Biskop Paride skaper fred i krigsherjede Sør-Sudan

Biskop Paride Taban.

Foto: Sverre Tom Radøy / NRK

Biskop skaper fred i helvetes forgård

SØR-SUDAN (NRK): – Færre prekener, mer handling. Det er biskopens oppskrift for fred på jord, midt i Sør-Sudans ødeleggende borgerkrig.

Sverre Tom Radøy
Afrikakorrespondent

Macheter slipes. Eldrerådet er samlet. Biskopen har ordet.

– Noen finner sitt eget kveg i bølingen de har stjålet. Derfor kan de ikke levere alt tilbake, så hva skal vi gjøre? Biskop Paride Taban ber om hjelp.

Han jobber for fred i Sør Sudan.Hver morgen ber biskopen de samme ordene for å huske på hva som er viktig.

Paride Tabans 28 ord for fred har nådd langt utover menigheten i Kuron. Det er folk i land som Norge, USA og Australia som begynner dagen sin med hans ord.

Tretti, førti menn fra ulike stammer er samlet i skyggen av to store trær. Noen sitter, noen ligger. Noen pusser på sin Kalasjnikov. Noen har fjær i hatten. Ingen har sko på beina.

Et par eldre kvinner følger med fra utkanten av halvsirkelen. Biskopen sier:

– Vi må fortelle disse folkene at jia-folk og toposaer er fettere og kusiner. De har felles forfedre, så hvorfor sloss?

Eldrebrølet

Det er hungersnød i landet. Det lite mat også her i området. Regnet har uteblitt, igjen. I slike perioder blusser fiendtlighetene opp mellom nabostammene. Biskopen setter sin tunge prestisje bak kravet om at de eldre må bringe budskapet hans videre, til slektningene utenfor biskopens rekkevidde.

Eldrerådet lytter til biskopen

Lederen i eldrerådet.

Foto: Sverre Tom Radøy / NRK

– Jeg er en av dere. Jeg spiser kun ett måltid om dagen, slik dere nå gjør. Jeg er tynn. Den dagen dere ser meg tjukk, vet dere at jeg har glemt dere. Når jeg dør, kan dere begrave mer der.

Biskopen peker mot en liten høyde. Der står det en diger kjele og putrer. De eldre er lovet en god porsjon maisgrøt etter møtet.

Biskopens navn er kjent blant fredsarbeidere over store deler av verden. To ganger har han blitt nominert Nobels fredspris.

En eldre mann med herdet hud reiser seg. Macheten har han festet i en slire på den senete underarmen. Han tar av seg cowboyhatten og brøler mot biskopen. Alle roper.

Vi er dine barn. Du har skapt fred. Du er vår far. Du er vår mor. Ikke gi oss opp, sier den gamle mannen.

Brølene støtes ut unisont, som støtte for siste taler. Men ikke alle er helt fornøyd. En annen eldre mann takker biskopen for å ha skapt fred i området, for helsestasjonen og skolen.

Det er en viktig ting vi mangler. Vi har ikke mobiltelefondekning, sier mannen og begynner å synge.

Biskopen bæres på gullstol

Biskop på gullstol.

Foto: Sverre Tom Radøy / NRK

Biskop på gullstol

Alle synger. Alle danser. En eldre dame med bar overkropp hopper som en masai. Så løfter de sammen opp en forvirret biskop og bærer ham rundt på gullstol. Biskopen ler. Alle ler. Varme håndtrykk og løfter om at de som har tatt kvegene, skal få høre biskopens ord.

– Det var et fint møte, sier biskopen når det hele er over.

Biskop Paride kom til Kuron for 16 år siden. Han ville følge sin overbevisning om å preke mindre og handle mer. Etter flere avslag gikk pave Johannes Paul II med på å løse Paride Taban fra bispegjerningen.

Taban var 67 år og ville skape fred på jord. Han bosatte seg i et område i Sør-Sudan som var kjent for voldelige sammenstøt mellom ulike stammer.

Kvegtyverier og ran av barn gjorde hverdagen usikker for store og små. Helsetilbudet var elendig. Noen skole med regulær undervisning eksisterte ikke for en befolkning på 50 000 mennesker.

Biskopens venner fikk samlet inn penger til en helsestasjon med lege og en skole med betalte lærere. Biskopen forhandlet fram avtaler med stammelederne om at de ikke måtte begjære verken sin nestes kveg eller barn.

Fredsdans på fredsbroen i Kuron

Kvinner danser på fredens bro.

Foto: Sverre Tom Radøy / NRK

Fredens bro

En elv renner gjennom biskopens rike. Den skilte to stammer fra hverandre. De sloss i tørketiden, når elven ikke var for stri. Da biskopen ville bygge en bro var motstanden stor.

– De spurte meg om de nå ikke skulle få oppleve fred i regntiden heller? Men jeg sa at broen skal forene dere, dere skal gå på besøk til hverandre, og bli venner, forteller Paride Taban.

Om de ikke har blitt bestevenner, så er biskopen viden kjent for å ha skapt et nokså fredelig område i dette krigsherjede området på størrelse med Hedmark fylke.

– Nå kan jeg gå i ukevis med dyrene mine, uten å føle meg truet. En gjeter peker mot provinshovedstaden og fører bølingen over brua.

Kalasjnikoven henger over venstre skulder, bare i tilfelle.

Mekleren

Biskop Paride er mye brukt som mekler, ikke bare i dette området og ikke bare i feider mellom nabostammer. Kirken regnes som en viktig institusjon, som folk fremdeles har en viss tiltro til.

FN mener landet står på randen av folkemord og etnisk rensing. Her har menn med makt mobilisert sine egne folkegrupper med hatefulle taler. Resultatet er en krig så bestialsk at erfarne observatører aldri har sett liknende.

– Det er viktig at du vet hva du skal forhandle om og hvem som er de mest berørte partene. Men det er noe som er enda viktigere, de to korte setningene. Biskopen gir en leksjon i forhandlingsteknikk.

Kveldssola får den rustrøde jorda til å gløde. Kurons damelag har nettopp vunnet en fotballkamp over herrelaget. Cecilia Napuke ble toppskårer med to mål.

For 15-åringen er det ingen selvfølge å få spille på løkka uten å frykte overfall fra andre enn ivrige motspillere.

– Før biskopen kom, var det krig. Nå er det fred, sier Napuke.

Tusenvis av mennesker har flyttet hit for å oppleve fred, etter at biskopen kom.

Selv barna følger med når biskopen taler

La de små barn..

Foto: Sverre Tom Radøy / NRK

Såret bøffel og fredsdue

Biskopen lurer ballen fra en forbauset ungdom. Så dribler han seg selv ned i knestående, til stor glede for et ungdommelig publikum.

– Dere skulle sett meg da jeg var en fryktet midtstopper. De kalte meg «såret bøffel», fordi jeg alltid tok mannen og ikke ballen, sier Paride Taban.

Siden har han brukt store deler av livet sitt på å skape fred. I dette området har det vært krig i de fleste årene etter 1950-tallet. Nå har han planene klare for et fredsakademi her, halvannen times flytur fra hovedstaden.

Hit vil både stammeledere og politiske fiender komme. Her kan vanskelige forhandlinger fra konflikter i andre land, finne en løsning, sier biskopen.

Hans viktigste budskap i forhandlingsrunde etter forhandlingsrunde, er to korte setninger:

– La oss tilgi, sammen. La oss glemme, sammen.

Frosk og hane

iskopen starter dagen med morgentrim

Står på ett ben mens hanen galer.

Foto: Sverre Tom Radøy / NRK

Klokka fem om morgenen står 81-åringen på ett ben mens hanen galer. I lyset fra solcellelampa hopper han som en frosk bortover betonggulvet.

Uansett hvor i verden jeg er, står jeg opp klokka fem om morgenen. Det første jeg gjør er å trene i en drøy time, sier biskopen som har et omfattende treningsprogram.

Han løper raskt mens han teller til 1000, går raskt mens han teller til 1000, står på ett ben mens han teller til hundre, tar 100 froskehopp og 20 armhevninger.

–Slik holder jeg meg i form, samtidig som jeg får med meg de siste nyhetene, forteller han.

Det spraker i en gammel transistorradio.

– Radio Vatikanet! Slik følger jeg med på hvem som blir utnevnt til biskoper og kardinaler, og slik får jeg med meg pavens daglige andakter, sier Paride Taban.

Tidligere fiender er samlet til morgenbønn

Menigheten er samlet.

Foto: Sverre Tom Radøy / NRK

Aldri vært verre

Radioen er også stilt inn på Voice of America for å oppdateres på mer verdslige nyheter. Meldinger fra hans eget land er sjeldent godt nytt. Hungersnød og krig. Tre millioner er flykninger, titusener er drept.

Ingen har tall på antall overgrep mot kvinner og barn. FN mener voldtekt brukes som våpen og belønning til soldater som ikke får lønnen de er lovet.

– Jeg har aldri opplevd verre tilstander i landet mitt, enn nå, sier han.

Biskopens favorittord er tilgivelse, men å tilgi landets ledelse som mange mener har forbrutt seg mot menneskeheten og begått folkemord?

– Vi må legge alt i Guds hender. Dessuten har vi, folket i Sør-Sudan også et ansvar. Vi står ikke opp og roper: Stopp, dette må det bli en slutt på. Vi tør ikke, svarer han.

Men i et åpent brev ber han om å bli fritatt som nestleder i presidentens organisasjon for fred og forsoning, og kritiserer presidenten mer åpent.

– Bør jeg si fra tydeligere? Jeg ber Gud veilede meg, sier biskopen.

NRK spør om han har fått noe svar fra Gud.

– Tro er å ha tålmodighet med vår herre, svarer Paride Taban og ler.

En av tilhørerne hviler hodet

Medbrakt hodepute.

Foto: Sverre Tom Radøy / NRK

28 ord til trøst og inspirasjon

Før morgenmesse sitter biskopen på huk ute foran sitt lille kontor. Han åpner hendene og framfører sine 28 ord. Ordene har nådd langt utover menigheten i Kuron. Det er folk i land som Norge, USA og Australia som begynner dagen sin med hans ord.

– Kjærlighet, glede, tålmodighet, sympati…..sammhold, jeg tar feil, jeg beklager.

Høydedragene mot Etiopia glinser av klorofyll i morgensola.

Flystripen i Kuron

To verdener.

Foto: Sverre Tom Radøy / NRK

Presidenten har bedt biskopen komme til hovedstaden. Flyet står på en rullebane som biskopen fikk bygget.

Rundt det spinkle flyet fra misjonærenes flyselskap MAF, står nakne unger og tigger tomme plastflasker. De brukes til å lagre melk i. Et par eldre menn er kommet for å si farvel. Den ene med en skrue rett gjennom underleppa, den andre med machete og Kalasjnikov.

President Salva Kiir har bedt om en nasjonal bønnedag for fred og forsoning. Kirkerådet har uttrykt skepsis til verdien av en slik dag, og tviler på presidentens motiver.

Men biskopen er klar, nok en gang. Igjen skal han be for fred. Hvor mange ganger han har prøvd å forsone landets største krigsherrer, presidenten og hans tidligere visepresident Riek Machar, har han ikke tall på. Men å gi opp?

Neste gang vil jeg lykkes. Jeg gir aldri opp, sier 81-åringen.