt. Men inne på barnerommet durer klimaanlegget. Der sitter «Maria» og chatter med en mann fra Europa.
Foran seg har hun en PC, to høyttalere og et lite webkamera som enkelt kan flyttes. Til høyre for PC-en står en køyeseng, men ingen sover nå. Kvelden er ennå ung hos de europeiske kundene.
«Maria»: – HUN CAN U PRIVATE ME HERE NEED FOR PAY CLEARANCE PAY IN SCH9OOL.
16-åringen har full kontroll. Fra soverommet administrerer hun en Skype-konto med en lang kundeliste. Barna får 90 kroner i timen for å gjøre det mennene vil. «Maria» videreformidler mennenes krav til de nakne kroppene.
Fra denne PC-en chattet «Maria» med menn fra Europa, USA og Australia. PC-en var plassert i et av barnerommene og koblet til en mobil bredbåndsruter.
Foto: Kripos«Daddy» fra Norge
«Maria» og familien hennes lever et nærmest luksuriøst liv sammenlignet med hva de gjorde da broren hennes kom i kontakt med nordmannen for flere år siden.
«Daddy», som familien kaller ham, er en nordmann i midten av 60-årene.
– Så vidt jeg kan huske har vi kjent ham siden 2011, men jeg husker ikke eksakt datoen, sier « Maria» til NRK.
Da var «Maria» bare 11 år, og hun hadde på ingen måte på regien. Hun kan ikke huske å ha møtt ham selv, men det tok ikke lang tid før hun måtte kle av seg foran et webkamera, ifølge barnevernet i Manila.
Da var det hun som måtte opptre.
VIDEO: «Maria» (16) ble reddet ut fra leiligheten i april. En sosialarbeider har intervjuet henne for NRK.
Rop
«Maria» er den eldste av barna i huset. Nå er hun kanskje ikke like spennende lenger. Niesene, nevøen og alle nabobarna som ofte kommer innom, er derimot ettertraktet. Den yngste i huset er gutten. Han er bare 6 år.
Det er disse barna som vekker interessen hos mennene fra Europa, Australia og USA. «Maria» chatter med dem alle.
Natt til lørdag er det ikke «Daddy» som tar kontakt – slik han har gjort så mange ganger før fra leiligheten sin i Bergen.
Når han skriver, må barna holde seg til hans strenge regi. Hvis ikke roper han, og kommer med trusler, ifølge siktelsen.
«Maria» vet ikke hvorfor «Daddy» ikke har gitt lyd fra seg på lenge. Hun vet ikke at han sitter fengslet i Norge, siktet for nettovergrep mot 27 filippinske barn. «Maria» vet ikke at han er kriminell, og at han har innrømmer overgrep.
«Maria» sier hun er glad for å slippe truslene hans.
– Han truet med å spre en video på sosiale medier, og at noe forferdelig kom til å skje med oss hvis han gjorde det, sier «Maria».
Bodde i slummen
Internettforbindelsen på Filippinene er ikke kjent for å være god, men PC-en til «Maria» er koblet til et modem som henger i klimaanlegget i huset hennes. Huset ligger i den lille, stille byen General Trias, et par timers kjøretur sør for millionbyen Manila.
Det er i Manila – i bydelen Quiapo – Marias familie bodde før de flyttet til General Trias.
I Quiapo er det ikke vanlig å se utlendinger. De fleste turistene som reiser til Filippinene, forlater den støyete og kaotiske hovedstaden så fort som mulig.
Likevel vrimler det av folk som prøver å selge deg noe. Fisk fra den forurensende Pasig-elven eller frukt fra provinsene. Det er ingen skyskrapere i sikte, som i andre deler av Manila, bare gamle, slitte hus, overlatt til husokkupantene.
Mange må nøye seg med pappvegger og en blikkplate til tak.
Kampen for tilværelsen kan være tøff for mange filippinere. I øystaten er arbeidsledigheten høy. En av fem filippinere lever under fattigdomsgrensen på 1,25 dollar per dag.
Fattigdommen er særlig stor i provinsene, men de mange som søker lykken i Stor-Manila med sine 15 millioner innbyggere, sliter med også med å finne seg til rette. De som ikke har skole og utdannelse må ofte nøye seg med lite – for de aller fattigste er livet på gata eneste utvei – og i Quiapo må mange ta til takke med et skittent gatehjørne.
I Quiapo i Manila bodde familien til «Maria» før de fikk bedre råd og kunne flytte til General Trias. Fattigdommen er lett synlig i bydelen hvor mange husokkupanter har tatt over de slitte bygårdene.
Foto: Paal Wergeland / NRKPenger og gaver
Det er dette området familien flytter fra takket være den uføretrygdede nordmannens penger. Selv om han aldri skal ha vært hjemme hos familien i General Trias, betrakter de ham nærmest som et familiemedlem.
Ved hjelp av nordmannens bidrag skal «Marias» familie ha klart å flytte bort fra kaoset, og til huset i General Trias.
På veggen i stua henger et innrammet bilde av ham.
Familien kom i kontakt med nordmannen via «Marias» eldre bror. Men broren døde for ett år siden, og derfor for har ikke politiet kommet til bunns i hvordan de to ble kjent.
Intetanende
Mens «Maria» tilbyr niåringen på nett denne aprilnatten, vet ikke jenta at hun blir utnyttet av en kriminell. De voksne i huset har ikke fortalt barna at mennene som sitter i den andre enden er overgripere, og at de blir krenket.
Politiet fant flere overgrepsbilder og videoer på PC-en i soverommet. Barna måtte utføre seksuelle handlinger på hverandre.
Foto: NBIDet verken barna eller noen i huset vet er at politiet i Norge ble tipset om «Daddy» allerede sommeren 2015. Siden desember har norsk politi visst hva «Maria» og hennes familie holder på med.
Fra gaten har filippinsk politi lenge fulgt med på aktiviteten til og fra huset. I det «Maria» avtaler pris med kunden, er det tre uker til aksjonen.
Aksjonen
Klokken er omtrent 18 når filippinsk politi går til aksjon. Til stede er også ansatte fra Kripos, barnevernet og filippinsk presse. To TV-kanaler filmer alt som skjer. Familien er helt uforberedt. Barna gråter. «Marias» storesøster holder rundt dem. Bestemoren blir hysterisk og reagerer voldelig. Hun prøver å slå inntrengerne og roper etter dem.
Men sosialarbeiderne som er med klarer å roe dem ned og får etter hvert kontroll over situasjonen.
Fortsatt forstår ikke barna hvorfor så mange fremmede har tatt seg inn i hjemmet deres, eller hvorfor samboerparet blir ført vekk av politiet. De er redde.
«Maria» er også redd.
– Det skjedde så fort. Jeg ble nervøs fordi jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre.
Dårlig samvittighet
«Maria» og fem andre barn blir tatt med til et barnehjem utenfor Manila. Der blir de tatt hånd om og fulgt opp av psykologer.
«Maria» har nå fått vite at «Daddy» sitter i varetekt, og at han er siktet for overgrep mot mange barn. En måned etter aksjonen har hun begynt å ta inn over seg det som har skjedd.
– Jeg er lei meg for det som har skjedd med meg og min familie. Jeg har dårlig samvittighet fordi andre uskyldige barn er innblandet
Du har dårlig samvittighet?
– Ja, for de barna som er innblandet.
Hva synes du om at nordmannen sitter i varetekt?
– Jeg kan si at jeg føler en befrielse for meg og min familie, angsten som vi har følt er borte.
Barnehjem
På barnehjemmet bruker de ansatte mye tid på å forklare barna at livet går videre selv om de har mistet sine nærmeste, og at livet fortsatt er fullt av muligheter.
«Maria» håper familien igjen skal være samlet.
– Hvis Gud gir meg mulighet håper jeg at vi kan klare utfordringene som vi gjennomgår nå. Jeg håper at jeg og min familie kan gjenforenes, og at alt kan bli som det var før, vanlig og fritt, uten frykt og angst.
– Og jeg håper det kan komme en tid for at jeg kan gå på skole. Det samme ønsker jeg for mine nieser og nevøer, sier hun.
Nå som foreldrene er i fengsel, vurderer barnevernet om det er andre i familien som er i stand til å ta seg av barna. Dersom de ikke finner noen, vil de lete etter mulige fosterfamilier.
Ifølge 66-åringens forsvarer, Gisle Didriksen, avviser hans klient at han skal ha truet «Maria». Didriksen sier pengeoverføringene fra Norge i all hovedsak gikk til å dekke utgifter familien hadde til bolig og utdanning.
Les også:
SEKS BARN: Bak denne porten hos Department of Social Welfare and Development i Manila bor «Maria» og de fem andre barna. «Maria» håper det igjen kommer en tid når hun og de andre barna kan gå på skole.
Foto: Paal Wergeland / NRK
