Feministene i kunstnergruppen kalt «Vibrerende kvinne» har kledd seg nakne på gata for å aksjonere.

Foran Kongressen i Argentinas hovedstad Buenos Aires har de satt seg i fosterstilling på fortauet.

De vil vise at selvbestemt abort fortsatt må være deres valg.

Frykter de kan miste alt

I dag velger Argentina sin nye president. Feminister og skeive advarer mot den kontroversielle ytre høyre-kandidaten Javier Milei, som de mener er en fare for deres rettigheter og demokratiet.

– Som feminist følte jeg på trangen til å gå ut på gata og støtte saken, slik at vi ikke mister rettighetene som vi har vunnet, sier Johanna González Novarin, kunstnerisk leder i gruppa «Vibrerende kvinne» eller «Vibra Mujer» på spansk.

– En av disse rettighetene er lovlig abort. Men også ytringsfriheten, og retten til å demonstrere, sier hun videre.

Det er her, foran Kongressen, at kvinnebevegelsen har stått, gang på gang, for å kreve selvbestemt abort og slutt på kvinnedrap.

Abortretten fikk de gjennom i 2020. Nå står den tre år gamle loven i fare.

Den argentinske kvinnekampen har vært forbilde og ledestjerne for de andre latinamerikanske landene i mange år på grunn av engasjementet de har hatt i gatene, forteller hun.

– Vi har på følelsen at dersom en høyreregjering overtar, så kommer vi til å miste alt dette, sier González Novarin.

Vil ha folkeavstemning om abortlov

Den siste og avgjørende presidentvalgrunden i Argentina står i dag mellom den sittende økonomiministeren Sergio Massa fra Kirchnerist-bevegelsen og økonomen Javier Milei fra ytre høyre-partiet Frihetsfremskritt, eller «La Libertad Avanza» på spansk.

Meningsmålinger har vist at jokeren Milei har hatt en knapp ledelse i ukene før valget.

Argentina er i en alvorlig økonomisk krise med en inflasjon som kan ende på 180 prosent i år - og det under kandidaten Massa sin ledelse.

Milei vil legge ned sentralbanken og 11 departementer, han vil kutte i staten og i de offentlige skole- og helsebudsjettene.

Han vil fjerne den argentinske pesosen og innføre dollar, til tross for at Sentralbankens dollarlager er så godt som tomt.

Han har sagt han vil åpne for et åpent organ- og våpensalg, selv om han den siste tiden har prøvd å moderere seg.

– Kvinne-, kjønn- og mangfoldsdepartementet: VEKK!, har Milei ropt i en TikTok-video som er blitt sett 2,7 millioner ganger bare der.

– Det offentlige arbeidsdepartementet: VEKK! roper han sint videre.

På TikTok skjeller han ut staten og korrupte politikere. Han er imot selvbestemt abort og vil avholde en folkeavstemning om den snart tre år gamle abortloven.

– Dét er blant det mest bekymringsfulle som de har sagt, sier Natalia Gherardi, generalsekretær i kvinnerettighetsorganisasjonen ELA.

– Selv om de ikke skulle klare å oppheve den, fordi det er ikke en enkel sak, og jeg stoler på at de ikke kommer til å klare det, kan de fjerne støtten til å få gjennomført abort i det offentlige. Det er veldig problematisk om tilgangen til abortretten forsvinner, sier hun videre.

Frykter for demokratiske verdier

Gherardi mener det ikke bare er kvinnerettigheter som står på spill dersom Milei vinner, men også de demokratiske verdiene.

– Det som står på spill er konsensusdemokratiet som vi har bygget de siste 40 årene, sier hun og sikter til enigheten i samfunnet om at kvinner skal kunne delta i det sosiale liv, i politikken og i økonomiske avgjørelser.

Også det skeive miljøet i landet er bekymret. Under årets prideparade den 4. november, dedikerte de en sine hovedparoler mot Milei, som blir kalt Argentinas «Trump» for sin beundring for presidenten.

Brasils tidligere president Jair Bolsonario har flere ganger gitt sin støtte til Milei på sosiale medier.

Vil at menn skal få fraskrive seg farsretten

Presidentkandidat Javier Milei anerkjenner ikke kvinnevold eller kvinnedrap og nekter for at det finnes noe lønnsgap mellom kvinner og menn.

Økonomen, som først ble et kjent fjes i Argentina da han dukket opp i TV-debatter under pandemien, vil ha seksualundervisningen ut av skolen.

Hans partikollega Lilia Lemoine skapte voldsomme protester da hun i valgkampen sa at menn burde få en egen lov for å kunne fraskrive seg farsretten.

«Siden kvinner har privilegiet å kunne drepe sine egne barn, og fraskrive seg morsrollen, hvorfor skal menn ved lov måtte forsørge et barn når kvinnen for eksempel har sagt at hun går på prevensjon eller har stikket hull på kondomet», sa Lemoine i et intervju med avisa La Nacion.

Lovforslaget står ikke i partiprogrammet til partiet.

NRK har vært i kontakt med både Lemoine og partiet La Libertad Avanza, som ikke ønsker å stille til intervju.

Suvereniteten og makt over egen kropp

I performanceforestillingen utenfor Kongressen vil damene symbolisere frø. I stillhet sitter de inntil hverandre på fortauet.

De skal spire og gi håp om endring i et mannsstyrt samfunn.

– Dette dreier seg om suvereniteten og makten vi har over våre egne kropper, sier kunstnerisk leder Johanna González Novarin.

– Budskapet vårt er å være frø, og det å være våre egne sjefer. Vi vil ikke la systemet ta kontroll over oss og indoktrinerer, tukter og overstyrer våre avgjørelser og våre friheter. At vi har en definitiv frihet over egen kropp, sier hun.

Men ikke alle liker det de ser.

– Det er barn her, sier en kvinne med et lite barn på armen.

Hun kaster innholdet i en tåteflaske over den nakne ryggen til en av kvinnene.

Likevel forblir de sittende.

– Hva feiler det dere, dere er mentalt syke! fortsetter kvinnen.

Mellom seg har de et grønt tørkle, det symboliserer abortkampen.

Den grønne bølgen av kvinner

Det var i 2015 at argentinske kvinner gikk ut i gatene og sa et tydelig nei til kvinnedrap. Hundretusener demonstrerte bak slagordet: «Ikke en kvinne til», eller «Ni una menos» på spansk.

Hvert år skjer 270 «femicidios», eller kvinnedrap, i landet, som har en befolkning på 49 millioner mennesker.

Det er fire ganger flere kvinnedrap enn i Spania per år.

Den såkalte «grønne bølgen» av tørklær sprang ut av denne kvinnekampen, men nå forlangte kvinnene å også avkriminalisere abort.

Etter en grundig debatt, stemte politikerne til slutt for abortloven i desember 2020, og nå er abort lovlig, trygt og gratis for alle i landet.

– En stor del av framgangen til ytre høyre er en reaksjon på de feministiske erobringene, sier Ingrid Beck, journalist, feminist og tidligere redaktør i satiremagasinet Revista Barcelona.

Beck var blant grunnleggerne av kvinnevold-kampanjen «Ikke en kvinne til».

Hun tror ytre høyrepartiets popularitet delvis er en motreaksjon på abortloven fra 2020.

– Vi feminister er nå systematisk blitt angrepet av visse sektorer innen ytre høyre. I noen tilfeller på sosiale medier og i andre tilfeller: Virtuelle trusler som blir fysiske, sier hun.

Flere av politikerne i Mileis parti har uttalt at de er antifeminister.

I tillegg til kvinners- og skeives rettigheter, står tilgangen til offentlig helsehjelp, offentlig utdanning og pensjoner på spill, mener Back.

– Vi risikerer å miste alle offentlige goder som staten gir oss i dag med ytre høyres modell, hvor de vil privatisere og legge ned staten, sier hun.

Partiet Frihetsfremskritt har i kampanjer de siste ukene avkreftet at de vil røre pensjonene, og at provinsene selv er ansvarlige for hvordan helse- og utdanningssystemet skal finansieres.

– Hva spiret?

Feministene er ferdige med sin aksjon. Noen eldre kvinner kommer bort og spør om hva de forestilte.

– Hva var det som spiret? spør en dame.

– Ja, hva spiret der, hva så dere? spør Johanna González Novarin tilbake.

– Frihet, ikke sant? Nakne kropper i frihet, svarer hun.

Likevel var ikke dagens opptreden spesielt behagelig, forteller lederen.

– I dag var det særlig mye redsel og en følelse av at det var mye fiendtlighet omkring oss, sier hun etter at de er ferdige.

– Jeg tror at vi fungerte som et speil for folk. De kunne se noe av seg selv de kunne ta med seg og sirkulere videre. Jeg tar med meg at disse små frøene spredde seg så det kan åpnes nye rom i folks bevissthet, sier González Novarin.

Vil speile et samfunn uten Mileis hatprat

Denne uken er feministen og kunstneren i gang med et nytt prosjekt.

Iført en svart kjole og et rundt speil foran ansiktet, vil hun speile et samfunn hvor kvinners rettigheter ikke settes spørsmål ved, men heller blir forsvart.

– Og hvor demokratiet, det kollektive minnet, ytringsfriheten, friheten, dialogen og mangfoldet er veien, sier hun.

Både hun og de andre kvinnene i artistgruppen «avviser absolutt alle hatuttrykk og vold fra Milei og partiet hans Frihetsfremskritt».

– For oss går samfunnet fremover når vi bor side om side og respekterer mangfoldet og at alle har like muligheter.

Stemmelokalene i Argentina stenger i kveld klokka ti norsk tid.