Tror alle blir kyborger i fremtiden

Brikken er på størrelse med lite riskorn. Hun har fått den satt inn med en sprøyte i hudfolden mellom tommel og pekefinger.

– Jeg skal bruke den for å komme inn i leilighetskomplekset der jeg bor, sier hun til NRK.

Corie viser frem det lille stikket der databrikken som skal gjøre henne til blanding av et menneske og en maskin, nettopp er satt inn.

Hun sier at hun ikke kjenner seg annerledes enn om hun hadde fått en vaksine.

– Vil vise frem det som skjer nå

Implanteringen skjer på BDYHAX 2019 i den amerikanske byen Austin, er årlig messe for bodyhackere.

Bodyhacking er et sekkebegrep som enkelt kan forklares som å sette inn fremmedlegemer i kroppen.

Her møtes velkledde middelaldrende næringslivsfolk og mennesker med tatoveringer og piercinger. Fellesinteressen er kropp og teknologi, og hvordan det kan forandre og hjelpe oss.

Trevor Goodman er av arrangørene, og forklarer slik hva messen handler om.

– Bodyhacking er å behandle kroppen som et system og få den til å gjøre det du vil. Begrepet hacking kommer fra datahacking, men her handler det om å bruke det på kroppen, sier han.

Variasjonen under messen i Austin er enorm. Implanteringen av databrikker er noe av det som virker mest «normalt».

Blant dem NRK treffer under messen er:

• En enarmet skuespiller med det aller nyeste av proteseteknologi som høyrehånd.
• En tryllekunstner med magneter operert inn i armer og hender.
• En kvinne som får sin cerebral parese behandlet ved hjelp av et implantat som automatisk gir henne medisin.
• En gruppe studenter som vil 3D-printe billige proteser.
• En talsmann for en organisasjon som lager oppskrifter for å produsere piller hjemme på kjøkkenbenken.

Selv om mye av det som vises frem virker søkt, er arrangør Goodman opptatt av at dette ikke er noen fremtidsmesse.

– Dette er det som skjer her og nå. De fleste eksperter kan ikke spå fremtiden mer enn fem år fremover. Selv de som kjenner feltene sine veldig godt, klarer de ikke å se lenger frem, sier han.

Kredittkort og nøkkel

Corie Johnson betalte 65 dollar for å få satt inn brikken, men Tibbetts kan også tilby mer avanserte varianter.

Johnson vil bruke brikken til å åpne døren til leilighetskomplekset sitt, men bruksområdene er allerede i dag mange:

• Du kan putte kredittkortinformasjon på databrikken og bruke den til å betale med.
• Du kan legge inn kontaktinformasjon – som på et visittkort – så folk kan skanne den inn med telefonen.
• Du kan bruke den til å starte bilen eller åpne elektroniske låser.

Allerede for tre år siden tilbød det svenske gründerkollegiet Epicenter sine ansatte å implantere databrikker, skriver Forbes. De kan brukes til å åpne dører, bruke printeren og betale i kantinen.

Her i Norge fortalte Eirik Norman Hansen til NRK for halvannet år siden at han brukte en databrikke til å låse seg inn på jobben.

Selv tror Corie Johnson at hun kan få andre ideer til hva hun skal bruke brikken til i fremtiden.

– Jeg synes det er spennende å ha noe i kroppen min som kan brukes til å eksperimentere med. Jeg kan forandre innholdet i brikken med en app, så vi får se hva jeg finner på, sier hun.

31 år gamle Corie Johnson arbeider med personvern, og sier at hun ikke er bekymret for at noen skal kunne få tak i dataene hun legger inn i brikken.

– Du bestemmer selv hva du legger inn i databrikken. I mitt tilfelle kan du i beste fall få tak i en serie med tall som er koden til døren. Det er som om noen finner en nøkkel på gaten, du aner jo ikke hvor den hører hjemme, sier hun.

I tillegg kan databrikkene bare leses på noen få centimeters avstand, slik at eventuelle datatyver vil måtte komme seg tett på hånden med brikken.

Tror industrien vil tidobles

Årets BDYHAX-messe er den fjerde i rekken, og på de få årene har konseptet blitt langt mer anerkjent.

Økonominettstedet Bloomberg anslo i oktober i fjor at markedet for teknologiske kroppsendringer vil tidobles innen 2025 til en verdi av over 20 milliarder kroner.

– Vi merker at det er langt flere som er interessert enn da vi hadde vår første messe for fire år siden, sier Goodman.

Han får støtte av det store økonomiske analyseselskapet Gartner, som i august trakk frem biohacking som en av de fem viktigste kommende teknologiske endringene.

– Ingen har fått problemer

Databrikken som Johnson fikk sprøytet inn i hånden, er såkalt RFID-brikke der bokstavene står for Radio Frequency Identification.

Teknologien har eksistert lenge. Hunder har i flere tiår fått satt inn databrikker i nakken med informasjon om hvem som eier dem.

Amal Graafstra var en av de aller første menneskene som satte inn brikke da han fikk den i 2006.

Jeffrey Tibbetts, som er utdannet intensivsykepleier, satte inn flere titalls databrikker under messen i tillegg til på Corie Johnson. Han har de siste årene har satt inn flere tusen brikker.

Selve prosessen er enkel. Tibbetts vasket Corie Johnsons venstrehånd med desinfiserende væske. Deretter holdt han hånden hennes fast til et bord mens han brukte en sprøyte til å implantere brikken.

Etter at brikken var satt inn, vasket han over stikkstedet og satte på et plaster, før Johnson ble bedt om å sitte stille et par minutter i tilfelle hun følte seg svimmel.

– Ingen jeg har implantert databrikker i, har fått problemer. Noen få ganger har jeg sagt nei til å implantere, enten fordi folk virker ukontrollerte eller fordi de allerede har så mange brikker at jeg ikke finner plass til flere, sier Tibbetts til NRK.

Verdens første kyborg

– Nå er du en kyborg, sa Jeffrey Tibbetts til Corie Johnson da han hadde satt inn databrikken.

En kyborg er definert som en krysning mellom et levende vesen (for eksempel menneske) og en maskin.

På verdensbasis finnes det allerede mange kyborger. Det er anslått at noen hundre tusen har implantert databrikker, mens andre har fått satt inn mer avansert teknologi.

Den fargeblinde britiske kunstneren Neil Harbisson fikk i 2004 festet en antenne til hodeskallen som satte ham i stand til å oppleve farger på en ny måte.

Fordi han fikk antennen godkjent som en del av kroppen i passet sitt, regnes han av mange som verdens første offisielle kyborg, skriver Guardian.

Vil kunne skifte ut alt

På messen i Austin handler flere av paneldebattene om de etiske og filosofiske sidene ved å endre kroppen.

Muligheten til å tilføre kroppen teknologi åpner helt eksistensielle spørsmål om hva som gjør et menneske til et menneske.

Trevor Goodman sier at i fremtiden vil alle kroppsdeler kunne bli byttet ut, og stiller spørsmålet om vi da fremdeles vil være det samme mennesket.

– Det er som den greske legenden med skipet til kong Thesevs av Athen, sier Goodman.

Etter at Thesevs hadde vendt tilbake fra en reise til Kreta, ble skipet hans liggende i havnen i Athen i 300 år. Det ble vedlikeholdt, og i løpet av årene var hver eneste del av treverket skiftet ut.

Filosofer som Platon, Thomas Hobbes og John Locke har alle diskutert spørsmålet om det fortsatt var det samme skipet.

– Mitt svar er at skipet har den samme sjelen. Jeg tenker på mennesker på samme måte, sier Goodman.

Var «implantatjomfru»

For messearrangør Goodman er det viktig å få forståelse for at bodyhacking er noe som har eksistert lenge.

– Dette er jo ikke så rart som mange vil gjøre det til. Millioner har fått satt inn pacemakere i hjertet i flere tiår. Det er også teknologi som settes inn i kroppen, sier han.

Selv fikk han gjort sin første kroppsendring i januar. Han sier at han var en «implantatjomfru» før han fikk satt inn en liten databrikke i hånden.

– Det var mest for å gjøre reklame for messen. Jeg er ikke sikker på hva jeg skal gjøre med den, men tror jeg legger inn personlig informasjon i den, sier Trevor Goodman.