Her tar korona knekken på rasisme

Det var en dag i februar. Lærer Rossella Ascolese gjorde seg klar til en ny time. Hun var litt oppgitt. Mange av de kinesiske elevene hadde ganske enkelt sluttet å møte opp.

– Ja, vi ringte foreldrene. Den første uken trodde vi at de bare var hjemme eller hadde andre problemer. Etterpå la vi merke til at fem elever borte ble til seks. Deretter åtte. Så sluttet alle barna av kinesisk opprinnelse å komme, forteller hun.

Historien til Prato er en mikrohistorie om hvordan verden endrer seg.

Tekstilindustrien i byen har røtter tilbake til middelalderen og tiden da Toscana var blant de rikeste og mektigste regionene i Europa.

Pratos produsenter var kjent for tekstiler av høy kvalitet. Så fikk byen føle globaliseringens nålestikk.

Først i form av importert billig arbeidskraft. De første kineserne kom allerede på slutten av 1970-tallet. I løpet av 1990-tallet kom det mange.

Da koronaepidemien brøt ut i Wuhan i Kina var det en frykt for at Prato skulle bli et senter for et utbrudd i Italia. Rundt 2000 kinesere skulle tilbake etter å ha feiret kinesisk nyttår i Kina.

«Jeg er ikke et virus»

Kineserne i Prato kommer med få unntak fra Wenzhou sør for Shanghai. Wenzhou er en kystby over 100 mil fra Wuhan som ligger i innlandet, men for mange italienere kun en annen by i Kina på «W».

Miao Miao Huang startet bloggen «Jeg er ikke et virus» da epidemien begynte å spre seg.

Hun understreker at rasismen ikke gjaldt bare Prato, men hele Italia. Kineserne i Prato var redde. Skremt av rasismen og redde for viruset. Italienerne var også skremt. Redde for å bli rammet av epidemien.

Smitten i Italia fulgte ikke mønsteret som mange hadde designet på forhånd.

Den første smitten ble oppdaget i Roma. En kinesisk turist.

Det store utbruddet skjedde i Lombardia lenger nord. Kilden kan ha vært en tysk forretningsmann fra München som hadde vært i Kina litt før.

Men i Prato har smitten vært lav gjennom hele krisen. Hvorfor?

Da alvoret sank inn

Teresa Lin er født i Prato, har økonomiutdanning fra USA og snakker godt engelsk. Lin jobber i familiens bedrift som lager strikkemote for kvinner.

Hun forteller at den kinesiske befolkningen i Prato tok forholdsregler allerede i en tidlig fase av pandemien.

– De gikk frivillig i karantene da de kom tilbake fra Kina. De som var her bestemte seg for å unngå folkemengder. De holdt avstand og reduserte kontakten med andre. Spesielt med dem som kom tilbake fra Kina, sier Teresa Lin.

Hun er også en av to av kinesere som i forrige lokalvalg for første gang ble valgt inn i kommunestyret i Prato.

I intervjuet svarer hun på klingende italiensk.

Det kinesiske samfunnet i Prato gikk inn i selvvalgt karantene. De gjorde det flere uker før Italia stengte ned.

Alvoret sank inn i resten av byen da kineserne stengte fabrikkene sine.

– Kineserne her er kjent for å være hardtarbeidende. Da vi bestemte oss for å stenge og ba våre italienske ansatte om ikke å komme på jobb, forstod alle med en gang at situasjonen var alvorlig, sier Theresa Lin.

Folk hadde allerede fått meg seg hva som hadde skjedd i «China Town», hvor det ikke lenger var folk å se.

Resultatet har snudd det som i utgangspunktet var en følsom og vanskelig situasjon.

Prato ble ikke senteret for et utbrudd i Italia, som mange trodde byen skulle bli.

Etter hvert begynte noen av de stengte tekstilfabrikkene å åpne igjen. I stedet for klær laget de nå masker til helsearbeidere i Italia.

Andre importerte masker og smittevernutstyr fra Kina.

– Viruset vil lære oss noe

Luca Zhou kom til Prato som lær- og tekstilarbeider på begynnelsen av 1980-tallet, og leder i dag den globale kinesiske hjelpeorganisasjonen Ram Union i Italia.

De siste årene har han eksportert vin fra Italia til Kina. Under helsekrisen er vinbransjen nede og i stedet har han skiftet til å kjøpe og selge alkohol til desinfisering. Mye er betalt med donasjoner fra Kina.

Luca Zhou og flere andre i det kinesiske miljøet har delt ut både alko-gel og smittevernutstyr til de hardest rammede områdene i hele Toscana og i Italia.

Etter koronakrisen håper Luca Zhou at Prato-folk og kinesere vil gå sammen og diskutere hva man trenger å belyse i byen, hva som mangler, hva man må fokusere på.

Storpolitikk

Å leve sammen vil likevel ikke være bare enkelt fremover. Det er fremdeles spenninger og uløste problemer.

Et sterkere Kina gjør også at storpolitikk har begynt å spille en større rolle i Prato enn da innvandringen startet. Det har blitt tydeligere under koronaepidemien.

Luca Zhou forteller selv at hjelpeorganisasjonen har sterke bånd til kinesiske myndigheter og mange av innkjøpene er gjort gjennom donasjoner fra Kina.

Kina ønsker å fjerne stempelet de har fått som landet der viruset startet. Kinesiske myndigheter er veldig oppmerksomme på hva kineserne i Prato gjør.

Da den kinesiske nyttårsfeiringen ble avlyst skjedde det etter at det kinesiske utenriksdepartementet henvendte seg direkte til representanter for det kinesiske samfunnet i Prato. Det var mye som stod på spill, ikke bare for kineserne i Prato, men også for Kina.

Italia hadde ikke stengt ned ennå, men det var spent. Stemningen var nervøs. Kina mente en feiring vil ta seg dårlig ut. Det forteller Davide Finizio, den italienske sekretæren for det kinesiske buddhisttemplet i byen.

– Den kinesiske konsulen i Firenze ba oss om ikke å holde noen feiring av respekt for dem som døde i Kina, sier han.

Dermed ble det ingen dragedans eller storstilt feiring. De seks munkene fra Kina som holder til i tempelet gjorde som mange av de andre kineserne i Prato; gikk i karantene. Fremdeles går de ikke ut.

Migrantarbeidere

Lokalpolitikken er likevel mer betent enn storpolitikken. Selv fabrikkene som nå produserer masker i stedet for klær, ønsker ikke at vi skal filme i lokalene deres. Erfaringene med besøk fra TV-team er at politi og arbeidstilsyn kommer noen dager etter.

Ikke alle kinesere i Prato er her lovlig. Flere kommer som sesongarbeidere. Opp gjennom årene har det vært mange saker og kritikk av brudd på sikkerhets- og arbeidsbestemmelser.

Mange av dem som jobber i fabrikkene er migranter – både legale og illegale – fra Afrika og Midtøsten.

I 2013 døde syv arbeidere i en fabrikkbrann.

– Hvis vi sa at alt er løst, ville det vært løgn. Men det er riktig at denne situasjonen har fremmet integrering. Den har gitt noe ekstra, sier ordfører Matteo Biffoni

Kineserne var allerede respektert som hardtarbeidende. Nå har de vunnet byens takknemlighet for at de tok ansvar og for at de hjalp under helsekrisen.

– Vi bør ikke kaste bort denne muligheten. Vi har vist at vi har vært i stand til å beskytte byen. Vi kan også forbedre økonomien vår på en positiv måte, i stedet for å gjemme oss bort, sier ordføreren.

Frykt og rasisme

I dag er ett av seks barn i Prato av kinesiske opprinnelse. Det registrerte tallet på innbyggere med kinesisk opprinnelse er 30.000. Det reelle tallet kan være 50.000.

Korona-epidemien har endret Prato. Miao Miao Huang er lykkelig og lettet over at det ikke ble så ille og at innbyggerne i byen hennes ikke vendte seg mot folk med opprinnelse fra Kina.

– Jeg ønsket å styrke solidariteten, sunn fornuft og evnen til å kontrollere sin egen frykt. Rasisme er et forferdelig ord som jeg helst ønsker å slette. Det som ligger til grunn for det ordet tror jeg er frykt, sier Miao Miao Huang.

Nå, fire måneder etter at hun var et oppgitt vitne til at familier av kinesisk opprinnelse holdt barna sine hjemme fra skolen, ser lærer Rossella Ascolese at de hadde gode grunner.

– Jeg tror de hadde rett. De fikk informasjon fra Kina. De visste at situasjonen var veldig alvorlig og ikke ville ta slutt snart. De forstod at de trengte å beskytte seg fordi ingen visste når viruset ville komme til Italia, sier Rossella.

– Og ingen visste når det hele skulle være over.