Den brutale narkokrigen

Hver dag blir 80 mennesker drept i Mexicos brutale narkokrig. Ingen er trygge. Mange av ofrene var bare på feil sted til feil tid.

I snart 12 år har meksikanske myndigheter forsøkt å nedkjempe narkotika­kartellene. Det har vært mislykket. I stedet har volds­bruken eskalert.

Det pågår to kriger samtidig. Den ene er mellom politiet, med støtte fra meksikanske militære styrker, og narkotika­kartellene.

Samtidig kjemper kartellene mot hverandre i allianser som stadig endrer seg. NRK har møtt én av bødlene.

Dette er Jose

Jose vil at intervjuet skal gjøres i et lagerlokale et sted i byen Culiacan i delstaten Sinaloa. Han har tatt på seg en kamuflasjeuniform. Øynene er skjult bak mørke solbriller, hodet og ansiktet er dekket av en balaklava, en finlandshette.

Han er 30 år og har vært med i kartellet siden han var guttunge.

Nå er Jose lagleder i sikkerhetsavdelingen til kartellet, og skal sørge for at kartellet får jobbe i fred.

Jose dreper når han får beskjed om det.

– Hvor mange jeg selv har drept? Samlet sett, med henrettelser og i kamper, er det ikke så mange, kanskje åtte.

Det var medlemmer av andre karteller som kom hit og vi kunne ikke la dem gå. Vi måtte henrette dem, forteller Jose.

Jose er ikke blant de uskyldige. Han har flere ganger vært i kamper med soldater og politi.

– Jeg mistet en god kamerat under en skuddveksling med soldater fra den meksikanske hæren. Det gikk inn på meg og hendelsen preger meg fortsatt. Det var mye skyting, men den episoden var også bra for oss. Det utviklet kameratskapet i temaet, vi sto opp for hverandre. Det var et adrenalinkick, forteller Jose.

Øver på krig

– Vi trener i fjellene, men vi har ikke så kompliserte øvelser som hæren og spesial­styrkene. Vi trener på skyting, forteller Jose.

Sinaloa-kartellets sikkerhets­styrke består av 500 personer, såkalte krigere. De har tilgang på lette håndvåpen som revolvere og pistoler, men også automat­rifler, maskin­pistoler samt granater og tyngre rakett­våpen.

– Vi forsøker å unngå skudd­vekslinger med militære styrker. Det er farlig, de kan ta oss og drepe våre folk, kamerater og kollegaer. De er så mange. Vi kan aldri slå dem, sier Jose.

Under intervjuet holder Jose en skarp­ladd pistol i den ene hånden, i den andre en sambands­radio. Det er mye radio­trafikk. Vakt­poster og observatører i byen rapporter ustanselig inn til en sentral om personer, biler og bevegelser.

Samtalene går på kodespråk. Det er umulig å forstå hva de snakker om. Jose leder et av vakt­lagene og flere jobber under ham. Han rykket opp i hierarkiet da den forrige lag­lederen ble drept.

Turnusordning og lønningsdager

30-åringen forteller om Sinaloa-kartellet som om det skulle være en vanlig arbeids­plass. Det er turnus­ordninger og retnings­linjer for bruk av alkohol. De ansatte får utbetalt lønn den 15. hver måned, skriver reise­regninger og av­spaserer etter perioder med mye overtid.

– Det er en risikabel jobb, noen ganger er jeg redd og tenker at jeg ikke skal få se familien min igjen. Jeg er redd for ikke å komme hjem i live, forteller Jose.

Brutaliteten i narko­krigen som Jose er en del av, er ekstrem. Reportasjeteamet fra NRK får selv føle det på kroppen. Drapene er aldri langt unna.

De brutale mordene

I et lys­kryss utenfor bygningen der Jose blir intervjuet smeller det fra et hånd­våpen. En ung mann på motor­sykkel henrettes med et skudd i hodet. Narkokrigen i Mexico har kostet nok et menneskeliv. Drapet har skjedd mens journalistene var på vei ut fra intervjuet med Jose.

Om man kan si noe slikt, så er dette et ganske rent drap. Narko­kartellene er kjent for sin brutalitet.

Lik blir hengt opp i lykte­stolper. Ansikter skjæres løs fra hodet og festes til fotballer med nål og tråd. Lik som skal forsvinne legges i tønner med syre. Avkappede hoder kastes inn på danse­gulv i natt­klubber.

Ofre blir utsatt for grov tortur, hals­hugges eller brennes levende. Ved enkelte tilfeller har mindre­årige døtre til narko­rivaler blitt kidnappet, voldtatt og torturert av kartell­medlemmer. Småbarn får klippet av tær og fingre før de bankes til døde foran sine foreldre.

Ved en anledning ble en narko­selger kidnappet sammen med sin mindre­årige sønn. Begge fikk festet dynamitt til kroppen og trakassert før de ble sprengt til døde. Kartell­medlemmene filmet drapene med sine telefoner og lo mens faren og den lille gutten tryglet og ba for sine liv.

Amerikanske etter­forskere i DEA (Drug Enforcement Administration) hevder at metodene som tas i bruk av de meksikanske narkotika­kartellene overgår selv den mest sadistiske tortur­bruken utført av terror­gruppen IS.

I flere del­stater, som i Sinaloa, har meksikanske myndigheter liten eller ingen kontroll. Det er narko­kongene som bestemmer.

Journalisten Javier Valdez (50) var blant de som utfordret kartellene med kritisk journalistikk, det fikk tragisk utfall.

De brysomme ryddes av veien

Mandag 15. mai 2017 var det som vanlig redaksjons­møte i ukeavisen Rio Doce i Culiacan. Denne morgenen var det kun redaktøren Ismail Bojorquez og Javier Valdez som kom til møtet.

Avisen har spesialisert seg på narkotika­kartellene. De siste årene har redaksjonen publisert en rekke kritiske artikler om korrupsjon og samarbeidet mellom kartellene og myndighetene.

– Vi snakket sammen i en time og var ferdige i 11-tiden. Da dro jeg en tur i banken, Javier reiste også, forteller Bojorquez.

50-årige Javier Valdez var en av veteranene. Han hadde mange års erfaring som prisbelønt journalist og forfatter. Artiklene og bøkene hans om den organiserte narkotika­kriminaliteten i Mexico vekket oppsikt, også utenfor landets grenser.

Mexico Journalist Killed

Javier Valdez skrev blant annet boken "Narkojournalistikk".

Foto: Uncredited / AP

Det var også dem som så på bøkene og avis­artiklene som et problem. Javier Valdez mottok flere trusler.

– Vi snakket om det i møtet den dagen. Javier fortalte at han ikke følte seg truet, men at stemningen var blitt veldig merkelig, forteller Bojorquez.

Etter redaksjons­møtet denne mandagen dro Valdez avgårde i sin røde Toyota Corolla. På vei hjem ble bilen hans stoppet i et veikryss. To menn truet ham til å gå ut av bilen. Valdez gjorde som han fikk beskjed om.

Valdez ble deretter drept med 12 skudd. Forbi­passerende kunne se hvordan han falt om og ble liggende urørlig på magen. Ved siden av kroppen lå strå­hatten som han alltid hadde på seg.

MEXICO-VIOLENCE/JOURNALISTS
Foto: STRINGER / Reuters

Gjernings­mennene stakk avgårde i bilen hans. Den ble senere funnet noen kvartaler unna.

– Jeg kom ut på gaten og så at det lå en mann på bakken. Jeg så en hatt, gikk nærmere og da kunne jeg se kroppen litt tydeligere, deretter hatten og skoene. Jeg stanset bilen og spurte noen om det var en påkjørsel, men fikk til svar at mannen var blitt skutt. Deretter gikk jeg ut av bilen og så at det var Javier, forteller Ismail Bojorquez.

I 2017 ble elleve journalister drept i Mexico. Det gjør at landet topper listen over stater der personer tilknyttet presse­organisasjoner blir drept i forbindelse med yrket sitt.

Journalistene døde fordi de hadde skrevet en artikkel, omtalt et forhold eller brukt et bilde som vekket reaksjoner innen narkotika­nettverkene. Det kunne være om kartell­medlemmers familier, elskerinner, barn eller forretnings­messige forhold. Først fikk journalistene en advarsel, deretter ble de drept.

– De kommer til å drepe flere journalister. Det kommer ikke til å stoppe her, sier Bojoraquez.

I svært få tilfeller har noen blitt pågrepet for drapene. 24.april 2018 ble én person pågrepet av føderalt politi i Mexico, mistenkt for drapet på Javier Valdez. Gjerningsmannen er kun omtalt som Heriberto "N." og skal være koblet til organisert kriminalitet ifølge Al Jazeera.

MEXICO-VIOLENCE/REPORTER

Heriberto "N" er pågrepet og mistenkt for drapet på Javier Valdez.

Foto: HANDOUT / Reuters

Verdens mektigste

Sinaloa-kartellet som Jose tilhører er verdens største og mektigste narkotika­nettverk. De kontrollerer hele det vestlige Mexico. Dette kartellet har virksomhet i de fleste amerikanske delstater, i hele Latin-Amerika samt i en rekke europeiske, afrikanske og asiatiske land.

Narkotika­trafikken fra Mexico til USA gir eventyrlige gevinster for kartellene. Tonnevis med metamfetamin, mariujana, heroin og kokain fraktes over grensen. Årlig anslås det at de meksikanske kartellene omsetter for opp mot 39 milliarder dollar i det amerikanske markedet.

– Jeg ble med allerede da jeg var barn. Jeg likte våpen og sluttet på skolen for å gå inn i kartellet. Det er livet mitt, den sjansen måtte jeg ta, forteller Jose.

Narkokongenes lekegrind

Kartellene i Mexico har fått gjøre nærmest som de vil. Korrupsjonen er omfattende og det er hevdet at personer innenfor militære og politiet samarbeider med kartellene.

I flere delstater, som i Sinaloa, har meksikanske myndigheter liten eller ingen kontroll. Det er narko­kongene som bestemmer.

– Vi har folk ute som rapporterer det de ser i hele området. De ser hvem som kommer, vi drar ut og spør hvem de er. Hvis de ikke er våre, men kommer fra andre karteller oppstår det problemer. Da må vi gjøre jobben vår og følge ordrene fra toppen, forteller Jose.

I narkokrigen betyr det at inntrengere blir drept.

Tror de vil seire til sist

Den nybygde militær­leiren Donata Guerra ligger 180 kilometer sør for Mexico City. Dette skal bli hoved­kvarteret til de meksikanske spesial­styrkene, Marinas. Den er bygget opp med kaserner, matsal og et stort hoved­kvarter rundt en enorm oppstillings­plass. I området rundt leiren er det laget skyte­baner, hinder­løyper og trenings­anlegg for bykrig og krig i jungel­områder.

Marinas er den eneste militær­avdelingen som har greid å slå tilbake mot narkotika­kartellene. Det var soldater fra denne styrken som sto bak arrestasjonen av Joaquìn "El Chapo" Guzmàn i 2016. Flere av offiseren er utdannet ved amerikanske spesial­styrke­avdelinger.

Vil ta 20 år.

Guillermo Valdes var tidligere leder for Centro de Investigación y Seguridad Nacional (CISEN), den meksikanske nasjonale etterretningstjenesten. Han er fortsatt en av de fremste ekspertene på landets narkotikakarteller.

– Drapene her øker i omfang og 2017 ble det mest voldelige året noensinne. Nesten 30 000 mennesker ble drept i Mexico i fjor. Det er en alvorlig krise her. Myndigheten har virkelig ikke gjort nok for å stanse utviklingen. Nå har vi en situasjon med manglende sikkerhet over hele landet, forteller Valdes.

Han tror situasjonen kan forverres ytterligere. Det er vanskelig å ha oversikt over narkotikakartellene. Myndighetenes krig har splittet dem opp. Kartellene finnes fortsatt, men det er samtidig 250 grupperinger som er løst tilknyttet dem. Tidligere var det mer forutsigbart. Nå endrer alliansene seg raskere.

Kartellene har også gått inn i andre kriminelle markeder. Risikoen spres.

FN uttrykker uro over utviklingen. Narkotikakartellene driver tvangsrekruttering av barn. De får valget mellom å bli kriminelle eller dø.

– Vi er særskilt bekymret for dette, uttalte Victoria Tauli-Corpuz, en av FNs spesialutsendinger, til avisen The Express Tribune i fjor høst.

– Strategien har vært å knuse kartellene med makt, men det trengs også andre tiltak. Det må arbeides mer med forebygging, stanse rekruttering. Det må også gjøres noe etter at kartellene er nedkjempet. De må hjelpes tilbake til et normalt liv, forteller Guillermo Valdes.

Han tror at narkotikakartellene kan bekjempes, men det vil ta tid. Valdes anslår det vil gå opptil 20 år før Mexico har et politi- og rettssystem som fungerer godt nok.

– Det er en tragedie det som skjer. 200 000 mennesker drept eller forsvunnet i løpet av 12 år. Politikerne skjønte for sent at de ikke hadde kontrollen, sier Valdes.

Han får støtte fra Scott Stewart, visepresident i analyseselskapet Stratfor. Han hevder at utviklingen går i feil retning. Kartellene rustes opp for enda hardere krigføring.

– De trenger stadig flere og tyngre våpen. Vi ser en helt klar militarisering av kartellene, sier Stewart til CNS News.

Tidligere kjøpte narkotikakartellene lette håndvåpen fra USA. Nå kommer det leveranser fra stater over hele verden. Fra Sør-Korea er det registrert håndgranater og tyngre maskingevær kommer fra Honduras og Guatemala.

Det er foreløpig ingen som har oversikt over omfanget, men signalene er tydelige.

Det er en lang vei frem til fred i Mexico.

Kilder: El Paso Times, BBC, Houston Chronicle, New York Times, Chicago Tribune, Rio Doce, Al Jazeera, Los Angeles Times, Deutsche Welle, New Yorker, New York Post, Time, Reuters, Associated Press, The Guardian, The Sun, The Independent, Business Insider, Insight Crime, The Guardian, CNN, New York Daily News, The Rolling Stone, Mexico News Daily, NBC News, CNS News og Express Tribune.