Flagget til Cornwall

Cornwall i Sørvest-England har et eget flagg, med klare skandinaviske paralleller.

Foto: Johan E. Bull / NRK

Nasjonalisme, frykt og optimisme før brexit

Storbritannia rundt (NRK): En sint sjøormjeger, en EU-hater i EU-vennlige omgivelser og gryende nasjonalister er noen av dem NRK har møtt på en rundreise i det ikke fullt så forente Storbritannia før EU-forhandlingene starter.

Noen frykter brexit, andre gleder seg. NRK har besøkt små hjørner i alle de fire nasjonene som utgjør Storbritannia. England og Wales som stemte for utmeldelse, Skottland og Nord-Irland som stemte for å bli værende. Hva tenker folk der nå? Langt unna makten i både egne hovedsteder, og London der alt om EU bestemmes.

Fra åpen til kontrollert grense?

Det er stor usikkerhet om hva som kommer til å skje med grensen mellom Nord-Irland og republikken Irland. En grense som i dag bare er en strek på kartet. Du kan kjøre ut og inn av de to landene uten at noen så mye som hever et øyenbryn. Men kan det fortsette den dagen grensen er en EU-grense? Når det er et sett med tollregler i EU-landet Irland og et annet i utenforlandet Storbritannia?

Åpen grense til Irland fra Nord-Irland

Åpen grense over til Irland fra Nord-Irland. Eneste forskjell er at farten måles i kilometer og ikke i miles på den irske siden.

Foto: Johan E. Bull / NRK

Regjeringene i de to landene sier de vil fortsette ha en åpen grense. Om de kan det er en annen sak.

NRK besøker grenselandsbyen Belcoo, drøye to timers kjøring vestover fra den nordirske hovedstanden Belfast. Landsbyen ligger ved elv som også heter Belcoo.

På andre siden ligger irske Blacklion. En bro binder de to landsbyene – og de to landene – sammen. Da borgerkrigen herjet som verst på 1970-, 80- og 90-tallet ble flere sivile og militære drept av bomber og snikskyttere her. Den gangen var det grensekontroller på de fleste passeringer mellom nord og sør. Kommer dette nå tilbake?

Kevin Gallaghar fra Nord-Irland frykter grensekontroller til Irland etter brexit

Kevin Gallaghar i grensebyen Belcoo husker godt de lange grensekontrollene mellom Nord-Irland og republikken Irland. Han vil ikke ha dem tilbake.

Foto: Johan E. Bull / NRK

– Under «The Troubles» (konfliktårene, red.anm.) var det ille. Du ble stoppet mange ganger på vei til grensene. Alle veiene jeg pleide bruke den gangen ble enten ødelagt av bomber eller stengt av. Men siden har vi kunnet passere når vi vil, uten problemer, forteller Kevin Gallaghar som akkurat har vært innom landhandelen i Belcoo og handlet flere flasker med vann.

Han forteller at han verken er enig i brexit eller stemte for det, og tviler på at EU og Storbritannia klarer å bli enige om en fortsatt åpen grense.

En som ikke husker konfliktårene, og som fikk vokse opp i fredstid, er 23 år gamle Anthony Fergusson. Men både foreldre og besteforeldre har fortalt nok historier om fortiden til at han også frykter en reell grense mellom nord og sør. Likevel kan han ha vært med på å forårsake den. Han tilhører nemlig mindretallet i Nord-Irland som stemte for brexit.

Anthony Fergusson fra nord-irske Belcoo stemte for Brexit

Et mindretall i Nord-Irland ville ut av EU. 23-år gamle Anthony Fergusson var én av dem.

Foto: Johan E. Bull / NRK

– Jeg liker ikke EU-systemet og «regjeringen» der som ingen har valgt. De tar avgjørelser på dine vegne, og jeg liker ikke det som har skjedd i den irske republikken, Hellas, Portugal og så videre. Jeg tror mer på en nasjonalstat enn en regjering som ikke er valgt, sier han bestemt.

– Angrer du på at du stemte for brexit?

– Ikke et sekund, svarer han kjapt.

Før han legger til at har søkt om et irsk pass nå. Det vil trolig gjøre det lettere å reise med enn det britiske han har. Det irske er et EU-pass, det britiske vil etter hvert ikke være det.

Loch Ness i Skottland

Loch Ness – er Skottlands nest dypest innsjø med sine 230 meter. Mange tror det bor en sjøorm i dypet, mange tror brexit vil være dårlig for skottene.

Foto: Johan E. Bull / NRK

Uberørt sjøorm i nord

I likhet med Nord-Irland var også Skottland for videre EU-medlemskap. Her stemte mer enn 62 prosent for å bli værende, men Skottlands drøye fem millioner innbyggere ble få mot Englands 55 millioner.

Vi har reist til de grisgrendte områdene på østsiden av Loch Ness. De fleste turiststedene ligger nemlig på vestsiden. Flere vi møter er fortsatt hoderystende til resultatet av folkeavstemningen i fjor.

En av dem er Johan Cairns. Han og kona driver et lite hotell ved innsjøen som er berømt for sin sjøorm som stadig skal befinne seg i dypet et sted. Han håper det ikke blir vanskeligere for utenlandsturistene å få innreise etter brexit. Selv har de gjester fra flere europeiske land, Australia og USA.

Skotske John Cairns ønsket ikke Brexit

– Nytteløst å kjempe mot brexit nå, mener John Cairns. Han lever av turisme og håper de fortsetter å komme som før.

Foto: Johan E. Bull / NRK

Avgjørelsen er tatt, og vi kan ikke gjøre noe med det. Det er nytteløst å forsøke kjempe imot. Regjeringen har tatt en avgjørelse. Som vanlig må vi bare gå etter, sukker han.

Brexit har satt i gang en ny debatt om skotsk løsrivelse, men han har ikke tro på at det kommer til å skje. Han vil heller at Skottland bruker pengene sine på andre ting enn enda en folkeavstemning. De fleste er for urolige for konsekvensene uansett tror han.

Men det er en balansegang mellom oppgitthet over hva London bestemmer på vegne av skottene, og hvor langt behovet for trygghet om fremtiden stikker.

Lock Ness har to kjendiser, én som ingen egentlig har klart å ta et brukbart bilde av, og én som har viet livet sitt til å finne den sky sjøormen.

Steve Feltham er egentlig fra stikk motsatt side av landet, nemlig solfylte Dorset på den engelske sørkysten, men i snart 27 år har han holdt til en parkert bobil ved Lock Ness, omgitt av de kalde skotske fjellene. Han hyller skotsk uavhengighet.

– London kommer til å komme med masse løfter for å stanse oss fra å rive oss løs. Det gjorde de sist, men så fort støvet la seg, var det tilbake til det vanlige. Det er så åpenbart at Skottland ikke ønsket brexit, men England har flest folk, så nok en gang må vi gjøre som England vil, fnyser han.

Steve Feltham hater London for brexit

Sjøormjegeren Steve Feltham er opprinnelig engelsk, men er ihuga støttespiller for fortsatt EU-medlemskap og uavhengighet for Skottland.

Foto: Johan E. Bull / NRK

Han frykter for konsekvensene når alle EU-midlene forsvinner. Skottland har nytt godt av støtte til både veier, bygningsvern og annen infrastruktur.

– Så fordi brexit har skjedd, er det bare å vinke farvel til veioppgraderinger og vedlikehold. Alt vi har igjen er de lokale skatteinntektene, og de kommer ikke langt i de svære områdene her i høylandet i Skottland.

– Og hva blir konsekvensene for … eeh. Nessie?

– Nessie er det første individet folk kan navnet på i Skottland – så vi har iallfall det. Jeg tror ikke hun blir påvirket. Vi har i det minste romantikken, de majestetiske fjellene og storslåttheten her i høylandet. En dag får vi skikkelig uavhengighet også. Alt blir nok bra en dag, bare vi får kvittet oss med Westminster, buldrer den verdenskjente sjøormjegeren blant alle sine selvlagede sjøorm-suvenirer.

Caernarfon Castle i nord-Wales

Slottet Caeernarfon Castle ble bygget av den engelske kong Edvard I da han invaderte Wales i 1277. Siden har de landene vært en nasjon.

Foto: Johan E. Bull / NRK

Håper å lære uavhengighet av skottene

Wales hadde i likhet med England et flertall for å forlate EU.

17 av de 22 kretsene ville ut av EU. Fem ville bli.

Vi besøker en av de fem, nemlig Gwynedd og byen Caernarfon. Her har de fleste walisisk som sitt førstespråk, og det walisiske nasjonalistpartiet Plaid Cymru står sterkt.

De har valgplakater på nesten hver eneste lyktestolpe inn til byen, en by som omkranser det imponerende Caernarfon Castle. Et slott bygget av engelske kong Edward I etter erobringen av Wales i 1277.

En enorm huskelapp om at Wales ikke har vært selvstendig på over 700 år, selv om de når har sin egen selvstyreregjering lenger sør i Cardiff.

I en gågate ligger bokhandelen Palas Print, en gang hyllet som en av landets beste uavhengige bokhandlere. Butikken har én del med engelskspråklige bøker, og én med walisiske. Folk vi snakker med her, frykter som mange av skottene for enorme bortfall av midler når skilsmissen med EU er et fakum.

Jennifer Hanlon - walisisk nasjonalist og EU-tilhenger

Brexit var det siste Jennifer Hanlon ønsket seg, hun har alltid tenkt på seg som europeer – og lurer på om hun lenger kan det.

Foto: Johan E. Bull / NRK

– Jeg tror tiden vil vise hva som skjer. Jeg aner ikke, men jeg prøver å ikke være for negativ, sier tobarnsmoren Jennifer Hanlon. Før hun blir ganske negativ likevel:

– Vi kommer til å merke det på så mange områder. Menneskerettigheter, hvor mye kontroll får vi egentlig? Jeg føler meg som en europeer, det er slik jeg er oppdratt, så det er vilt å tenke på at vi ikke skal være det. Vi blir alene. Vi kommer til å ende opp på sidelinjen og glemt, sukker hun.

Flere vi snakker med trekker frem nettopp uavhengighet, og snakker misunnelig om Skottlands kamp for løsrivelse. Men i motsetning til det skotske nasjonalistpartiet, SNP, står ikke det walisiske nasjonalistpartiet Plaid Cymru så støtt i befolkningen her.

Fortsatt er det arbeiderpartiet Labour som er suverent størst, etterfulgt av de konservative. Så kommer nasjonalistpartiet. Men her oppe i det rurale Wales har de mange tilhengere.

Catrin Siriol - waliser som vil ha et uavhengig Wales

Walisisk og ikke britisk. Catrin Siriol drømmer om et selvstendig Wales etter brexit.

Foto: Johan E. Bull / NRK

– Hvis noen spør meg hvilken nasjonalitet jeg har, svarer jeg walisisk. Jeg har walisisk som førstespråk og snakker det flytende, forteller Catrin Siriol som gjerne ville lært av nasjonalistene i Skottland.

– Folk sier til meg at vi aldri vil klare oss alene. Kanskje har de et poeng, men skal vi bygge opp landet fra bunnen av, slik jeg føler vi må med Storbritannia nå, vil jeg mye heller gjøre det for Wales.

Brexit-tilhenger Christine Chard

Omkranset av alle godsakene i fudgebutikken sin, sier Christine Chard at hun ser frem til et liv utenfor EU. Hun tror ikke på dommedagsprofetiene.

Foto: Johan E. Bull / NRK

Gleder seg over brexit i solen

Fra gråværet og pessimismen som preget innbyggerne i Caernarfon, møter vi det totalt motsatte i ferieparadiset St. Ives i Cornwall, lengst sørvest i England. Stedet er kjent for sine lange sandstrender, varme badevann og mange soldager.

Cornwall er også kjent for å være den fattigste region i Storbritannia, regnet som fattigere enn flere østeuropeiske land, og har derfor fått EU-midler i årevis – de også. Men når det gjelder EU, er alle NRK møter opptatt av en eneste ting – komme seg ut!

Sandstrand i badebyen St. Ives i Cornwall

Strandidyll i Cornwall. Et idyllisk område, men Storbritannias fattigste region.

Foto: Johan E. Bull / NRK

– Jeg gleder meg. Jeg tror vi kan jobbe sammen om det, og tror ikke det blir noe problem overhodet, sier Christine Chard overbevisende.

Hun står blant velduftende, og ikke minst velsmakende varianter av fudge. En cornish fudge må vite. En slags myk karamell som er laget av kun lokale ingredienser. Hun er lokalpolitiker for de konservative og elsker statsminister Theresa May.

– Vi kommer til å miste mye økonomisk støtte fra EU, støtte som har vært bra for oss. Men det kommer mye penger til Cornwall fra turister, og de kommer til å fortsette å komme hit, sier hun optimistisk.

Pasitieselger Peter Lawrence,

Ingen grunn til å engste seg over brexit tror Peter Lawrence som selger tradisjonelle paier, eller pasties, fra Cornwall.

Foto: Johan E. Bull / NRK

Sammen med fudge er cornish pasties, små fylte paier, en populær eksportvare fra Cornwall. Peter Lawrence svetter over disken der han selger for harde livet i lunsjen. Han bekymrer seg heller ikke over en fremtid uten EU og EU-støtte.

– Dette er en stor mulighet! Jeg tror mange ser på det negative fremfor mulighetene som byr seg. Det er noen hindre vi må over, men jeg er positiv, sier han mens han selger en kjøttfylt pastie.

Han er en stolt cornishman, en identitet som er like viktig som å være engelsk. Det å være britisk nevner han ikke.

– Det som med walisere og skotter, vi har den keltiske arven her nede, og det gir oss et eget samhold, forklarer Lawrence.

Cornwall har til og med sitt eget flagg, det skandinavisk lignende St. Pirans, som henger mange steder her i St. Ives (se hovedbilde). Flere her nede mener Cornwall burde løsrive seg fra England på sikt, enkelte poengterer til og med at de ikke er engelske. Kun cornish.

Gibraltar flyplass

Gibraltar Lufthavn med "the rock" i bakgrunnen. Britisk oversjøisk territorium i over 300 år, til stor ergrelse for Spania.

Foto: Espen Aas / NRK

Brexit on the rock

Ikke noe sted i hele Storbritannia stemte flere for EU enn på Gibraltar – britisk oversjøisk territorium som det heter. En svært stein som sitter fast utenfor sydkysten av Spania. Britene tok kontroll over Gibraltar for over 300 år siden, men det har ikke Spania glemt. Det tilhører ingen av de fire nasjonene – men har sin eget demokratisk valgte lederskap.

De 30.000 innbyggerne vet godt at EU er en av årsakene til at spanjolene lar dem være i fred det meste av tiden. Unntatt når de bestemmer seg for å bruke ekstra god tid på grensekontrollen, slik at det tar alt fra to til åtte timer inn til Gibraltar fra den spanske siden.

Derfor stemte 96 prosent for fortsatt EU-medlemskap her i fjor.

Stan Belkevitz på Gibraltar frykter spansk overtakelse

Stan Belkevitz er redd for at spanjolene vil kreve Gibraltar tilbake, selv om britene har hatt herredømme over det lille området i over 300 år.

Foto: Johan E. Bull / NRK

– Frykten her, og på andre siden av grensen i La Linea, er at når det kommer til politikk handler det om kontrollen over Gibraltar, og det er den store saken. Det er det som bekymrer aller mest. Flertallet stemte mot brexit, sier Stan Belkevitz.

Han nyter en pint med dovent øl i en av de mange klassiske britiske pubene i gågaten på Gibraltar. Rundt ham gumles det fish & chips og konverseres på engelsk. Rett nord for dem går det i spansk og helt annen mat. To forskjellige verdener nærmest oppå hverandre

– De britiske politikerne må bane vei her. Skal de begynne å flagge Gibraltar som en politisk sak, eller har de tenkt å la oss fare? Vi må bare vente å se hva de forskjellige aktørene gjør, sukker Celina Victory, som sier hun har levd med usikkerheten om Spanias hensikter hele livet.

Gibraltars visesjefminister, Joseph Garcia, understreker overfor NRK at hvis det står mellom å forbli i EU som en del av Spania, eller forlate EU sammen med Storbritannia, så er de på vei til utgangen med en eneste gang.

Gibraltar er britisk.

Gibraltars visesjefminister, Joseph Garcia

Britisk tilhørighet er viktigere enn EU-medlemskap for visesjefministeren på Gibraltar, Joseph Garcia.

Foto: Johan E. Bull / NRK

Det ikke fullt så forente kongeriket

Etter å ha besøkt fire nasjoner og et oversjøisk territorium i Storbritannia er det liten tvil om at dersom Storbritannia var splittet før EU-avstemningen, så er de svært liten forent etterpå også.

Nasjonale og regionale identiteter tiltar i styrke, hatet mot hovedstaden og den politiske eliten likeså. Og hvorvidt brexit er godt eller dårlig er det fortsatt fullstendig motstridende oppfatninger om.

Hvis det britiske folk synes det har vært lenge å vente på konsekvensene av brexit til nå, så har de tøffe tider foran seg. Puslespillbrikkene som utgjør Storbritannia ser ikke til å passe så godt sammen for øyeblikket.

Union Jack i veikryss

Det britiske flagget Union Jack – symbolet for det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland. Forent i navnet iallfall.

Foto: Johan E. Bull / NRK