Barack Obama snakker med Hassan Rouhani (Irans president) på telefonen 27 september 2013
Foto: WHITE HOUSE / Reuters

Åtte år med president Barack Obama

Her er Obamas politiske regnskap.

20. januar 2009 klokken 12.00 blir Barack Hussein Obama II USAs 44. president. På trappene foran den amerikanske Kongressen foran 1,8 millioner tilskuere og millioner av TV-seere mottar han hyllesten fra en hel nasjon.

I dag, 20. januar 2017, klokken 18.00 norsk tid, er det Donald Trump som trer inn og blir USAs 45. president.

Obama innsettelse i 2009

FOLKEMENGDE: Washington Post estimerer at rundt 1,8 millioner mennesker var til stede under innsettelsen av Barack Obama 20. januar 2009.

Foto: STAN HONDA / AFP

«Yes We Can!» er nå byttet ut med «Make America Great Again».

Obama vil for alltid være historisk. Han vil tross alt gå ned i historien som USAs første svarte president.

Men hva har Barack Obama fått til som «Commander in Chief»?

Obamas innsettelse 20. januar 2009

ÅTTE ÅR: President Barack Obamas dager i Det hvite hus er snart talte. I to perioder har han vært USAs øverstkommanderende. Her avbildet under innsettelsen i 2009 sammen med kona Michelle og sine to døtre.

Foto: CHUCK KENNEDY / AFP

Snudde økonomien

På det tidspunktet Barack Obama satte seg ned i Det ovale kontor var landet inne i den verste finanskrisen på flere generasjoner. Bankene på Wall Street var avhengige av staten for å overleve. Ledigheten nådde 7,8 prosent, og ville snart overstige ti prosent. Mange amerikanere falt ut av arbeidsmarkedet, og flere tusen mistet hjemmene sine.

Wall Street skilt

KRISE: 322 banker ble erklært konkurs i årene fra 2008 til 2010. De store taperne av finanskrisen som Barack Obama måtte takle var vanlige huseiere som måtte selge på tvangsauksjon.

Foto: JOHN MOORE / Afp

Det som står på spill er om dette skal være et land der arbeidsfolk kan tjene nok til å stifte en familie, kunne spare opp litt penger, eie sitt eget hjem, et land hvor de skal kunne sikre deres egen pensjonisttilværelse.

Barack Obama, 6. desember 2011.

I dag er det et annet bilde:

  • Over ti millioner nye jobber har blitt skapt, viser tall fra FactCheck.org.
  • Antallet amerikanere uten jobb har gått ned med fem prosent.
  • Gjennomsnittsfamilien tjener to prosent mer enn før Obama ble sverget inn.
  • Antallet nye jobber har doblet seg under Obama-administrasjonen, til det FactCheck beskriver som rekordhøyt.
  • Likevel levde 3,3 millioner flere amerikanere i fattigdom i fjor enn i 2008. Den offisielle fattigdomsgrensen var 0,3 prosentpoeng mer i 2015 enn året før Obama først gikk inn i Det hvite hus.
Occupy Wall Street protester

OKKUPERT: Bakene på Wall Street fikk mye av skylden for den globale finanskrisen i 2007–2008. De største bankene overlevde krisen takket være store redningspakker fra staten. Occupy Wall Street-bevegelsen tok dermed form.

Foto: MONIKA GRAFF / Afp

Laveste drapstall siden 1968

Det siste året har antallet drap i USA økt med nesten elleve prosent, det høyeste hoppet på ett år siden 1990. Og ingen vet hvorfor, skriver Washington Post.

Til tross for økningen det siste året var det færre drap i 2015 enn i 2008. Under Obama-administrasjonen har det for hvert år vært mindre sannsynlig at amerikanere blir drept. Man må helt tilbake til 1968 for å finne lignende tall, viser statistikk fra FBI.

Setter man 2015 og 2008 opp mot hverandre er det 769 færre drap syv år etter Bush sitt siste år som president.

Dette vil kanskje ikke være tilfellet for Obamas siste år som president. Ifølge en analyse fra Brennan Center for Justice er det anslått at drapstallene vil øke med 13 prosent i 2016.

Rundt halvparten av økningen skyldes «drapsbølgen» i Chicago, som i september hadde over 500 drap i 2016.

Obama i Det ovale kontor inne i Det hvite hus

RIKTIG RETNING: Antallet personer som er drept i USA under Barack Obamas tid i Det ovale kontor har gått ned, men de siste to årene har vært preget av en mer negativ trend. Årsaken til økningen er fortsatt uklar.

Foto: HANDOUT / Reuters

Stoppet av domstolene

Som president forsøkte Obama ved flere anledninger å gi de rundt 11 millionene som bor i USA ulovlig, juridisk status, men uten stort hell.

Jeg vet ikke hvem som tjener på at en mor er skilt fra hennes nyfødte barn eller at en arbeidsgiver ansetter illegale arbeidere som igjen skader amerikaneres lønninger.

Barack Obama, under Demokratenes landsmøte i 2008

Antallet personer som bor ulovlig i USA har minsket under Obama, skriver FactCheck.org. Pew Research Center estimerer at antallet som bodde ulovlig i USA i 2008 var 11,7 millioner, i 2014 skal dette ha vært 11,1 millioner, en nedgang på 5 prosent.

Til tross en økning i antall grensevakter ved grensen mellom USA og Mexico, har antallet ulovlige innvandrere som blir tatt i forsøk på å krysse grensen mellom USA og Mexico minsket.

Når Obama-familien flyttet inn i 1600 Pennsylvania Avenue i Washington D.C. skal Obama ha blitt oppfordret til å gjennomføre en omfattende innvandringsreform mens han hadde flertall i Kongressen. Obama satset heller på helsereformen populært kalt Obamacare.

Senere har han brukt presidentfullmakten for å gi rettslig status til «drømmere» (barn av innvandrere som bor i landet ulovlig), et program han senere utvidet.

Programmet ville gjort foreldrene til amerikanske borgere og innvandrere som ble brakt til USA som barn kvalifisert til å bo og arbeide i USA uten frykt for å bli utvist. Programmet som ville ha dekket anslagsvis 3,9 millioner mennesker ble senere blokkert av domstolene.

Grensen mellom USA og Mexico

ØKT: Antallet grensevakter ved grensen mellom USA og Mexico har økt. Påtroppende president Donald Trump har gjentatte ganger sagt at han ønsker å bygge en mur på USAs sørlige grense.

Foto: JOHN MOORE / AFP

Omstridt helsereform

I mars 2011 klarte Obama noe sju presidenter før ham hadde gitt opp, å få vedtatt en helseforsikringsreform. Med et nødskrik ble Patient Protection and Affordable Care Act, populært kalt Obamacare, vedtatt av Kongressen.

Nattens stemmegivning er ikke en seier for ett parti – det er ene seier for det amerikanske folket. Og det er en seier for sunn fornuft ... Dette er hva endring ser ut som.

Barack Obama, 22. mars 2010

Men, både før og etter helsereformen ble signert av Obama har den blitt kritisert, spesielt av republikanerne.

– Du kommer til å dø tidligere, sa Senatoren Tim Coburn i 2009.

– Obamacare er en forbrytelse mot demokratiet, sa republikaneren Michele Bachmann i 2011.

Ifølge National Health Interview Survey (NHIS) manglet 14,7 prosent av alle amerikanere helseforsikring i 2008. På grunn av at mange mistet jobben under finanskrisen var toppen i 2010, da manglet 16 prosent helseforsikring, ifølge NHIS.

I første kvartal av 2016, seks år etter Obama signerte loven, manglet 8,6 prosent av alle amerikanere helseforsikring, ifølge NHIS.

Gjennom Obamacare har tallet på amerikanere uten helseforsikring gått ned fra 49 millioner til 29 millioner på fem år. Over 20 millioner mennesker som tidligere manglet helseforsikring er nå dekket, likevel lever loven utrygt.

Påtroppende visepresident Mike Pence og leder i Representantenes hus Paul Ryan har sagt at å få en slutt på loven «står øverst på agendaen».

Obama signerer helsereformen 23. mars 2010

LOVEN: På dette bildet signerer president Barack Obama helsereformen som har gitt over 20 millioner mennesker helseforsikring. Hva som skjer med loven etter Donald Trump har satt seg bak skrivebordet i Det ovale kontor er usikkert.

Foto: J. Scott Applewhite / Ap

Utenrikspolitisk suksess og motgang

Barack Obama tiltrådte som president med en tro om at han drastisk kunne bedre USAs forhold til resten verden. Åtte år senere har utenrikspolitikken til Obama vært preget av medgang og motgang.

Han kom inn på et tidspunkt hvor USA sto foran store internasjonale utfordringer. Midtøsten, russisk aggresjon, vekst i Kina og Nord-Koreas atomprogram har preget Obamas tid i Det hvite hus.

Ved flere anledninger har han blitt kritisert for å være for svak mot Russland, Kina og terrororganisasjonen Den islamske stat.

Likevel har Obamas periode i Det hvite hus hatt en rekke utenrikspolitiske gjennombrudd.

Jeg har gjort det klart at jeg foretrekker en fredelig, diplomatisk løsning på problemet – ikke bare på grunn av kostnadene av å føre en krig, men fordi en diplomatisk løsning er mer effektiv og vil vare lengre.

Barack Obama, 5. august 2015 om atomavtalen med Iran

I flere tiår hadde Irans teokratiske regime rast mot Vesten, som ble kalt en eksistensiell trussel mot Den Islamske republikken Iran. Landets kontroversielle atomprogram hadde ført til internasjonale sanksjoner, noe som halverte oljeeksporten.

Iransk kvinne går forbi muren til USAs tidligere ambassade i Teheran

KONFLIKT: En iransk kvinne går forbi muren utenfor USAs tidligere ambassade i Teheran. Forholdet mellom USA og Iran har gjennom flere år vært preget av uenigheter og tøff retorikk. Nå håper mange på en bedring av forholdet etter atomavtalen.

Foto: ATTA KENARE / Afp

Atomavtalen mellom Iran, USA, Storbritannia, Frankrike, Russland, Kina og Tyskland om Irans kjernefysiske program snudde dette på hodet. Avtalen har så vidt trådt i kraft og kan få en rekke konsekvenser for situasjonen i Midtøsten (så lenge den lever).

Avtalen kan føre til en stabilisering av regionen, og kan dempe rivaliseringen som i mange år har preget forholdet mellom USA og Iran.

Til tross for mye kritikk fra Israels statsminister Benjamin Netanyahu, Republikanerne, og påtroppende president Donald Trump, står Obama fast ved at avtalen er «gull verdt» og at den vil hindre iranerne i å utvikle atomvåpen.

Barack Obama besøker Cuba

TIL HAVANNA: Som første president siden 1928 besøkte USA i 2016 Cuba.

Foto: Pablo Martinez Monsivais / Ap

I mai ble Cuba fjernet fra Washingtons liste over stater som støtter terrorisme. 1. juli 2015 kunngjorde Obama at USA og Cuba skal gjenåpne ambassader i Havanna og Washington.

Dette skjedde etter at forholdet mellom de to landene tilsynelatende hadde vært ikke-eksisterende siden 1961.

I mars landet Obama på Cuba som første sittende amerikanske president siden 1928.

Obama taler til nasjonen etter Osama bin Laden var drept 1. mai 2011

GOOD EVENING: – I kveld kan jeg informere det amerikanske folket om at USA har gjennomført en operasjon som har ført til Osama bin Ladens død, fortalte Barack Obama i en direktesendt tale 1. mai 2011.

Foto: Pablo Martinez Monsivais / Ap

Obamas utenrikspolitiske tilnærming har vært preget av tilbakeholdenhet, og liten vilje til å bruke makt. Der de to Bush-presidentene sendte amerikanske soldater til Midtøsten, og Bill Clinton sendte soldater til Bosnia og Kosovo, har Obama vegret seg for å bruke makt.

Osama bin Laden ble drept, men drømmen om å spre «demokrati-frøet» i Midtøsten har blitt forlatt. I Irak ble amerikanske soldater trukket ut, men flere tusen er nå tilbake i landet for å gi støtte til det irakiske forsvaret.

Obama, Biden, Clinton, sikkerhetsråd, følger med under raidet mot bin Laden i Pakistan

SITUATION ROOM: Sammen med medlemmer av det nasjonale sikkerhetsteamet ble Obama oppdatert mens operasjonen mot gjemmestedet til Osama bin Laden i Jalalabad foregikk.

Foto: PETE SOUZA / AFP

Den avtroppende presidenten har fått mye kritikk for bruken av droner til overvåking og luftangrep.

Forholdet mellom USA og Russland har kanskje ikke vært kjøligere etter Den kalde krigens slutt. I desember fikk 35 russiske diplomater 72 timer på seg til å forlate Washington og San Francisco.

Obama og Putin møtes under G20 møte i Hangzhou 5. september 2016

ISFRONT: Det er lenge siden forholdet mellom USA og Russland har vært kjøligere. Putin og Russland er anklaget for å ha gjennomført hacking for å påvirke presidentvalget i USA. Russernes annektering av Krim-halvøya og deres støtte til Syrias president Bashar al-Assad har ikke gjort forholdet mellom supermaktene noe varmere.

Foto: ALEXEI DRUZHININ / Afp

Obama klarte aldri klart å skape et godt forhold til Israels statsminister Benjamin Netanyahu. I 2015 kritiserte han den israelske statsministeren for å tale til Kongressen om Irans atomprogram.

Konflikten i Syria har også vært en verkebyll for Obama. USA har etter vært blitt presset ut av forhandlingene, og nå er det Russland som styrer «showet» i det krigsherjede landet.

Til Vanity Fair fortalte den avtroppende presidenten at situasjonen i Syria har plaget han.

– Det plager meg nesten daglig. Av alle ting som har skjedd under min tid som president så er kunnskapen om situasjonen i Syria noe som plager meg. Jeg spør meg selv hva jeg kunne ha gjort annerledes.

En splittet nasjon

Sykepleier Ieshia Evans arrestert under demonstrasjon mot politivold

SKILLE: Sykepleieren Ieshia Evans ble arrestert etter dette bildet ble tatt. Hun deltok i en demonstrasjon mot politivold. Over 50 år etter Martin Luther Kings «Jeg har en drøm»-tale og etter snart åtte år med Barack Obama som den første svarte presidenten vitner alle tall om enorme raseskiller i USA.

Foto: JONATHAN BACHMAN / Reuters

En undersøkelse gjort av Pew Research Center viser av 51 prosent av voksne afroamerikanere mener Obama har gjort forholdet mellom svarte og hvite bedre. Nesten en tredjedel av voksne hvite amerikanere mener han har gjort ting verre.

Sinnet hos den svarte befolkningen er ekte og kraftig. Å bare ønske det bort, uten å forstå hvor det kommer fra, vil bare utvide kløften av misforståelser som eksisterer mellom rasene.

Barack Obama, 18. mars 2008 i Philadelphia

En rekke politiskytinger av afroamerikanske menn har skapt en anspent stemning mellom den afroamerikanske og den hvite befolkningen under Obama-administrasjonen.

Skytingen av Michael Brown i Ferguson i delstaten Missouri i 2014, seksbarnsfaren Eric Garner som døde etter å ha blitt pågrepet av flere hvite politimenn etter å ha motsatt seg pågripelsen, og drapet av Alton Sterlig i Baton Rouge i Louisiana.

Skytingene av ubevæpnede afroamerikanere har igjen skapt Black Lives Matter-bevegelsen i USA og en rekke omfattende protester og trusler mot politiet i USA.

I Dallas i Texas ble fem politifolk skutt og drept. Viseguvernøren i Texas, Dan Patrick, anklaget Black Lives Matter-demonstrasjoner for drapene. Den konservative radioverten og kommentatoren Rush Limbaugh omtalte bevegelsen som «en terroristgruppe ansvarlig for hatkriminalitet».

Ifølge undersøkelsen til Pew Research Center mener et flertall av hvite amerikanere at Obama «prøvde, men klarte ikke å gjøre fremskritt» eller at han «har gjort raseskillet verre».

9. august 2015 ble det store demonstrasjoner i Ferguson Missouri etter drapet av Michael Brown

AMPER STEMNING: Etter en politimann skjøt og drepte Michael Brown (18) brøt det ut opptøyer i Ferguson i delstaten Missouri. Soldater ble satt inn i gatene og demonstrasjonene spredte seg over hele USA.

Foto: RICK WILKING / Reuters

Brutte løfter

Et av løftene Obama ikke har lyktes med er å innføre strengere restriksjoner for våpen. Under valgkampen i 2008 sa han at han ville gjeninnføre forbudet mot «angrepsvåpen» som gikk ut i 2004. Dette lyktes han ikke med.

Ved en rekke anledninger har Barack Obama oppfordret til strengere restriksjoner for kjøp og salg av våpen i USA. Dette har Kongressen og våpenlobbyen hindret.

Våpenlobbyen holder kanskje Kongressen som gissel akkurat nå, men de kan ikke holde USA som gissel.
Vi trenger ikke å akseptere dette blodbadet som prisen på frihet.

Barack Obama, 5. januar 2016

Etter skolemassakren ved barneskolen Sandy Hook hadde presidenten fått nok og slet med å holde tårene tilbake når han adresserte skytingen i Connecticut. Blant de drepte var 20 barn som var seks og sju år gamle.

– Vi har opplevd dette for mange ganger. Våre hjerter er knust i dag. De som er drept var nydelige, små barn som hadde livet foran seg, sa president Barack Obama da han møtte pressen etter 26 personer ble drept på barneskolen.

Obama uttrykte selv skuffelse over ikke å ha gjennomslag for bedre bakgrunnssjekker og strengere reguleringer av angrepsvåpen til BBC i 2015. De siste åtte årene har det vært 39 masseskytinger i USA, ifølge Mother Jones.

Obama tårer etter Sandy Hook

TOK TIL TÅRENE: President Obama slet med å få sagt det han skulle si etter skolemassakren i Newtown i Connecticut. 20 barn mistet livet i skoleskytingen som rystet USA den 14. desember 2012.

Foto: Jacquelyn Martin / Ap

Under Barack Obamas åtte år bak skrivebordet i Det ovale kontoret har det vært en økning av produksjonen og salget av håndvåpen i USA.

I 2015 ble nesten 4,3 millioner pistoler og revolvere produsert i USA. En økning på 134 prosent hvis man ser på de samme tallene for 2008. Ifølge tall fra Bureau of Alcohol, Tobacco, Firearms and Explosives skal 96 prosent av håndvåpen som ble produsert i USA i 2015 ha blitt solgt i USA.

Antallet våpen som ble solgt i USA i 2015 er anslått å være 14,2 millioner, en økning på 58 prosent fra 2008. Det høyeste antallet våpen som ble solgt under Obama var i 2013. Da skal det ha blitt solgt 14,8 millioner våpen, en økning på 65 prosent sammenlignet med 2008.

Illustrasjonsbilde av Guantanamo-basen på Cuba

FORTSATT ÅPEN: Til tross for at Obama har presset på for å få stengt den utskjelte fangeleiren på Cuba, er fortsatt Guantánamo-basen åpen.

Foto: Charles Dharapak / AP

Obama har flere ganger uttalt et ønske om å stenge fangeleiren på Guantánamo-basen. På det meste satt nærmere 800 fanger i fangeleiren. Når Obama trådte inn i Det hvite hus som president var det 242 fanger der.

Jeg har jobbet i syv år for å stenge basen. Som president har jeg brukt utallige timer på dette – jeg overdriver ikke når jeg sier dette. Våre nærmeste allierte har spurt meg om dette kontinuerlig.

Barack Obama, 23. februar 2016

I forsøkene for å forsøke å stenge den kontroversielle fangeleiren har Obama støtte på juridiske, politiske og diplomatiske utfordringer.

I et forsøk på å skaffe seg støtte fra Kongressen i februar i fjor sa presidenten at fangeleiren truer USAs nasjonale sikkerhet, da han la fram en plan for å stenge basen for godt.

– Guantánamo-basen er i strid med våre verdier. Den skader vår stilling i verden. I mange år har det vært klart at bruken av basen til å holde fanger ikke styrker vår sikkerhet. Den underminerer den, sa Obama.

Overgang av makt

Trump og Obama møte i Det hvite hus

OVERGANG: To dager etter valget møtte Donald Trump og Barack Obama hverandre i Det hvite hus. Tiden som har fulgt har vært preget av flere kontroversielle uttalelser og handlinger fra begge.

Foto: JIM WATSON / Afp

8. november 2016 var resultatet klart. Donald Trump er mannen som skal ta over etter Barack Obama.

Kort tid etter valget møtte den sittende og den påtroppende presidenten hverandre i Det hvite hus. Begge uttrykte et ønske om en lett overgang.

– Min viktigste prioritering nå er å legge til rette for en overgang som siktet at den kommende presidenten kan lykkes, sa Obama når pressen fikk møte dem i Det ovale kontor.

Det har kanskje ikke vært en så lett overgang som Donald Trump kunne tenke seg.

Etterretningsfunn om russisk hacking som skal ha påvirket presidentvalget, utvising av 35 russiske diplomater, forbud mot oljeboring utenfor Atlanterhavskysten og i Alaska, nye nasjonalparker, benådning av fanger. Obama valgte også å ikke legge ned veto mot en resolusjon som kritiserer israelske bosettinger i FNs sikkerhetsråd.

Presidentforskriftene og Obamas uttalelser har ikke alltid vært like godt mottatt av den påtroppende presidenten.

Laster Twitter-innhold

Hva nå?

Hva skal Barack Obama gjøre etter åtte år som verdens mektigste mann, som leder av den frie verden, som «Commander in Chief»?

Årene han har tilbrakt i Washington D.C. har vært preget av opp- og nedturer. Fra januar 2011 har han vært begrenset av at republikanerne har hatt flertall i Representantenes hus. Noe som har gjort det nærmest umulig for Obama å gjennomføre reformer.

Ifølge han selv vil han nå være med på å bygge opp igjen det demokratiske partiet når han forlater Det hvite hus. Spesielt den nye vinen skal opp og fram.

Barack Obama løper med familiens hund Bo

FARVEL: Den siste tiden har Barack Obama og kona Michelle brukt til å si farvel til det amerikanske folket. Et åpent spørsmål er hva 55-åringen vil gjøre videre.

Foto: Pete SOUZA / AFP

– Jeg vil utvikle en ny generasjon med talenter, sa Obama til NPR like før jul.

– Jeg har sett unge mennesker som er engasjert i klimaforandringene, likelønn, helseforsikring, som jeg kan hjelpe opp og fram. Det er noe jeg tror jeg og Michelle kan gjøre, sa Obama til radiokanalen.

For selv om valget i november ble en stor nedtur for Obama og Demokratene, er Obama fortsatt en svært populær mann. 57 prosent av amerikanere er positive til ham, noe som gjør han omtrent like populær som Bill Clinton da han gikk av, og betraktelig mer populær en George W. Bush.

Han har uttalt at han vil fortsette i årene framover å jobbe for fattige gutter med afroamerikansk og latinamerikansk bakgrunn.

Obama-familien blir boende i hovedstaden, enn så lenge. Yngstejenta Sasha skal fortsette på samme skole, men hva 55-åringen vil gjøre når han om kort tid forlater 1600 Pennsylvania Avenue er det bare han som vet.

Obama avslutter sin tale til pressekorpset i Washington