– Risikoen for å dø har aldri vært større

– Hit kommer ribbene når de har hentet mennesker opp av vannet. De som klarer å gå selv klatrer opp her og går inn.

Michael Pohlmenn fra Münster i Tyskland viser NRK rundt på redningsfartøyet «Ocean Viking» i Marseille.

23-åringen snakker flytende norsk etter et år som utvekslingselev på Ås i ungdomstiden, men det er ikke derfor han har mønstret på det norske skipet. Snart kaster det loss i Frankrike og setter kursen mot det sentrale Middelhavet for å bidra i redningsarbeidet til havs.

– Hvis det er noen som drukner, så ser man ikke bort.

Så enkelt er det, mener Michael Pohlmenn. Det har vist seg vanskeligere for EU.

Forsøket på å enes om en human, trygg og forsvarlig måte å møte migranter og flyktninger på, har ført til en intens debatt i Europa. I påvente av løsninger som monner sender nå organisasjonene SOS Mediterranée og Leger Uten Grenser sammen «Ocean Viking» til havområdet mellom Libya og Italia i håp om å redde liv.

Meldte seg til tjeneste

Michael Pohlmenn jobber som ambulansesjåfør hjemme i Tyskland.

– Jeg har tenkt en del over mine privilegier i det siste, sier han ettertenksomt, vel vitende om migrasjonsdebatten som splitter Europa.

Om bord på «Ocean Viking» blir han nå en del av dekkteamet gjennom organisasjonen SOS Mediterranée.

– Jeg tok kontakt med dem og ga beskjed om at jeg gjerne ville bidra dersom jeg kunne brukes til noe, forteller han.

Det kunne han. For nå haster det.

Risikoen doblet på ett år

Til tross for at antallet mennesker som forsøker å krysse det sentrale Middelhavet har gått ned, er risikoen for å miste livet på denne ruten doblet på kun ett år.

Det viser den nyeste statistikken fra FNs migrasjonsbyrå som har fått organisasjoner til å slå alarm. Igjen.

– Det har vært en nedgang i antallet mennesker som forsøker å ta seg over Middelhavet, og det har vært en nedgang i antall døde. Men det som skjer akkurat nå i det sentrale Middelhavet er at risikoen for å dø aldri har vært større. Så selv om det er færre som reiser, så har risikoen for å miste livet aldri vært så store som nå, sier François Thomas.

Stolt over å seile under norsk flagg

François Thomas ble president for franske SOS Mediterranée etter et langt yrkesliv innen shipping i Frankrike.

Organisasjonen ble opprettet under flyktningkatastrofen i 2015, finansieres gjennom private donasjoner, og har i dag filialer i Tyskland, Frankrike, Italia og Sveits.

De har tidligere samarbeidet med Leger uten grenser på skipet «Aquarius».

– Vi forventer å få ned tallet på døde i Middelhavet og vi forventer å overbevise europeiske politikere om at noe må gjøres, sier François Thomas, tydelig berørt av de siste tallene fra FN.

Å seile under norsk flagg med en norsk båt gjør den tidligere shipping-franskmannen svært stolt.

– Norge er en høyt respektert sjøfartsnasjon kjent for å leve opp til internasjonale lover og regler, sier François Thomas.

Advarer mot å redde båtflyktninger

Norges justisminister er derimot ikke like stolt over «Ocean Viking» som François Thomas. Snarere tvert imot.

Jøran Kallmyr (Frp) er bekymret for at private redningsaksjoner i Middelhavet kan lede til økt flyktningstrøm og gikk tidligere i sommer ut og advarte mot å reise.

– Det kan utløse at flere flyktninger velger å krysse havet enn de private noensinne kan redde, sa Kallmyr til NRK i juli.

SOS Mediterranée og Leger Uten Grenser sier det ikke finnes grunnlag for å trekke denne slutningen.

– Det finnes ingen fakta som viser at tilstedeværelsen av private organisasjoners søk- og redningsbåter er avgjørende for om folk reiser, sier Sam Turner, landansvarlig for Libya i Leger uten grenser.

Det tror heller ikke Sidia Samateh fra Gambia. Han ante ikke om det var noen redningsbåter på havet da han hoppet om bord i Libya. Han visste bare at det ikke var noe alternativ å bli.

Fullt i herberget

NRK møter Sidia Samateh fra Gambia et stykke unna havnen i Marseille. I bydelen Saint Just har han fått tak over hodet takket være frivillige i blant annet den lokale kirken og SOS Mediterranée.

Et gammelt bygg tilhørende kirken har siden desember i fjor fungert som midlertidig hjem for over 250 migranter.

På den korte tiden er 12 barn født her. Nå er det fullt.

Ville opprette «humanitær korridor»

Sidia Samateh brukte over et år på å komme seg fra Gambia til Libya, der han ble vitne til menneskets brutalitet og desperasjon.

Forhold som for et par år siden fikk EU til å forsøke å opprette en «humanitær korridor», i håp om å redde flyktninger og migranter fra umenneskelige forhold.

Under ekstreme forhold i Libya kjempet Sidia Samateh i flere måneder for å komme seg om bord i en båt. Da han til sist lyktes kom han seg til Frankrike via Italia.

– Jeg har sett mange dø. I libyske fengsler, i ørkenen og på havet, sier Sidia Samateh.

Han forlot Gambia som ung i håp om et bedre liv, forteller han til NRK. Som eldst i søskenflokken på tre ønsket han å hjelpe moren sin og skape et bedre liv for hele familien ved å bidra økonomisk fra Europa. Faren døde da han var 7 år, og de hadde ikke råd til videre skolegang for ham i Gambia.

– Kanskje med Guds hjelp kan jeg få gå på skole og få en jobb her, sier Sidia.

Han forstår først ikke spørsmålet da NRK spør ham om han tror at private redningsaksjoner i Middelhavet kan lede til økt flyktningstrøm. Når det går opp for ham hva justisministeren mener rister han på hodet.

– Å bli i Libya var ikke et alternativ, forteller han.

Det er det ikke for de fleste, mener han. Og det snakkes ikke lenger om en humanitær korridor til EU.

Da NRK tar kontakt med justisminister Jøran Kallmyr 4. august for en kommentar til organisasjonene og Sidia Samatehs utsagn, takker Jøran Kallmyr nei til å gi en kommentar.

1000 redningsvester om bord

Mannskapet om bord på «Ocean Viking» pumper opp en ribb på land før den lille gummibåten fraktes om bord i båten. På dekk ligger det sekker fulle av redningsvester. Det skal være om lag 1000 totalt.

Mannskapet på 31 personer forbereder seg på sterke inntrykk, forklarer Michael Pohlmenn.

I 2018 forsøkte 36.883 migranter å ta seg med båt fra Libya til Europa, ifølge IOM. 1111 av dem omkom.

I år er det registrert 9576 migranter. 579 av dem har mistet livet.

Det betyr at seks prosent av alle båtflyktningene langs den sentrale Middelhavsruten dør i forsøket.

– Om det er noen tall vi kan stole på når det gjelder migrasjon er det disse. Den generelle trenden er at færre flykter enn før, men at det blir farligere for dem som gjør det, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

I fjor omkom tre prosent av migrantene på denne ruten.

Norge avsluttet innsatsen

Containere på dekk er bygget om til ulike oppholdsrom, med blant annet bad og en klinikk slik at Michael Pohlmenn og helsearbeiderne fra Leger uten grenser kan bistå på best mulig vis om bord.

Norge deltok tidligere i redningsarbeidet i Middelhavet med tre skip, blant dem Siem Pilot. Siden sommeren 2014 avløste de hverandre i EUs grensepatruljering Frontex i Middelhavet og reddet mer enn 33.000 flyktninger i havsnød. Så var det stopp.

Fra 2018 ble det ikke satt av penger til dette redningsarbeidet i statsbudsjettet.

Samtidig tilspisset migrasjonsdebatten seg i EU, og etter valget i Italia våren 2018 ble ansvaret for koordineringen av redningsarbeidet til havs flyttet fra Roma til Libya.

Nær borgerkrig i Libya

At Libya nå herjes av noe nær en borgerkrig og at Italia har gjort det vanskeligere for migranter å slippe i land, oppgis som noen av grunnene til at flukten har blitt farligere.

I juli druknet trolig minst 150 mennesker utenfor kysten av Libya i det FN har kalt årets verste tragedie i Middelhavet.

Fiskere fortalte at vannet var fullt av døde da de kom frem til ulykkesstedet i grålysningen, og Røde Halvmåne skal ha gitt opp å telle likene som skyllet i land på den libyske kysten.

– Ruten fra Libya til Italia er den farligste. Den libyske kystvakten stanser og sender tilbake så mange de kan. De som kommer seg videre møter et strengere og strengere Italia. Og å bli sendt tilbake til et land i krig er ikke noe ålreit, sier Pål Nesse.

Tidligere i sommer ble dessuten 44 migranter drept i et luftangrep mot en interneringsleir i den østlige delen av Tripoli.

Tar ikke telefonen tross nødanrop

– Vi har dessverre sett at Libya ikke evner å koordinere redningsaksjonene til havs, sier Sam Turner som er landansvarlig for Libya i Leger uten grenser.

Da dette ansvaret lå i Roma foregikk det hele profesjonelt, basert på prinsippet om å redde liv, forklarer Turner.

– Den libyske kystvakten har gjennom en rekke dokumenterte hendelser vist at de ikke mestrer dette. Noen ganger har de rett og slett ikke svart på telefonen, sier Turner

Forståelse for Salvini

Italias nye regjering har heller ikke gjort situasjonen enklere for verken migranter på reise eller organisasjonene.

– Vi har ikke noe til overs for innvandringspolitikken til Italias visestatsminister Matteo Salvini. Men vi har derimot en viss forståelse for argumentet hans om at Italia har blitt stående alene i å ta imot båtflyktningene, sier Nesse på vegne av Flyktninghjelpen, og det synspunktet deler Leger uten grenser.

Frankrike og Tyskland har den siste tiden stått bak et forsøk på å få flere europeiske land til å være med å dele på byrden. Men bare åtte av EUs 28 medlemsland er foreløpig å anse som aktive deltakere, blir Frankrikes president Emmanuel Macron sitert på av Financial Times.

– Vi forventer at europeiske politikere klarer å løse denne situasjonen vi nå befinner oss i, for dette er ikke bare Malta og Italias ansvar. Det er alle europeiske land sitt, sier Frédéric Penard, som leder SOS Mediterranées operasjon på «Ocean Viking».

Tyske Michael Pohlmenn følger den politiske debatten tett, og nyhetene fra Libya. Til tross for motstanden og splittelsene i Europa var valget om å reise enkelt.

– Hvis det er noen som drukner så ser man ikke bort, da hjelper man, hvis man har mulighetene til det. Og det har vi, sier han til NRK før han fyker videre for å fortsette pakkingen til avreise.

Ocean Viking legger fra kai i Marseille om kort tid.