Derfor er elefantene viktigere for klimaet enn du tror

Den gabonske biologen og skogministeren veiver med armene for å vise hvordan det hele skjedde. Han beskriver kona si som en superhelt. Kun uker i forveien hadde hun reddet hele familien fra en sinna elefant i regnskogen.

Det er ikke uvanlig at ministeren befinner seg der. Han er opprinnelig brite, men dro til Gabon for å fullføre sin doktorgrad i biologi i 1989. Siden har han blitt i det regnskogkledte, sentralafrikanske landet, og fått både statsborgerskap og ministerpost.

NRK møter ham på et klimatoppmøte i New York i 2019. Anledningen er en avtale som ble inngått mellom Gabon og Norge.

Gabon skal få inntil 135 millioner kroner i regnskogbistand for hvert år landet kan bevise at de har bevart regnskogen sin. Avtalen gjelder for årene 2016–2025.

Men undertegnede journalist glemmer fort spørsmålene hun hadde tenkt til å stille om regnskogmillioner.

For professor Lee White er ingen typisk politiker, han renner over av elefanthistorier.

Og elefantene skal vise seg å være langt viktigere for både klimaet og verdensfreden enn du tror.

Elefantangrepet

De siste to årene er seks mennesker blitt drept av elefanter i Gabon.

Klimaendringene gjør at elefantene ikke alltid finner nok mat i skogen. Da spiser de oftere av folks avlinger. Det blir konfrontasjoner mellom mennesker og dyr.

Akkurat White-familiens konfrontasjon skjedde imidlertid i nasjonalparken Lopé. Lee White, hans kone og deres tre barn gikk tur i skogen med en vennefamilie.

Plutselig kommer en forvirret, ung hannelefant løpende mot dem. Kompisen til White går rett på trynet i panikken som oppstår.

– Da stiller min kone Kate seg opp mellom vennen vår og elefanten. Den løper rett mot henne og spenner henne over ende med støttennene sine. Da manøvrerer hun seg inn mellom forbeina på den og tar tak i støttennene for å unngå å bli spiddet.

Dette er, må vite, slik man skal håndtere en aggressiv elefant, ifølge de som har peiling. Og det har visst Kate Abernethy, for også hun er professor i biologi.

I basketaket får hun hånda si inn i munnen på elefanten. Det liker den ikke, og biter til. Den kaster henne to meter opp i lufta, og fem meter av gårde, før den legger på sprang.

Til alt hell kommer hun seg helskinnet fra det. Kun en vond hånd der elefanten hadde bitt henne, forteller White.

– Hva skjedde med barna, da?

– De er godt opplært til å stikke så fort det oppstår noe farlig i skogen, så de fikk ikke med seg morens dødskamp.

– Redder vi elefantene så redder vi klimaet

Det voldsomme elefantmøtet har på ingen måte bremset Whites hjerteslag for den afrikanske skogens konge.

Skogelefanten er mindre enn sin store slektning på savannene. Det er i dag bare 5 prosent igjen av den opprinnelige skogelefantbestanden. Grunnen er ulovlig jakt.

Før han ble skogminister hadde Lee White ansvar for alle landets nasjonalparker. Det er fortsatt ikke uvanlig at han og de som vokter skogene finner elefanter som er drept av snikskyttere som vil selge elfenben.

Gabon utgjør bare 10 prosent av den afrikanske regnskogen, Kongobassenget. Likevel huser landet, som er på størrelse med Storbritannia, over halvparten av Afrikas gjenlevende skogelefanter – omkring 50.000.

White kaller elefantene for skogens landskapsarkitekter. De spiller en helt avgjørende rolle i skogens økologi.

Forskning anslår at vi mister 7 prosent av karbonet i den afrikanske regnskogen hvis vi mister elefantene. Uten elefantene er det krise for klimaet.

Når elefantene bæsjer i skogen, spres frøene fra fruktene den spiser. Samtidig gjødsler den skogen. Den graver i jorda og drar opp mineraler som er viktige næringsstoffer for trær og planter.

– Det bare viser hvor lite vi egentlig kan om karbonets kretsløp. Når det ikke er elefanter, vokser skogen saktere. Da lagrer den mindre karbon.

Best i Afrika på skogvern

Denne uken ble det klart at Gabon har klart det. Som første land i Afrika får de 140 millioner norske kroner for klimagassutslipp de har klart å redusere i årene 2016 og 2017.

– Avtalen med Norge har sikret at Gabon har gått i en annen retning enn mange andre regnskogland, forsikrer White.

Gabon har 13 nasjonalparker. 88 prosent av landet er dekket av regnskog. Den norske bistanden skal gå til å verne mer av den.

Gabon har tatt første steget i regionen. Avtalepartnerne håper andre afrikanske regnskogland vil følge etter.

I Gabon flatehugger de ikke skogen, slik som i Norge. De hugger ett-to trær per hektar skog, og roterer hogsten med 25 års mellomrom. Det er krav om minstemål på trærne før de kan hugges, og det er bare noen få treslag som blir hugget. Slik bevares økosystemene.

Regnskog for verdensfreden

Historien om Gabon er ikke bare en søt historie om elefanter. Det er også historien om Kongobassengets avgjørende rolle for verden.

Den afrikanske regnskogen sørger for regn i store deler av kontinentet. Forsvinner den, så forsvinner nedbøren over Etiopias høyland. Nilen vil tørke ut. Egypt vil sulte.

Sahel-området, som strekker seg over land som Mauritania, Mali, Algerie, Niger, Tsjad, Sudan, Sør-Sudan og Nigeria, vil miste halvparten av nedbøren.

At verden henger sammen, bekrefter den norske klima- og miljøministeren:

– Også Norge og Europa har en sikkerhetspolitisk interesse i regnskogen, sier Sveinung Rotevatn (V).

Til og med i FNs sikkerhetsråd er det mange som mener klimaendringene er en sikkerhetstrussel. I en fersk rapport advarer FN om at ekstremtørke kan bli den nye pandemien.

– Mot dette finnes det ingen vaksine, uttalte FNs spesialutsending for kriserisikoreduksjon.

Hva vi får for pengene

Skogminister White ønsker nå å selge urørt gabonsk skog til andre rike land, slik at disse kan kompensere for egne utslipp.

Det er en kontroversiell idé som helt sikkert blir gjenstand for debatt under FNs klimatoppmøte i Glasgow i november. Mange mener en slik ordning lar rike land kjøpe seg fri fra eget ansvar.

– Men hvorfor skal Gabon, som tilsynelatende ikke har noe problem med avskoging, få penger av oss?

– De fleste regnskogland slipper ut mer CO₂ enn de absorberer. I Gabon er det motsatt. Det er åpenbart at regnskogen forsvinner om man ikke forvalter den. Hardt arbeid krever penger. Jeg har folk ute i skogen som kjemper mot ulovlig hogst, jakter på snikskyttere, og sporer elefanter hver dag, svarer White.

Det er tydelig at det ligger ekte kjærlighet bak hans politiske engasjement. Mens han takker Norge, beskriver han hva vi får for pengene: Et land dekket av 88 prosent urørt regnskog, som strekker seg helt ned til havet.

– Jeg undres på om ikke Gabon er det eneste stedet i verden der hvaler og elefanter lever så tett at de kommuniserer med hverandre med infralyd. Jeg håper vitenskapen en gang vil vise at jeg har rett.