Velkommen til helvete

Det er ingen mennesker her lenger.

Normalt ville trafikken gått tett. Biler og busser fullastet med mennesker, lastebiler på vei til matbutikker og markedet. Vogntog med byggevarer.

Slik er det ikke lenger.

Nå er det ingen trafikk her, intet liv.

Bortsett fra et svakt vindsus og kurring fra en skogsdue er det helt stille. Vi er kommet til grenseområdet mellom Saudi-Arabia og Jemen. Den militære kortesjen vi er sammen med har stoppet på en motorvei inn mot byen Al-Khob. NRK er med offiserer fra den saudiarabiske grensestyrken. De vil vise frem de evakuerte områdene.

De aller fleste som levde her er blitt flyttet midlertidig til andre steder i Saudi-Arabia. Rakettene fra Jemen og houthi-bevegelsen ble for farlige. De tok liv.

I fire år har krigen rast i Jemen, på den andre siden av grensen. Store deler av landet er ødelagt. Flyktninghjelpen anslår at 19 millioner mennesker trenger humanitær hjelp. Det er nærmere 80 prosent av befolkningen.

Dette er historien om fire mennesker. De har alle, på hver sin måte, blitt berørt av krigen.

Dette er deres fortelling.

1. Barnekrigeren

Khalan er 12 år gammel og krigsveteran. Han sitter i et telt med en rifle i hendene. Med de små hendene viser han hvordan det skal tas ladegrep. Deretter legger han det store geværet opp mot skulderen. Khalan kniper det ene øyet sammen. Slik lærte han å sikte på fiendene.

Våpenet er stort og Khalan er liten, men 12-åringen greier det. Han har gjort det før.

– En liten lastebil kom til skolen vår og de sa at vi skulle bli med dem. Til hvor da, spurte vi. De sa vi måtte komme, vi skulle vi få skolesekker og sånne ting, forteller Khalan i et intervju med Associated Press.

Sammen med ti medelever ble Khalan kjørt vekk med lastebilen. Guttene fikk ingen nye skolesekker, men ble fraktet til en skolebygning i byen Sanaa. Det er hovedstaden i Jemen og kontrolleres av houthi-bevegelsen. Skolen fungerer som et militært hovedkvarter. Der fikk 12-åringen utdelt et våpen.

Noen timer senere, fortsatt i skoleuniformen, befant han seg i en militær treningsleir. Der ble det gitt opplæring i hvordan barna skulle skjule seg for de saudiarabiske flyene. Khalan lært også hvordan han skulle skyte og legge ut eksplosiver.

Han skulle bli soldat. En barnesoldat.

En måned senere ble han sendt til kampsonen.

– Det var fryktelig å se de døde, forteller Khalan.

12-åringen vil ikke fortelle mer, men han viser med hendene hva han så. De døde manglet hoder, armer og ben. Innvollene var presset ut av kroppene.

De minnene skal han bære med seg resten av livet.

Hentes på skolen og sendes hjem i en kiste

Journalister fra nyhetsbyrået Associated Press har møtt flere tidligere barnekrigere i Jemen. Noen av barna rømte fra houthi-militsen og kom seg i sikkerhet. De er nå ved et rehabiliteringssenter drevet av myndighetene lenger øst, i den regjeringskontrollerte delen av landet.

Barna ble brukt som vakter ved kontrollposter inn mot frontlinjene. Andre ble sendt ut sammen med bakkestyrker for å slåss mot regjeringssoldatene.

I frontstillingene ble de fortalt at de ikke måtte søke dekning under flyangrepene fra den saudiarabiske koalisjonen. Allah, deres gud, ville at de skulle skyte mot flyene, ble det sagt.

Kommandanten sa til barnesoldatene at de kjempet en hellig krig. De skulle slåss mot de kristne, mot USA, Israel og arabiske land som vil ta over de houthi-kontrollerte områdene i Jemen.

Lærere i de houthi-kontrollerte områdene kan fortelle hvordan barna ofte blir hentet på skolen for aldri mer komme tilbake. Foreldrene vet ingenting. Ungene sendes ut i krigen der mange blir drept.

Barnekrigerne fortalte til AP-journalistene at i flere tilfeller havnet brødrepar i de samme frontavdelingene. Flere hadde sett dem etter trefningene. Hjerteskjærende skrik kunne høres fra den ene gjenlevende som krabbet rundt blant lemlestede lik. De tørket blod av ansiktene og forsøkte å kjenne igjen broren de nettopp hadde vært sammen med.

Barnelikene ble deretter samlet opp, lagt i enkle kister og sendt hjem til familiene. De kalles martyrer.

Noen av barna forklarte journalistene fra AP hvordan de drepte sine fiender. Andre var med på å torturere fanger.

En av de yngste guttene hevdet han slo i hjel en bakbundet fange med en metallgjenstand.

En annen sa at han var med på å skyte regjeringssoldater som hadde overgitt seg.

Ifølge houthi-bevegelsens ledere har de rekruttert inn mer enn 18.000 barnesoldater siden de tok makten i deler av Jemen i 2014. Det oppgis ikke hvor mange som er drept.

Regjeringsstyrkene har også barn i sine væpnede styrker, men omfanget av rekrutteringen er mindre enn hos houthi-militsen.

2. Gutten som lekte

Waleed er åtte år gammel. Han har på seg blårutete skjorte og en vest. Gutten ser frisk ut på alle måter, men alt er ikke slik det skal. Det er noe med øynene hans.

– Det var blitt kveld da flyene kom med bombene, forteller Waleed.

Åtteåringen snakker med rolig og lav stemme. Det er nesten som om han forteller om en hverdagslig hendelse. Det er det på ett vis også for barna i Jemen, men flyangrepet Waleed forteller om var spesielt. Det var dagen da han selv ble rammet.

– Jeg besvimte. Så kom ambulansen og tok meg med til sykehuset, forteller Waleed.

Det var en rakett fra et kampfly som slo ned i gaten der Waleed og noen andre barn lekte. Den åtteårige gutten ble påført omfattende skader i ansiktet.

Åtteåringen fikk ingen splinter i kroppen, men ble likevel kastet over ende. Det var lufttrykket som skadet øynene hans.

Under intervjuet sitter Waleed med en liten stein i hånden og pirker på murveggen. Han heter ikke Waleed, men det er det moren vil han skal kalles.

Både hun og sønnen har fått fiktive navn. Det er representanter fra organisasjonen Redd Barna som har møtt dem. De har gitt intervjuet videre til nyhetsbyrået Reuters. Artikkelen er gjengitt i flere internasjonale medier, blant andre Africa News.

Mange av de drepte er barn

Dødstallene for Jemen er usikre. Store deler av landet er et katastrofeområde. Det er vanskelig å få en nøyaktig oversikt over drepte og sårede.

Tidligere har det vært anslått at krigshandlingene i Jemen har kostet 10.000 menneskeliv.

Nye vurderinger gjengitt i en rekke internasjonale medier, som britiske The Telegraph, tyder på at mer enn 70.000 menneskeliv er revet bort. Mange av dem er sivile.

Det er blant andre det britiske analysebyrået ACLED som står på bak de nye anslagene.

Ifølge FN er mange av de drepte barn. De fleste døde under flyangrep. Det er likevel ikke krigshandlingene som tar flest liv. Mangel på mat og medisiner er den største trusselen. .

FNs barnefond Unicef leverer jevnlig rapporter om det som skjer:

Dokumentasjonen levner ingen tvil. For barn er Jemen et helvete.

3. Styrkesjefen

Mohammed K. Aboudier er brigader og sjef for grensestyrken i det sørlige Saudi-Arabia. Han tar med NRK til grenseområdene inn mot Jemen. Noen hundre meter unna ligger den houthi-kontrollerte delen. Der borte er fienden han kjemper mot. På den andre siden av grensen ligger byene og de militære anleggene som angripes av saudiarabiske kampfly og helikoptre.

Saudi-Arabia leder en militærkoalisjon som kjemper mot houthi-bevegelsen sammen med Jemens regjeringsstyrker. Koalisjonen støttes av USA, Storbritannia og Frankrike.

Aboudier forteller om rakettangrepene fra houthi-militsen. 68 mennesker er blitt drept her de siste fire årene. Nå er alle de saudiarabiske grensebyene mot Jemen evakuert.

– Vi er et fredelig land og vi nekter å leve under houthi-terror. Saudi-Arabia kan ikke leve med at houthiene terroriserer vårt samfunn og ødelegger våre verdier. Det er rettferdig at de blir stoppet. Houthienes ideologi er ondskap, forteller Mohammed K. Aboudier.

Grensestyrkesjefen tar oss med gjennom forlatte landsbyer. Hjemmene står slik de gjorde den dagen alle måtte dra. Gardinene blafrer fra åpne vinduer. Flere hus har store skader etter rakettnedslag.

– De angriper våre kvinner og barn. Vi kan ikke leve i sikkerhet, det kan komme raketter når som helst, forteller Aboudier.

Han understreker at det er farlig å være her. Kjøretøyene må hele tiden være i bevegelse i de forlatte byene som ligger nærmest grensen.

Vi passerer flere kontrollposter, stridsvogner står utplassert og det er etablert artilleristillinger. NRK får ikke tillatelse til å fotografere noe av dette.

Sjefen for grensestyrken er klar over at det internasjonale samfunnets sympati ligger hos de sivile som utsettes for luftangrepene. Jagerflyene angriper nærmest daglig fra de saudiarabiske flybasene. De er den sterke parten.

Føler sorg

Brigaderen sier at han føler sorg når barn inne i Jemen blir drept, men mener at den arabiske koalisjonen ikke kan lastes for det. Sammen med de øvrige saudiarabiske offiserene i følget mener han det er slik motparten ønsker det.

Det er houthiene selv som har skapt sin tragedie, blir det sagt fra den arabiske militæralliansen.

De har fremprovosert verdens største humanitære krise for å få sympati, hevdes det.

– Nå utrydder de mennesker inne i Jemen, de viser ondskap. Det er rettferdig at houthiene blir stoppet, sier Aboudier.

Det nærmer seg kveld og det gis beskjed om at følget må dra. Vi skal bort fra de forlatte landsbyene og ruinene etter houthi-rakettene.

Det er likevel et spørsmål som må stilles til slutt. Hva har fire år med krig gjort med folket i Saudi-Arabia? Hater de militsen og menneskene på den andre siden?

– Jeg hater ikke houthiene. Jeg vil bare ha rettferdighet. Vi er et muslimsk samfunn. Vi hater ikke, sier Mohammed K. Aboudier.

4. Den voldtatte

Gutten er 16 år. Det er representanter fra menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International som har møtt ham. Hans historie handler om voldtekt. Den var brutalt og hensynsløs. Den fysiske smerten hos gutten vil nok forsvinne. Skammen derimot, den blir der for alltid.

I enkelte krigsområder forsvinner skillet mellom rett og galt. Forbrytelser som blir etterforsket og straffet i et fredelig samfunn blir utført her uten at gjerningspersonene risikerer noen konsekvenser.

Voldtekter, seksuell tortur, tvang og overgrep blir stilltiende akseptert. Soldater, terrorister og opprørere tar det de har lyst på.

Gjerningsmennene forklarer det med stress, gruppepress, dødsangst og seksuelle drifter.

Det er som oftest kvinnenes historier som blir kjent. Ifølge FN er voldtekter av gutter og menn også utbredt i enkelte krigsområder, men de rapporteres ikke inn i like stor grad.

I muslimske samfunn er seksuelle overgrep mot menn ekstremt skambelagt. Likevel har flere slike hendelser blitt kjent i Jemen.

Slått under voldtekten

– Han slo meg med geværkolben, fortalte den 16-årige gutten til representantene fra Amnesty.

Militssoldaten hadde fått ham med seg inn i en bygning og truet med geværet. 16-åringen forsto ikke helt hva som var i ferd med å skje.

– Han sa til meg at han ville voldta meg. Jeg begynte å gråte, jeg ba ham se på meg som sin egen sønn. Da ble han sintere og begynte å slå meg igjen. Han tok tak i nakken min og presset meg ned mot bakken. Jeg begynte å skrike og han slo meg med geværkolben. Så voldtok han meg.

Utpå kvelden kom gutten hjem til familiens hus hvor moren ventet ham. Hun forstod at noe var galt, men det tok litt tid før gutten ville fortelle. Etter en stund kom tårene.

I tre dager holdt han seg inne. Gutten kunne ikke sitte eller gå på toalettet. Smertene var for store.

Moren tok han med til sykehus. Legen ville ikke skrive noen rapport om voldtekt hvis han ikke fikk betalt.

Saken fikk dermed ikke noe etterspill.

Amnesty International har fått inn en rekke rapporter fra Jemen. Gutter ned i åtteårsalderen blir utsatt for grove, og ofte gjentatte, seksuelle overgrep av militssoldater fra begge sider.

De har etterforsket flere saker i det regjeringskontrollerte Taiz-området. Organisasjonen har ingen grunn til å tro at forholdene er annerledes i andre deler av landet.

Ifølge Amnesty møter guttene som er blitt voldtatt, og foreldrene deres, stengte dører og liten forståelse. Politiet i Taiz trodde ikke på dem. Militsgruppen som kontrollerte området, og er allierte med regjeringsstyrkene og den arabiske koalisjonen, ville ikke høre.

I det muslimske Jemen blir ikke gutter og menn voldtatt.

Det skjer likevel i noen krigsområder, som i Jemen. Det unormale blir normalt. Samfunnet er ødelagt. Det er krigens pris.

Seksuelle overgrep kan skje der barn er tilgjengelige. Det er ingen som passer på dem.

Fire år med krig har nærmest ødelagt Jemen og traumatisert befolkningen.

Hvor er landet om fire nye år? Har den arabiske koalisjonen stanset flyangrepene? Er houthi-militsen nedkjempet? Er det fred i Jemen?

Hvor mange barn må dø før det skjer?