Kvinner og barn hos vertsfamilie i Maiduguri

Kvinner og barn hos vertsfamilie i Maiduguri.

Foto: Sverre Tom Radøy / NRK

Åpnet hjemmet for 70 flyktninger

MAIDUGURI (NRK): I denne nigerianske byen tar innbyggerne selv vare på 700.000 flyktninger i Afrikas største katastrofe.

Mustafa Bida har åpnet dørene for 70 flyktninger

Mustafa Bida har åpnet dørene for 70 flyktninger.

Foto: Sverre Tom Radøy / NRK

Hvorfor jeg tok imot alle?

Mustafa Bida skjønner ikke spørsmålet. En grunn for å hjelpe folk i nød?

– Disse mennene klarte å rømme fra Boko Haram. De hadde ikke noe sted å bo, ikke noe mat. De kom til meg og jeg tok dem imot.

Verten smiler mot sju alvorlige menn i lange kjortler. De sitter på slitte, blå plaststrier i skyggen ved muren. For to år siden kom de hit med sine familier og banket på porten til Mustafa Bida.

Verten peker og forklarer. Han med det alvorlige ansiktet i den blå kjortelen lengst til venstre er vertens gode venn. Ved siden av ham sitter broren til vennen til verten, så en venn av vennen, en yngre bror av verten, to nevøer, og lengst til høyre sitter vennen til den ene nevøen.

Noen har flere koner. Mange har mange barn.

– Til sammen er det flere enn 50 barn her, sier Mustafa Bida.

Han smiler mot ungeflokken og viser med håndbevegelser at noen er store, noen små.

Når nøden er størst

Barnevakt i bakgården.

Barnevakt i bakgården.

Foto: Sverre Tom Radøy / NRK

300 000 barn under fem år lider av alvorlig underernæring i denne delstaten.

FN kaller det Afrikas største katastrofe.

Bare her i Borno har 1,4 millioner mennesker rømt fra Boko Harams macheter og geværer. De er flyktninger i eget land, i egen delstat.

De fleste har flyktet hit til provinshovedstaden Maiduguri. For to år siden var dette en by på størrelse med Oslo. Nå har flyktningstrømmen mer enn fordoblet innbyggertallet.

Innbyggerne har selv åpnet sine hjem for rundt 80 prosent av dem som rømte hit. FN regner med at 700.000 flyktninger lever hos slike vertsfamilier, resten bor i leirer.

Der det er hjerterom

Isa Ala flyktet hit med to koner 15 barn

Isa Ala flyktet hit med to koner 15 barn.

Foto: Sverre Tom Radøy / NRK

Vennen Isa Ali, med det alvorlige ansiktet klarte å skjule familien i et tornekratt da Boko Haram angrep landsbyen og brant den ned til grunnen.

– Vi så eldre mennesker bli bundet sammen på en åpen plass og tent på, sier Isa Ali.

Han viser oss familien sin. To koner og 15 barn kommer fram og setter seg rundt ham. Flere av dem har sett menneskelig råskap og lidelser som ingen burde oppleve.

– Nå er vi her i sikkerhet. Gud er stor. Jeg er svært takknemlig for at vi kan bo her i trygghet hos min venn Mustafa, sier Isa Ali.

Men helt trygt er det ikke. Maiduguri blir stadig angrepet av de voldelige islamistene i Boko Haram. Tidligere i desember sprengte to selvmordsbombere seg selv og andre i lufta på byens store marked. Der hadde vi kjøpt norsk tørrfisk dagen før.

Jentene som terroristene hadde sendt til markedet med bomber i beltet var sju og åtte år, ifølge politiet.

Savner jorda

Fathima Alis savner jobben som bonde.

Fathima Alis savner jobben som bonde.

Foto: Sverre Tom Radøy / NRK

Fathima Ali står krumbøyd over oppvasken. Såpe er det dårlig med. Hun har åtte barn og er den yngste kona til vertens venn. Hun peker på et blått og gult plastteppe i hjørnet av gårdsplassen.

– Om natten sover vi kvinnene der sammen med mange av barna, forteller hun.

Over seg har de en hullete plastduk og noen bunter kornfrie aks. I huset er det ikke plass til flere. Mange sover her ute. I et annen hjørne av gårdsplassen sover menn og litt eldre gutter.

– Jeg savner hjemmet vårt, landsbyen. Det er så vakkert der. Jeg savner arbeidet på jordet vårt. Jeg savner å tjene penger, sier Fathima Ali.

I to år har Boko Haram hindret folk i å så og høste i det som en gang var Nigerias kornkammer. Uten jord, ikke mat. Uten mat, sult og død.

Sju amilieoverhoder ved seks av dem

Sju familieoverhoder ved seks av dem.

Foto: Sverre Tom Radøy / NRK

Mangel på mat

Hjørnet for flere kvinner og mange barn.

Hjørnet for flere kvinner og mange barn.

Foto: Sverre Tom Radøy / NRK

Verten setter seg i skyggen med de andre mennene. Kveldssola gløder, men brenner ikke lenger.

– Noen ganger spiser vi om morgenen, noen ganger om kvelden. Noen ganger kan det gå et par dager før vi får skaffet oss noe å spise, sier Mustafa Bida.

Maten kjøper de for vertens lønn og for inntektene de får for litt håndarbeid. Men det meste kommer andre slektninger og venner i byen med. Et par kilo maismel, noen yamrøtter.

Hjelpeorganisasjonenes matkuponger ser de ikke så mye til. Da vi besøkte byen, var det tilløp til opptøyer utenfor en fordelingssentral.

– De skal være unge og spreke de som klarer å slåss seg fram i den køen, sa sjåføren da bilen vår ble stående fast i den hissige folkemengden av unge menn som viftet med bonger foran porten inn til en hjelpeorganisasjon.

En av de eldre konene som bor hos Mustafa Bida tror at vi er hjelpearbeidere. Hun vil ha bonger som hun kan veksle inn i ernæringstilskudd for unge og gamle.

– Vi er bønder alle sammen, men Boko Haram er der jordene våre er. Jeg er også lærer på en koranskole og tjener litt på det. sier Mustafa Bida.

Nøden lærte Mallam Aisami å brodere.

Nøden lærte Mallam Aisami å brodere.

Foto: Sverre Tom Radøy / NRK

Ved siden av oss sitter Mallam Aisami, en yngre bror av vertens venn. Han broderer fine border på blått stoff, mennenes yndlingskjortler.

– Før betalte folk oss litt for dette, men nå er det dårlig. Maten blir dyrere og vi tjener mindre, sier Aisami.

I desember ropte FN varsko om alvorlig underernæring også i bofellesskap som dette.

De er i trygghet hos en gjestfri vert i Maiduguri

Jentene rømte fra Boko Haram.

Foto: Sverre Tom Radøy / NRK

Til mine kristne brødre

Mustafa Bida setter seg foran muren som omkranser bakgården. De sju andre mennene setter seg også. Kvinner og barn stiller seg rundt. Verten leser høyt fra Koranen. De andre faller inn.

Det er en bønn om fred. Den ber de flere ganger i døgnet.

Vi skal ta farvel. Men først har han noe han vil si, han som tok imot alle 70 uten knussel. En sterk variant av Marte Svennerud fra det norske juleeventyret om nestekjærlighet.

– Jeg håper at mine kristne brødre vil be for oss og for fred, og at også de vil åpne sine dører for folk som flykter fra sult og krig, sier Mustafa Bida.

Månen henger over bakgården med buken ned. En stjerne lyser klart rett ved.