Livet etter bomben

Sebastian reiser seg fra legoklossene på gulvet og trekker ned persiennen foran vinduet.

Så fort det blir mørkt vil han stenge for innsyn. Det at ingen kan se inn, gir en følelse av trygghet.

Åtteåringens rom lå vegg i vegg med trappeoppgangen der bomben gikk av en novembernatt i fjor.

Rommet hans ble fylt med knust glass og betongbiter. Det var bare flaks at han ikke ble skadet.

I tiden etter bomben har Sebastian vært urolig, slitt med og sove og vært redd for å være alene.

– Det eneste stedet i rommet hvor det ikke var glassplinter var i sengen hans. Hadde den stått et annet sted i rommet, hadde han fått det over seg forteller pappa John Svensson.

Armene til den 34 år gamle bilmekanikeren er dekket av tatoveringer. Han skjelver lett på hendene når han snakker.

– Alt ble bare blåst innover, forteller John der han står ved inngangsdøra til den fire etasjers høye boligblokken i en av Malmös forsteder.

Det er første gang han forteller media om det som skjedde.

– Det var et kaos av forvridd stål, knust glass og betong. Inngangsdøren vår hang og slang. Alarmen ulte.

Gult kort

Trolig er det bare flaks at ingen ble drept av bomber i Sverige i 2019.

I løpet av året registrerte svensk politi 257 anmeldelser av sprengninger. Året før var tallet 162.

Bombene har rammet særlig i Sveriges største byer. Verst er situasjonen i Malmö.

– Det savner motstykke i et vestlig demokratisk land. Man må sammenlikne med land som har en lang historie med terror, sier Amir Rostami.

Han er kriminolog ved Instiutet för Framtidsstudier i Stockholm, og har forsket på Sveriges kriminelle gjenger i en årrekke.

– Det betyr ikke at det ikke sprenges i andre land. I andre land blir det også brukt håndgranater og hjemmelagde bomber. Men mengden av bomber, måten det sprenges på og kraften i sprengningene gjør Sverige unikt sier Rostami.

Sverige har lenge slitt med grov voldsbruk blant landets kriminelle gjenger. I fjor ble 42 personer skutt og drept med skytevåpen. Volden har stort sett rammet gjengmedlemmer, men med bombene havnet plutselig uskyldige sivile i faresonen.

Svenske myndigheter er fullstendig tatt på sengen av den voldsomme bombebruken, og vet ikke hvor alt sprengstoffet kommer fra.

– Gjengmedlemmer har fortalt meg at en bombe er som et gult kort i fotball. Det handler om å skremme, sende et budskap om hva som er i vente. Skyting er rødt kort. Da handler det om å drepe, sier Amir Rostami.

En sint farmor

I dagene etter at bomben smalt hadde John Svensson nok med å ta vare på seg selv og familien. Han orket ikke snakke om det som hadde hendt.

Men hans mor var for opprørt til å tie stille.

«Dere som sitter i Sveriges regjering. Hvordan kan dere sitte stille å la de kriminelle gjengene herje fritt!»

Slik startet Mona Schultz sitt harmdirrende innlegg på Facebook dagen etter at bomben rammet hennes sønn og barnebarn.

I et åpent brev til statsminister Stefan Löfven og Sveriges regjering tok hun et kraftig oppgjør med det hun mente var manglende handlekraft.

– Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte, men jeg var nødt til å rette dette innlegget til dem som har makt til å forandre. Jeg tenkte at hvis dette kan hende oss, da kan det hende hvem som helst sier Mona Schultz.

Facebook-innlegget ble snappet opp av alle de store mediene i Sverige, og fikk etter hvert en voldsom oppmerksomhet.

Noen dager senere ble Mona Schultz oppringt fra et skjult nummer.

– Jeg hadde ikke i min villeste fantasi kunnet forestille meg at jeg skulle få svar. Men statsminister Stefan Löfven ringte faktisk til meg.

Statsministeren lovet Mona at de kriminelle ikke skulle vinne, at den hensynsløse volden skulle bekjempes.

Men bombene går fortsatt av i Sverige, også etter at korona-pandemien rammet Sverige med full kraft. I starten av april ble en inngangsdør til en boligblokk i Malmö sprengt bort.

Spørsmålet om hvordan de kriminelle gjengene skal bekjempes har blitt en politisk dragkamp.

En altfor stor ladning

Når John Svensson lukker øynene og tenker tilbake, kan han fortsatt kjenne hvordan trykkbølgen traff kroppen. Hvordan det voldsomme drønnet skar gjennom mørket.

– Politiet har fortalt meg at det kan ha vært helt tilfeldig at vi ble rammet. Bomben kan ha vært plassert på feil sted.

Han husker sønnens skrik fra soverommet, og den tykke tåken av røyk og betongrester som fylte leiligheten.

– Det går bedre nå, sier åtteåringen.

– Mener du egentlig det, spør John Svensson undrende.

Nå har sønnen byttet rom med mamma og pappa. Han nektet rett og slett å gå inn der mer. Han ville absolutt ikke sove der. Sebastian har vært hos psykolog flere ganger etter den dramatiske hendelsen.

Selv har John Svensson ikke noe uoppgjort med noen. Ingen andre i familien hans heller.

Han har ikke oversikt over alle naboene, her flytter folk ut og inn. Så langt har han ikke hørt at noen skal ha vært truet.

Tryggheten er borte

Et lite hull i betongen utenfor døra er eneste spor etter bomben nå. Håndverkere har satt inn ny dør, murt opp igjen flisene på veggen. Platene i taket er tilbake, men fargen avslører at de er nye.

– Politiet har fortalt meg at bomben var kraftig. Den var overdimensjonert hvis målet bare var å skremme, sier John.

– Har du noen gang tenkt på hva som kunne ha skjedd – i verste fall?

– Ja, det har jeg. Det var flaks at det ikke gikk verre. Det var flaks at alle klarte seg, svarer John.

Han vet at mange rundt om i Sverige har det på samme måte som han. Alle de andre som også er rammet av bombene.

– Det finnes deler av verden der det er krig, Syria og Afghanistan og sånne steder. På sett og hvis forventer man at sånne ting kan skje i en krigssituasjon, men Sverige er ikke et land i krig. Denne situasjonen er helt katastrofal.

John Svensson vet fortsatt ikke hvorfor noen plasserte sprengladningen utenfor deres oppgang.

Han vet bare at livet er forandret. Tryggheten er borte.

– Når man ikke er trygg i sitt eget hjem, hvor er man trygg da?