Landskapsgartneren som ble frontsoldat

– Jeg tror jeg var uheldig. Det var bare jeg som ble skadet den dagen, sier Igor Filippov med et lite smil når jeg treffer ham på Metsjnikov-sykehuset i Dnipro, den store industribyen sørøst i Ukraina.

Han har på seg en grønn uniform med merket til bataljonen OUN på den ene armen. På brystet henger to medaljer som har fått for sin krigsinnsats.

– Jeg ble truffet tre steder. I kinnet, i den ene lungen like ved hjerte og i venstre skulder. Alt skjedde ved Peski like ved flyplassen i Donetsk sier Igor, som mer enn et år etter at han ble truffet fremdeles er sterkt preget av det som skjedde.

Sammen med samboer Katerina Margititsj fortsetter han likevel kampen, som frivillig bak fronten.

De frivilliges krig

Igor Filippov er typisk for mange av dem som har båret hovedbyrden i den kampen som ukrainske styrker har ført mot de prorussiske separatistene øst i landet.

Etter at provestlige krefter i februar 2014 tok makten etter opprøret på Maidan i den ukrainske hovedstaden Kiev og jaget den lovlig valgte presidenten Viktor Janukovitsj på flukt, tok prorussiske separatister kontrollen over administrasjonsbygninger øst i landet.

I tillegg sørget de, med hjelp fra det russiske militære, for at Krimhalvøya gjennom en tvilsom folkeavstemning ble overført til Russland.

En stund var det fare for at store deler av øst og sør-Ukraina skulle bli en del av et Novorossija, et området i Ukraina som selv den russiske presidenten Vladimir Putin definerte som en del av den russiske kultursfæren. Det var bare takket være innsatsen til hastig oppsatte avdelinger av frivillige det var mulig å slå tilbake separatistene, som fikk betydelig støtte fra selve Russland i form av frivillige og våpen.

• Les også: Den glemte krigen

Bataljon OUN

– Jeg følte at jeg ikke kunne sitte å se på TV at landet mitt holdt på å gå i oppløsning, sier Igor Filippov.

Han er født i en annen av de store industribyene i øst-Ukraina, Zaporizjia i 1962, og jobbet i mange år i utlandet som landskapsgartner, blant annet i Spania i 11 år.

Selv om både Zaporizjia og Dnipro er i hovedsak russiskspråklige industribyer øst i Ukraina, så har de også vært sterke støttepunkter for ukrainsk nasjonalisme.

– Jeg meldte meg for tjeneste i bataljonen OUN sier Igor Filippov, og i starten var jobben min å frakte forsyninger til soldatene som sloss ved fronten, og ta med sårede tilbake hit til sykehuset i Dnipro. Som alle som har deltatt i konflikten i Ukraina fikk også Igor sitt kallenavn. Han ble raskt bare kjent som Espanets, Spanjolen.

OUN, eller Organisasjonen av ukrainske nasjonalister, har røtter tilbake til kampen for ukrainsk selvstendighet på 1930-tallet. Men den har slitt med et frynsete rykter for lefling med de tyske nazistene under 2. verdenskrig. Deres leder Stepan Bandera ble likevel fengslet av tyskerne og ble likvidert av den sovjetiske etterretningstjenesten KGB i 1959.

Flashpoint Peski

Da konflikten i Ukraina gikk over i full krig sommeren 2014, lå den ukrainske hæren i praksis helt nede. Det var derfor takket være innsatsen til frivillige soldater i organisasjoner som OUN og Pravyj Sektor det var mulig å slå tilbake de prorussiske separatistene og deres russiske støttespillere.

– Jeg fikk etter hvert også en rolle som sanitetssoldat forteller Igor «Spanjolen» Filippov, som i løpet av det første året som frivillig reddet rundt 30 skadede ukrainske soldater fra kampsonen til behandling ved sykehus som det i Dnipro.

Mange ganger var det likevel for seint, og flere av hans soldater venner døde bokstavelig talt i hans armer.

På Metsjnikovsykehuset jobbet den gangen økonomen Katerina "Katja" Margititsj som frivillig. Snart ble hun og Igor et par. Et av mange som har funnet sammen i kampen for å forsvare Ukrainas selvstendighet.

Flere hundre frivillig har jobbet på dette sykehuset, både for å hjelpe skadede soldater med praktiske ting, men også for å skaffe medisiner og mat. I slutten av august 2014, da kampene ved fronten i Donbass var på sitt hardeste, strømmet det på med hundrevis av skadede til sykehuset i Dnipro, som selvfølgelig ikke var forberedt på at en slik situasjon.

Hør reportasje fra Metsjnikovsykehuset i Urix på lørdag:

Kommandoplass 18 i Peski

I 2015 gikk Igor Filippov over i de aktive soldatenes rekker og ble plassert på det som kalles kommandoplass 18 i den lille landsbyen Peski like ved flyplassen i Donetsk.

Dette er et av stedene langs den rundt 500 kilometer lange frontlinjen i Donbass der det i mer enn to har pågått en stillingskrig med hundrevis av døde og sårede på begge sider av frontlinjen. Ved Peski er det bare vel en halv kilometer mellom de stridende partene.

Og i slutten av august 2015 var det Igor Filippov sin tur å bli et offer i krigen.

– Jeg var likevel heldig og kom relativt raskt til behandling her på Metsjnikovsykehuset sier Igor.

Røntgenbildene som ble tatt viser da også at en av kulene holdt på å treffe hjertet, noe som etter all sannsynlighet hadde betydd døden. Da Igor Filippov ble fraktet med ambulanse og helikopter til sykehuset i Dnipro, hadde legene allerede betydelig erfaring med skuddskader, og det er nok også en medvirkende årsak til at han klarte seg såpass bra.

Her en video som er tatt like før Igor «Spanjolen» Filippov ble skadet under kamper ved Peski utenfor Donetsk:

Rehabilitering i Polen

Med Katja ved sin side har han likevel klart å trene seg opp igjen, blant annet takket være et rehabiliteringsopphold i Polen.

Polen har hele tiden støttet Ukraina i kampen mot de prorussiske separatistene og Russland, selv om de to landene har hatt et vanskelig forhold opp gjennom historien.

OUN, som altså Igor og Katja tilhører, er beskyldt for å ha deltatt aktivt i den såkalte Volyn-massakren i 1943, da tusenvis av polakker bosatt i det nåværende vest-Ukraina ble drept.

Men de siste tiårene har ukrainske og polske historikere jobbet med å gå gjennom vanskelige kapitler i den felles historien, samtidig som politikere fra begge land har bedt om unnskyldning for ugjerninger som er begått.

– I dag er jeg det som defineres som 2. grads invalid, sier Igor Filippov.

Noen nerver i den ene armen er revet over, så han blir neppe noen fullblods soldat igjen. Men han og Katja fortsetter likevel kampen mot separatistene på sin måte.

Se reportasje fra begge sider av frontlinjen i Ukraina her.

Fortsatt med i kampen

– Jeg er aktivt med i utdannelsen av nye frivillige til fronten sier Igor, som i hjembyen Zaporizjia nå i januar starter opp med korte kurs for frivillig som er villig til å tjenestegjøre i OUN-bataljonen ved fronten.

Den avdelingen som Igor Filippov tjenestegjorde i er nå flyttet fra Peski utenfor Donetsk til landsbyen Krimyskoje i Luhansk fylke lenger nord. Dette er også et av flashpointene ved frontlinjen med skyting daglig, til tross for at en ny våpenhvileavtale ble inngått 25. desember.

Urix hadde Ukraina som tema i sin sending 29. november 2016.

Igor og Katja brukte selv nyttårshelgen til å kjøre østover til fronten med forsyninger til soldatene. Fra Peski har de også tatt med seg tilbake til Dnipro en svart katt som Igor ble kjent med i den utbombede landsbyen.

– Jeg tror dessverre ikke denne konflikten er over med det første, sier Igor Filippov.

Ukraina er ennå ikke sterkt nok til å ta tilbake de tapte områdene i Donbass militært. Dessuten skal det bli vanskelig å få til en forsoning med separatistene når det har flytt så mye blod.

– Det kan ta lang tid å lege sårene fra det vi har vært gjennom. Det som har skjedd går videre fra mann til mann, kvinne til kvinne. Det kan mange tiår før vi kommer over dette sier han.