Fotballklubben Napoli kommer til å toppe tabellen i italiensk serie A når sesongen er over. Med 17 poengs ledelse kan det hele bli avgjort allerede neste uke.

Selv om fotball betyr mye mange steder i verden, skal du lete en stund for å finne en by der et trofé oppleves som viktigere enn i Napoli i år.

Trapper, vegger, fortau og gamle vespaer er malt i lagets farger. Pappfigurer av spillerne står spredt rundt i byen. Flagg vaier fra balkonger overalt. Lyseblå og hvite bånd strekker seg opp mot himmelen mellom bygningene, som enorme spindelvev.

Ved et hjørne av to trange gater i Spanskekvarteret har noen laget en svær vulkan, en Napoli-farget Vesuv.

Byen er lyseblå og hvit, og Napoli er i ferd med å renne over av stolthet.

Spør du Aurora Golisano, for eksempel, betyr den kommende seieren alt.

Intet mindre.

– Det er en glede som er ute av kontroll! Jeg tror vi klikker alle sammen snart, sier hun, og det virker egentlig ikke som om hun overdriver.

Vi sitter på plassen foran San Domenico Maggiore-kirken i sentrum av byen, bare en kort gjennombruddspasning unna gaten der lokale håndverkere selger keramikkversjoner av lykkeamuletter, helgener og fotballspillere.

De er deler av den samme virkeligheten i en by der tro, overtro og lyseblått håp spiller uatskillelige roller i hverdagen.

– Napoli er en tro, sier Golisano.

Slik hun ser det, er det umulig å skille byen fra fotballaget.

Dels fordi Napoli bare har ett lag, i motsetning til mange andre storbyer. Dels fordi Napoli representerer en slags evig underdog i Italia.

Lagets serieseier blir en seier i et større mesterskap også: Kampen om byens plass i Italia.

– Når spillerne løper ut på banen, tenker jeg alltid at de er oss, sier Aurora Golisano.

– Og vi er dem. Sammen står vi mot motstanderlaget, men også mot en idé om hva byen vår er, mot resten av landet. Det er oss mot alle.

Kameraten hennes, Carmine Casella, er enig. SSC Napoli er byens eneste lag, men også det eneste topplaget for store deler av landsdelen. Fotball i Napoli handler også om de dramatiske skillene mellom sør og nord i Italia.

– Det er vanskelig å vinne her i Sør-Italia. Av økonomiske, historiske og sosiale årsaker. Politikken har ikke greid å utvikle denne delen av landet. Dermed blir det å vinne serien en mulighet til en forløsning, til stolthet, sier Casella.

Maradonas tid

Første gang Napoli vant serien, var i 1987. Diego Armando Maradona var blitt hentet til Napoli fra Barcelona, i en spektakulær og nokså overraskende overgang. En klubb nedsyltet i gjeld i en fattig by fikk fatt i en av verdens beste spillere.

Maradona var på Napolis lag i mer enn én forstand.

Når Juventus-supportere sang om skitne, kolera-befengte napolitanere, angrep Maradona rasismen. Når fans fra nord ropte at den fattigslige byen fortjente å drukne i Vesuvs lava, sørget Maradona for å løfte laget øverst på tabellen – to ganger.

Carmine Casella så så mye på fotball at han mistet et år på skolen første gang Napoli vant serien, med verdens beste fotballspiller på laget.

Aurora Golisano var bare så vidt født.

– Jeg er troende, uten å ha sett det med egne øyne. Min generasjon har sett videoopptak, det er bare slik vi har sett Maradona ... For oss er Maradona et minne, men kanskje mer en drøm, sier hun, og viser fram anhengene hun har i et kjede rundt halsen.

Napolis skytshelgen San Gennaro. Et rødt horn, byens mest kjente lykkeamulett. Og Diego Maradona.

– Diego er alltid med oss.

I Aurora Golisanos oppvekst var det ikke mye fotballsuksess i byen. Nedrykk til serie B, nedrykk til serie C, en konkurs.

– Det er derfor jeg er så lykkelig i år. Vi har lidd. Nå får vi være med på gjenfødselen. Endelig får min generasjon oppleve noe vi kan fortelle videre.

Nye idoler

På en liten plass ved en av de bratte, trange gatene i Spanskekvarteret finnes et av Napolis store veggmalerier av Diego Maradona.

For ikke så mange år siden var denne delen av byen ansett som litt farlig for besøkende utenfra. I dag er det både et turistmål og en slags pilegrimsdestinasjon, der Diego er framstilt både som Gud, som pave og som en helgen.

På en vegg er han malt som en guddom som overfører liv og kraft til Khvicha Kvaratskhelia, en av årets stjernespillere og en av de avgjørende årsakene til at klubben har gjort det så bra i år.

Selv om enkelte napolitanere kanskje vil se det som på grensen til blasfemi, kalles han Kvaradona. Eller Kvaravaggio, ballkunstneren.

Sammen med spissen Victor Osimhen, en av de mestscorende spillerne i Europa i år, har han gitt en ny generasjon muligheten til å feire Napolis serieseier.

Men selv for de yngste er det en avdød spiller som er størst.

Ricardo på seks, for eksempel, står i Napolidrakt foran veggmaleriet. Han har Osimhens karakteristiske Zorro-aktige maske på seg. Han har Kvaratskhelias drakt. Budskapet hans er likevel i tråd med byens idolrangering, og det kommer klart og kontant, som om han ramset opp en søndagsskole-lekse:

– Diego Armando Maradona er den beste spilleren i verden. Det er han som sørget for at vi vant to seriemesterskap. Det har jeg aldri opplevd i mitt liv, forklarer Riccardo.

Hva med årets lag? Oshimen og Kvara er idolene, og han skal feire når serien er over.

– Men det blir ikke som seieren da Maradona var her, sier Ricardo med alvorlig mine.

Napolis nordmann

Ute ved Castel Volturno, en drøy halvtime fra sentrum, ligger det nokså nedslitte treningsanlegget til SSC Napoli.

Denne formiddagen er treningen akkurat avsluttet, etter et sviende 0-4-nederlag mot Milan kvelden før. En gruppe skoleelever forsøker å få oppmerksomheten til lagets trener Luciano Spaletti, som velvillig signerer et par trøyer.

Bak ham kommer en nordmann ut fra garderoben: Leo Østigård. Den norske landslagsspilleren kom hit i fjor sommer. Dermed har han fått være med på en historisk sesong i en av verdens mest fotballbesatte byer.

– Det er veldig spesielt bare det å være i denne byen her. Når du går rundt merker du jo hvor mye fotballklubben Napoli betyr i Napoli, sier forsvarsspilleren.

– Jeg har spilt flere steder og har fått oppleve en del. Men det er en ganske heftig forskjell fra å være oppvokst på lille Åndalsnes til å plutselig ende opp i Napoli og spille fotball i en by som har litt ... den galskapen, da.

Nivået på Maradona-dyrkelsen i byen fikk han merke umiddelbart.

– I starten da jeg kom hit, satt jeg i en taxi og vi pratet litt om Maradona, men ham skulle man visst egentlig ikke snakke om. Det var noe guddommelig. Han skulle liksom ikke bli nevnt, for det var som å nevne Gud, på en måte.

Østigård er en del av årets suksess, og fansen snakker varmt om ham. Men selv om han er populær nok til at det er vanskelig å ta seg en pizza uten å bli overveldet av fans, har han ikke fått like mye tid på banen som han hadde håpet.

– Det er det første året mitt her. Det har gått meget bra med laget, og de som har spilt i min posisjon har spilt veldig bra, så det har vært vanskelig å få mye spilletid. Det handler om å spille seg inn og få flere kamper, selvfølgelig. Det er det som gjenstår, og det er noe jeg virkelig prøver på.

Gift med laget

Tilbake på San Domenico Maggiore-plassen, har Aurora og Carmine tro på Østigård.

– Han er en del av Napolis framtid, sier Carmine.

– Og vi har tenkt å vinne flere seriemesterskap, supplerer Aurora.

De to mener den norske forsvarsspilleren har mye til felles med Italias tidligere landslagskaptein Fabio Cannavaro.

– Vi er veldig glade i Leo. Hadde han vært her, skulle han fått en stor klem!

Da hun forlovet seg for noen uker siden, var antrekket Napoli-drakt. 20. mai skal Aurora gifte seg.

– Den helgen spiller vi mot Inter, sier hun.

– Da vi bestemte bryllupsdatoen, hadde jeg ingen anelse om at Napoli skulle klare det umulige, å kunne vinne serien. Hvis det hadde endt opp som en avgjørende kamp, ville jeg avlyst bryllupet.

– Det ville blitt et bryllup uten så mange gjester uansett – vi hadde neppe klart å komme fram i kaoset, sier Carmine, som mener det ikke ville vært noen krise.

– Et bryllup kan man jo alltids utsette.

Lyseblå framtid

Nå ser det ut til at det hele blir avgjort i god tid før Auroras bryllup.

De to håper seieren blir en anledning til å gjenreise byen også. De snakker om bedre infrastruktur og store vyer om framtiden.

Med forventningene alle har til hva den seieren vil si, er det lett å bli litt skeptisk. Hvor mye kan en seier endre, egentlig?

– Fotballaget Napoli kan ikke løse byens problemer, sier Carmine.

– Men en seier vil vise folk i byen at man kan få til noe bra her, noe man kan være stolte av. Og at vi ikke kan sitte og vente på at det som er bra i livet skal dale ned fra himmelen.