FRANCE-ATTACKS-ANNIVERSARY-COMBO
Foto: ANTHONY DORFMANN / Afp

Etter terroren

PARIS (NRK): Gatecafeene som ble omgjort til en krigssone, er igjen fylt med liv. Men ett år etter angrepene er veien tilbake til hverdagen fortsatt lang i Paris.

Sinne. Forpliktelse. Mot. Traume. Symbolikk.

Det er ordene franskmenn i køen utenfor Bataclan bruker for å forklare hvorfor de er der. Likevel: det er smil, og ikke tårer, som preger ansiktene før Stings konsert.

– Å ramme et konsertlokale som Bataclan er forferdelig. Bataclan er rock. Her samles entusiastene. Nå er vi her igjen, og viser at Paris går videre, sier Didier de la Lande.

Han tar fram mobilen for å vise oss et bilde.

– Det er Caroline. Hun ble bare 22 år gammel, og hadde livet foran seg. Jeg er her først og fremst for henne, sier han.

Liket på fortauet

13. november i fjor klokken 21.40 parkerer en bil utenfor konsertlokalet Bataclan, der 1500 publikummere har samlet seg for å se bandet Eagles of Death Metal. Tre menn tar seg inn i lokalet og begynner å skyte. Noen klarer å komme seg ut, andre gjemmer seg i toaletter og andre rom. 89 mennesker blir drept.

Når de første journalistene kommer til stedet, ligger det et tildekket lik på fortauet. Vi vet fortsatt ikke hvem av de drepte som lå under pleddet på bildet en AP-fotograf tok. Deler av politibåndet som sperret av området, henger fortsatt på fortaussperrene. Igjen har høstens løv lagt seg på fortauet. Igjen har pariserne lagt ned blomster og tent lys.

Laster innhold, vennligst vent..

Frykt og samhold

11. januar samme år ble hovedstadens gater fylt av 1,5 millioner mennesker som tok avstand fra terrorangrepet mot Charlie Hebdo. Slagordet «Je suis Charlie» spredte seg over hele verden.

Men drapet på tolv av satirebladets ansatte skulle vise seg å bare være begynnelsen. Til sammen ble 232 mennesker drept i terrorangrep på fransk jord i 2015 og 2016. Unntakstilstanden etter 13. november satte en stopper for massemønstringer i gatene.

FRANCE-ATTACKS-CHARLIE-HEBDO-DEMO

1,5 millioner mennesker samlet seg i Paris' gater for å vise samhold og sin avsky mot terrorangrepet mot satirebladet Charlie Hebdo. Bildet viser folkemengden på Place de la Republique, rundt statuen av Marianne – selve symbolet på den franske republikken.

Foto: BERTRAND GUAY / AFP
Laster innhold, vennligst vent..

– Samlingene etter Charlie Hebdo var med på å mobilisere folk og skape et felles minne. Vi lette etter felles verdier. Det ble ingen slik mobilisering etter 13. november, sier historiker Dennis Peschanski til NRK.

Sammen med sitt forskerteam skal han intervjue 1000 personer som på en eller annen måte ble berørt av angrepene, flere ganger i løpet av de neste ti årene. Han er snart ferdig med første runde.

– Våre felles verdier er arvet fra revolusjonen og motsandskampen under andre verdenskrig. Disse verdiene står på spill etter 13. november. Det franske fellesskapet står på spill, mener han.

– Spørsmålet er om om det franske samfunnet lar seg reparere. Hvis vi får stigmatisering og frykt for andre, så vinner terroristene. Hvis vi klarer å forsterke våre felles verdier, så vinner vi, utdyper historikeren.

Laster innhold, vennligst vent..

Fortsatt preger frykten hverdagen i Paris, både rundt middagsbordene og på gatecafeene. 43 år gamle Jérôme Lorenzi overlevde angrepet på Bataclan. Han sier en politisirene kan være nok til å vekke de vonde minnene til live.

– Jeg ønsker ikke å forandre meg. Men jeg har forandret meg, sier han til NRK.

Gjestene er igjen tilbake i restaurantene og barene som ble angrepet samme natt. Men da Sting sto på scenen på Bataclan i går, var det uten Jérôme i salen.

– Folk tror fortsatt at det vil komme nye angrep. Angriperne ønsket å sjokkere oss, og de vil prøve igjen. Men etter hvert begynner folk å slappe av. Slik var det etter Charlie, slik er det nå, sier Lorenzi.

Jerome

Jérome Lorenzi på Place de la République. Han valgte å holde seg hjemme da Sting i går gjenåpnet Bataclan noen hundre meter unna.

Foto: Hans Cosson-Eide / NRK

Et langvarig unntak

Laster innhold, vennligst vent..

Unntakstilstanden som ble innført etter angrepene, er fortsatt i kraft. Politiet har fått friere tøyler, og har ransaket over 4000 boliger – bare noen hundre av dem har ført til pågripelser. Domstolene har behandlet 350 saker mot radikale islamister så langt i år. I 2013 var tallet 26.

Resultatet er at potensielle terrorister har havnet i fengsel. Men også en rekke uskyldige mennesker – særlig muslimer – har fått hjemmene sine ransaket, ifølge Human Rights Watch. Mange av landets fem millioner muslimer føler seg mer stigmatisert enn tidligere, ifølge en gruppe menneskerettsorganisasjoner.

Dette er et barbarisk angrep mot republikken, vårt folk og våre verdier. Vårt svar kommer til å bli nådeløst.

President François Hollande, 14. november 2015

Også utenfor landegrensene har regjeringens svar vært å vise styrke. Dagen etter angrepet erklærte president François Hollande at Frankrike er i krig.

– Jeg ble sjokkert da regjeringen sa de ville bombe Syria. Det var franskmenn og belgiere som angrep oss. Plutselig er vi i krig med Syria. Syrerne har ikke angrepet oss, sier Jérôme.

Laster innhold, vennligst vent..

Oppslutningen rundt president Hollande steg riktignok etter angrepene, men er nå på et historisk bunnivå. Balansegangen mellom bekjempelse av terror og personvern, er et viktig spørsmål i valgkampen fram mot vårens presidentvalg.

Laster innhold, vennligst vent..

Republikanerne, som sammen med høyreradikale Nasjonal front ligger best an på meningsmålingene, ønsker enda mer politi i gatene og større fullmakter. Nicolas Sarkozy, som kjemper mot Alain Juppé om å bli partiets kandidat, har gått så langt som å foreslå at antatte radikale islamister bør kunne pågripes selv uten å ha begått noen lovbrudd, ifølge AFP.

– Vi er verken i krig eller fredstid. Vi trenger fortsatt tid for å legge dette bak oss. Det er en tilstand landet ikke har sett siden andre verdenskrig, sier sosiolog Gerome Truc til nyhetsbyrået.

Ubesvarte spørsmål

Abdeslam

Etterlysningen av Salah Abdeslam, som senere ble pågrepet i Belgia. Han er den eneste gjerningsmannen som overlevde angrepene. Han sitter fengslet i Frankrike, men nekter å samarbeide med myndighetene.

Foto: HANDOUT / Reuters

Etter ett år med intens etterforskning er det fortsatt flere ubesvarte spørsmål om hva som faktisk skjedde den mørke kvelden. Flere av svarene sitter Salah Abdeslam på, som den eneste overlevende gjerningsmannen. Han ble pågrepet etter terrorangrepene i Brussel, og sitter nå fengslet i Frankrike. Men han nekter å samarbeide med myndighetene.

Det er fortsatt uklart om Abdeslam trakk seg i siste liten da han hadde kjørt tre selvmordsbombere til Stade de France, eller om han kjørte videre for å utføre enda et terrorangrep lenger nord for hovedstaden. Natt til 14. november ble han uansett hentet av to medhjelpere som kjørte ham til Belgia.

Til sammen er ni av angriperne og fire av de kjente medsammensvorne døde. Flere av dem sprengte seg selv i Brussel i mars, eller ble skutt og drept av politiet etter angrepene. Terrorgruppen IS, som sier den står bak begge angrepene, sier at brødrene El Bakraoui, som sprengte seg selv i Brussel, var sentrale i planleggingen av Paris-terroren.

Laster innhold, vennligst vent..

Så sent som denne uken ble det kjent at politiet har knyttet 32 år gamle Oussama Atar, som var mistenkt etter terrorangrepet i Brussel, til Paris-terroren. Den belgiskmarokkanske mannen skal ha bidratt til å koordinere begge angrepene fra Syria.

Han er den eneste koordinatoren fra Syria myndighetene har klart å identifsere. Heller ikke to av de tre mennene som sprengte seg selv ved Stade de France, er identifisert. De syriske passene de brukte til innreise i Hellas en måned før angrepet, var falske.

Laster kart, vennligst vent...