Livet i verdens mest forurensede by

Kanskje har han bare måneder igjen, før livet tar slutt. Puran Mal (56), en regnskapsfører med en forsiktig fremtoning, sitter på legekontoret til Arvind Kumar og sier han har slitt med å puste. Sønnen har tatt ham med til sykehus over hele byen i håp om å finne en lege med gode nyheter, men slike nyheter finnes ikke, realiteten er like klar som den er nedslående: Puran Mal har lungekreft med spredning.

– Røyker du? spør Arvind Kumar, lungekirurg ved Sir Ganga Ramsykehuset i Delhi.

– Nei, sier Puran Mal.

Arvind Kumar nikker, han ser det oftere og oftere. Lungekreftpasientene blir yngre, og stadig oftere er de ikke-røykere. Han reiser seg og legger hendene på Puran Mals nakke, der han oppdager en ny kul på nakken. Han henviser til flere tester, men Kumar er ganske sikker i sin sak:

– Uten behandling vil han kanskje leve i seks måneder til. Hvis vi behandler ham, kan vi kanskje legge til noen måneder, sier han.

– For 30 år siden, da jeg begynte, var 90 prosent av pasientene med lungekreft røykere. Bare 10 prosent var ikke-røykere. Nå er det 50-50. Det er et direkte og forferdelig resultat av forurensningen.

Syv millioner dødsfall

I løpet av året vil kanskje Puran Mal bli del av en dyster statistikk.

Over hele kloden blir luftkvaliteten, spesielt i byene, forverret. Det får store konsekvenser: Forurenset luft tar livet av anslagsvis syv millioner mennesker årlig globalt, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Sagt på andre måter: Det er hele Syria-krigen ganger 17, hvert eneste år. Eller 1,3 ganger Norges befolkning.

Aller verst er luften i Delhi, Puran Mals hjemby, som er klodens aller mest forurensede by, ifølge WHO. Foran Beijing, foran Kairo, byer kanskje mer kjent for sin skadelige luft.

Forurensningen kommer fra kjøretøyene, fra kullanlegg, fra industrielle utslipp og byggeaktivitet. Fra bønder som brenner dyrket mark utenfor byene, fra fattige som brenner kull eller søppel for å holde varmen i vinterkulden.

Resultatet er en giftig luft som på dårlige dager ligger som et lokk over byen; den blander seg med vintertåken og gjør sikten uklar. Den svir i øynene, irriterer halsen, gir hodepine og kvalme. Og den tar liv. Anslagene over dødsfall knyttet til forurensningen varierer, men de ligger gjerne på mellom 1,2 og 2 millioner indere i året. I tillegg øker forekomster av astma, bronkitt, slag, lungekreft og andre plager og sykdommer.

Yngre lungekreftpasienter

– Alle i Delhi er røykere, de røyker 10-40 sigaretter om dagen. Ikke nødvendigvis i form av sigaretter, men passiv røyking på grunn av luftforurensningen, sier lungekirurg Arvind Kumar.

– Jeg tror at i løpet av de neste 50 årene vil vi se en epidemi av lunge- og andre sykdommer i India på grunn av de umenneskelige nivåene av giftstoffer vi blir eksponert for. Og de skadelige konsekvensene er ikke bare i lungene, men i alle deler av kroppen, hjernen og andre organer.

I dag behandler han pasienter helt ned i 30-årene som ikke røyker, men som har dødelig lungekreft.

– Tidligere startet eksponeringen gjerne da folk var i 20-årene og begynte å røyke. I dag starter eksponeringen idet du blir født. Et barn født i Delhi i dag røyker tilsvarende 20 sigaretter på sin aller første levedag, for det er nivået av skadelige partikler i luften vår.

Hjemløse

På et fortau ved en rundkjøring ligger lille Aslam på mors fang. Han ble født for 27 dager siden til et liv som hjemløs, og hvis Kumars anslag stemmer, har de små lungene hans allerede vært eksponert for 540 sigaretter.

Søsknene Rashida (5) og Firoz (4) leker blant bilene mens mor Salma Begum veksler mellom å mate Aslam og tigge penger fra forbipasserende.

Delhis gater var aldri et lett sted å leve for en liten familie, men den siste tiden er det blitt verre, mener Salma Begum. Forurensningen gjør dem syke.

– Det er mange flere sykdommer nå for tiden. Noen får lungebetennelse, andre tuberkulose. Jeg merker at barna mine blir lettere syke. De får hoste og feber.

Som fattig, uutdannet og hjemløs har hun ingen vegger som kan stenge luften ute, og bare det å sitte der på fortauet, er helseskadelig for dem alle. De puster inn giftig luft mens de spiser mat fra plasttallerkener, de puster inn giftig luft mens de sover på matter på asfalten, de puster inn giftig luft mens hjertene slår, enn så lenge.

Denne dagen er PM2.5-partikler (en indikator på luftforurensning) i luften 375 mikrogram per kubikkmeter, hele 15 ganger det Verdens helseorganisasjon har satt som maksimalt akseptable døgngrense for skadelige partikler i luften (25 mikrogram per kubikkmeter). Hvis man legger årlig eksponering til grunn, er WHOs grense 10 mikrogram per kubikkmeter, og partiklene Aslam puster inn 37 ganger det de maksimalt bør.

Lille Aslam er kanskje mer utsatt enn de aller fleste, men han er ikke alene. 9 av 10 innbyggere i verden puster inn luft der nivået av skadelige partikler overgår WHOs grense, ifølge organisasjonen selv. Innbyggere i fattigere land er overrepresentert i statistikken, men dette gjelder også rike. Over hele verden blir luften vi puster verre, spesielt i byene.

Svarte lunger

Det var et eksperiment som skapte overskrifter verden rundt: En spesialbygget modell som skulle tilsvare pustende, menneskelige lunger ble i fjor høst hengt opp utenfor Sir Ganga Ram-sykehuset i Delhi, ute i luften som innbyggerne i storbyen puster inn.

Modellungene var i utgangspunktet hvite som kritt. Det varte ikke lenge.

– Til vår skrekk og overraskelse så vi at de begynte å skifte farge i løpet av 24 timer, sier Arvind Kumar, som bidro til eksperimentet.

– På dag 10 var de svarte. Og dette er den samme luften som millioner av mennesker i Delhi puster inn.

Kumar sitter på et kontor på sykehuset, mens lungene gradvis skifter farge på en dataskjerm bak ham. Lungemodellen utenfor sykehuset er tatt ned nå, men eksperimentet er foreviget i videoen som ble sett av millioner i sosiale og tradisjonelle medier. Men luften, den er akkurat like skadelig som før.

Påvirker alle

Luften er eksistensiell, og den påvirker alle. I Delhi installerer de rike luftrenseanlegg i hjem og biler. De som kan, beveger seg mindre ute og holder barna innendørs. Innbyggerne i storbyen klager over hodepine, kvalme, hoste, uren hud og sviende øyne når de går på gaten.

– Jeg merker det godt. Da jeg flyttet til Delhi for å studere, fikk jeg plutselig masse kviser. Det er vanskelig å puste. Jeg bruker denne masken. Den hjelper ikke så mye, men den er bedre enn ingenting, sier Himani Rai, en student som er ute og handler med en venninne i Delhis Connaught Place, og legger et svart munnbind over nese og munn.

– Jeg har ikke vært ute på en uke på grunn av luften. I dag er det helg, og jeg måtte gå ut. Jeg har vurdert å flytte ut av Delhi, til fjellene, der luften er frisk og det er lettere å puste, sier studenten Vikrand Mera.

– Luften er ikke bare forurenset, den er giftig nå for tiden. Det er vanskelig å puste. Når jeg hoster, er det svart som tjære, sier Lokesh Rana.

Tilbake til sykehus

I en sykeseng på Sir Ganga Ram-sykehuset sitter Jagbir Singh (62) og hoster. Lungene er svake, de klarer ikke å ta til seg tilstrekkelig oksygen på egen hånd, han er koplet til en maskin som skal hjelpe. Singh klarer bare så vidt å snakke, og når han gjør det, er stemmen hvesende og hul.

Like før jul opererte han ut en kreftfylt lunge. Operasjonen var vellykket, og Singh ble skrevet ut. To dager senere var han tilbake. Han ble skrevet ut på nytt. Igjen var han tilbake etter noen dager. Legene skylder på forurensningen i landsbyen utenfor Delhi.

– Forurensningen der er veldig høy, og det skadet meg, sier Singh og hoster.

– Jeg ble skrevet ut og dro hjem, men forurensningen gjorde meg syk, og bare to dager senere var jeg tilbake.

Lungekirurg Arvind Kumar er sikker i sin sak. Han ser konsekvensene av forurensningen hver eneste dag, i den lange køen av pasienter i sykehuskorridoren.

– Ingen vet hvor mye skade dette gjør, sier han, og stemmen blir intens og følelsesladet.

– Vi leger ser skadeomfanget hver eneste dag. Studier har vist at det dreper millioner. Folk må våkne opp til dette problemet. Ellers vil vi alle måtte betale en høy pris for det.