Den store kampen

De er alle fra seg av begeistring. Endelig skal livet begynne «på ordentlig».

I Houston, Texas har Elizabeth Weller og ektemannen James nettopp fortalt familien at de venter ei litta tulle i oktober.

Huset er kjøpt, studiene er straks ferdig og alt ligger til rette for utvidelse av familien.

– Vi hadde en forventning om at så lenge vi fulgte reglene, og sørget for at alt gikk etter planen – så ville alt gå fint.

Men slik skulle det ikke bli.

Noen måneder tidligere, i hjemstaten deres Texas, har politikerne godkjent den såkalte «hjerteslagloven», som forbyr abort etter uke seks.

En tid mange kvinner ikke vet at de er gravide.

Abortklinikkene i nabostatene har på dette tidspunktet lange ventelister, og kvinner fra Texas strømmer over delstatsgrensen i håp om å få hjelp.

Nær halvveis ut i svangerskapet – lenge etter abortgrensen i Texas på seks uker – kjenner Elizabeth at noe er fryktelig galt.

Elizabeth har nettopp mistet masse fostervann.

Hun og James kjører til sykehuset i all hast.

Fordi fostervann er kritisk for barnets utvikling, og fordi Elizabeth har mistet såpass mye, er legene hun møter på sykehuset pessimistiske, forteller hun.

– Det øyeblikket hun ville tatt sitt første åndedrag så ville det vært det. Hun ville dødd.

Elizabeth blir presentert to valg:

Elizabeth er vokst opp i en kristen familie.

Da hun var liten studerte de bibelen hjemme. Hun gikk på en kristen skole og familien deltok i kirkeaktiviteter.

Hennes oppvekst har vært med på å forme hennes syn på abort, og hun hadde aldri trodd at hun på et tidspunkt i livet måtte ta et slikt valg.

– Å velge å bli værende gravid ville vært å fortsette lidelsen til datteren min. Ingen foreldre ønsker å gjøre det, sier Elizabeth.

Hun tørker tårene og fortsetter:

– Og på toppen av dette, måtte jeg nå også forholde meg til at hvis jeg ikke gjorde noe – kom jeg til å bli syk.

Siden den gang har abort blitt forbudt i flere delstater – for da Høyesterett i sommer satt til side kjennelsen som gjorde abort lovlig – ble det opp til hver enkelt delstat å avgjøre om kvinner skulle ha rett til å ta abort.

Da Roe V Wade falt, ble hjerteslagloven i Texas forkastet.

I dag er abort helt ulovlig i Texas.

Men hvis kvinnens liv står i fare, skal kvinnen få hjelp.

Fordi Elizabeth var syk – var hun sikker på at unntaket ville gjelde henne også.

– Jeg husker da legen fortalte meg at de ikke kunne røre meg. Jeg var rasende.

– Selv om dette er ditt svangerskap – betyr du ingenting.

Elizabeth hadde tatt imot antibiotika på sykehuset, og fordi hun hadde takket ja – kvalifiserte hun ikke lenger til abort, forteller hun.

– Så du var for frisk til å ta abort?

– Jeg var ikke syk nok til å kvalifisere for tidlig induksjon eller abort, til tross for at jeg trengte det.

Samlet bevis

Det var nå Elizabeth begynte prosessen med å samle bevis på at hun var syk nok.

Hun målte sin egen feber, og sjekket fargen og lukten på utfloden sin. Hvis den ble gul, og luktet så vondt at hun ville brekke seg, hadde hun fått beskjed om at hun ville kunne kvalifiseres.

«Abort på stemmeseddelen»

Kort tid før USAs mellomvalg i november har president Joe Biden vært tydelig på at kvinners abortrettigheter står på spill.

Han har oppfordret spesielt unge til å gå til stemmeurnene for å få inn flere demokrater i Kongressen.

Dette i et håp om å kunne lovfeste retten til abort på føderalt nivå.

En undersøkelse gjennomført av det politiske nøytrale analysesenteret Pew Research viser at hele 61 prosent av amerikanere mener abort bør være lovlig.

Til tross for dette har allerede 13 delstater gjennomført et totalforbud. I tillegg har flere strammet kraftig inn. Det er også ventet at omtrent halvparten av delstatene vil vedta et forbud eller innskrenke retten til abort i tiden som kommer, og kampene foregår nå i lokale domstoler i de ulike delstatene.

Selv om flere hadde spådd en «blå bølge» i USA etter Høyesterettsavgjørelsen i sommer, peker nå likevel amerikanske medier på at demokratene kan ha overspilt abortsaken. Og det er usikkert hvor mye den vil bety for mellomvalget.

Men for kvinner som Elizabeth – er denne saken blodig alvor.

Ordene kommer fra Kathaleen Pittman

Pittmann har drevet Hope abortklinikk i 30 år, og tatt imot flere tusenvis av kvinner som har hatt behov for hjelp. Klinikken ligger rett over grensen fra Texas, i delstaten Louisiana.

Etter kjennelsen fra Høyesterett kan de ikke lenger hjelpe kvinner som trenger det.

– Vi ble alle tvunget til å stenge.

– Vi har fortsatt kvinner som ringer og gråter fordi de ikke kan få time noe sted – eller de har ikke råd til å dra dit det er ledige timer. Det nærmeste stedet herfra er ni til ti timer unna.

Tilbake i Huston Texas blir Elizabeth dårligere og dårligere – men ikke dårlig nok til å kunne ta en abort, får hun beskjed om.

Hun møter likevel opp på sykehuset med det hun mener er bevis på at hun er syk: En truse med gul illeluktende utflod.

En etikkomite tar til slutt en avgjørelse.

Vektskålen bikker i Elizabeths favør.

Hun skal få lov til å ta abort.

Før hun fikk ta abort måtte Elizabeth skrive under på et skjema.

Der sto det at det ville være psykisk belastende å gjennomføre aborten, og at barnet hennes ville føle inngrepet, forteller hun.

– Jeg husker at jeg skrev til journalister, hvor jeg avsluttet hver e-post med at «jeg vil være så åpen om dette, at «Texas går ned på kne og ber meg om tilgivelse», så sint var jeg.

Elizabeth bruker nå historien sin til å forsøke å skape politiske endringer i Texas før mellomvalget.

Hun deltar på valgmøter for demokratene og forteller historien sin i håp om å få amerikanere til å se hvilke konsekvenser abortloven får for kvinner.

Men til tross for kampviljen hennes, er også sorgen til stede.

Hver dag kommer hun hjem til den lille urnen som står på en hylle i stua – hvor navnet til datteren er inngravert:

«Theodora R. Weller».

Hør hele Elizabeths historie i podkasten «Den Amerikanske Stormen».