Anant Ram utenfor sitt hus
Foto: Kristin Solberg / NRK

«Her lever mennesker som om de er insekter»

NEW DELHI (NRK): Anant Ram er en av 300 millioner mennesker i India som lever uten elektrisitet – et argument for India i klimaforhandlingene i Paris. Ram tror livet ville ha vært mye bedre hvis han bare hadde strøm.

Idet solen går ned over bølgeblikktakene i Kirbi Place, må Anant Ram (30) slutte å jobbe. Han lemper sykkelpumper, hjul og skrutrekkere opp på en kjerre som han trekker med seg bort fra en eksosfylt hovedvei.

Det som hele dagen har vært et sykkelverksted, der forbipasserende kan reparere slitne fremkomstmidler langs veikanten for noen få rupier, forsvinner i løpet av noen minutter.

– Hvis vi hadde hatt elektrisitet, kunne jeg ha jobbet om kvelden også. Nå må jeg gi meg ved solnedgang, sier Anant Ram i halvmørket.

– I dag tjener jeg 150-200 rupier (19-26 norske kroner) om dagen. Med strøm kunne jeg ha tjent 300-400 rupier, sier han.

En dobling av lønnen hadde kommet godt med for Anant Ram, far til en sønn på halvannet år, og eneste forsørger i en storfamilie på åtte.

Han kunne ha gitt sønnen en bedre skolegang, når den dagen kommer. Han kunne ha gitt familien bedre mat og bedre klær. Kanskje, bare kanskje, kunne han en dag ha forlatt Kirbi Place, et sted ingen med andre alternativer velger å bo.

Anant Ram og sykkelverksted

Anant Ram må stenge sykkelverkstedet i veikanten når solen går ned.

Foto: Kristin Solberg / NRK

Uten strøm

Kirbi Place er en slum sentralt i Delhi, et sted der strømledningene bare går forbi, men ikke stanser. Det samme gjør alle som kan unngå det, for her er gatene små og trange, her finnes ikke elektrisitet, vann, eller kloakk, bare fluer, infeksjoner, slitne arbeidskropper og knuste barnedrømmer.

10.000 mennesker bor her. De er blant 300 millioner i India som lever uten elektrisitet – og som til tross for sine beskjedne liv, utgjør et sterkt argument i klimaforhandlingene i Paris.

Hvis vi hadde hatt elektrisitet, kunne jeg ha jobbet om kvelden også. Nå må jeg gi meg ved solnedgang.

Anant Ram, innbygger i Kirbi Place

Der argumenterer indiske myndigheter for det de kaller «klimarettferdighet» – et ord de mener betyr at rike land må ta en større del av ansvaret når klimagasser skal kuttes. De argumenterer at fattige land må få «rom til å vokse», og at økonomisk vekst blant annet innebærer å sikre nok energi til å kople alle fattige innbyggere til å et strømnett. Statsminister Narendra Modi har lovet strøm døgnet rundt til alle husholdninger innen 2022.

For India betyr det økt brenning av kull. Selv om myndighetene også satser på solenergi, er det ikke nok for et energihungrig marked. Det åpnes et nytt kullenergiverk i India hver eneste måned. Prognoser sier at brenning av kull vil bli fordoblet innen 2020.

Derfor advarer indiske myndigheter om at landets Co2-utslipp – som hovedsakelig kommer fra brenning av kull – kan komme til å øke frem til 2050.

Kulde og hete

At de og andre som dem, er blant argumentene i Paris, vet innbyggerne i Kirbi Place lite om.

– Vi kan ikke se på TV. Vi får knapt med oss hva som skjer i Delhi, hvordan skal vi vite hva som skjer i Paris? spør Sangeeta Thirwar (42), leder for innbyggerne i slummen.

Kirbi Place

Sangeeta Thirwar synes mangelen på strøm er verst for barna.

Foto: Kristin Solberg / NRK

Vi kan ikke se på TV. Vi får knapt med oss hva som skjer i Delhi, hvordan skal vi vite hva som skjer i Paris?

Sangeeta Thiwar, leder for innbyggerne i slummen

Hun sitter ved en beskjeden kiosk som selger godteri og andre småting, ved inngangen til Kirbi Place.

– Nå er det vinter, men om sommeren er alle barna syke. De kan ikke engang sitte ved siden av hverandre fordi alle har en eller annen infeksjon. Mange sykdommer spres her om sommeren fordi vi ikke har strøm, sier Thirwar.

Når gradestokken i Delhi klatrer godt over 40 grader, skulle Thirwar gjerne hatt strøm til en vifte, spesielt til barn og barnebarn. Isteden sover hun og familien på taket av det lille ettromshuset for å takle heten bedre. Der kommer myggen, den gir malaria og denguefeber.

Vinteren er heller ikke god. Det er i ferd med å bli kaldt i Delhi, og uten strøm, finnes heller ikke elektrisk varme, og en rå kulde trenger inn gjennom teppene som utgjør husdører i Kirbi Place. Aller verst er det for barna, mener Sangeeta Thirwar.

Lekselesing i mørket

Alle i Kirbi Place snakker om barna, men det er ikke myggstikk, infeksjoner eller ubarmhjertelige årstider som er det største problemet.

Det er skolegang, for det er ikke lett å gjøre lekser i mørket. Og uten solid skolegang, ei heller muligheten for at den neste generasjonen skal unnslippe Kirbi Place.

I et av de blå ettromshusene sitter Rina Varma (11) sammen med to yngre brødre og en nabo med skolebøker i fanget. Rina drømmer om å bli politikvinne når hun blir stor, og i et svakt lys fra en lyspære leser hun en bok på hindi.

I noen få timer – kanskje – kan hun utnytte lyset som stammer fra en dieseldrevet generator. Generatoren driftes av en opportunistisk entreprenør som tar betalt fra slummens desperate innbyggere.

Men den holder ikke mer enn til en liten lampe og kanskje en mobillader; den klarer ikke å drifte en TV, en ovn eller en vifte. Den er dessuten svært upålitelig: Stadig vekk bryter den sammen under vekten av slummens strømhungrige innbyggere, og noen ganger er den ute av drift i flere dager i strekk.

Lekselesing i Kirbi Place

Når barna ikke har lys nok til å gjøre lekser, får de kjeft på skolen.

Foto: Kristin Solberg / NRK

– Uten lys kan jeg ikke se bokstavene i boken, sier Rina.

– Når vi kommer på skolen uten å ha gjort lekser, kjefter læreren på oss. Hvis vi hadde klart å gjøre lekser, kunne vi ha fått bedre karakterer.

Også i kveld får lekselesingen en brå slutt når generatoren nok engang bryter sammen, og det lille rommet mørklegges.

Skyldig og offer

India er verdens tredje største utslipper av klimagasser, etter Kina og USA. Det er ventet at landet vil være nest størst innen 2040.

Samtidig er de også svært sårbare for klimaendringer – med mange lavtliggende landområder, og med økt forekomst av ekstremvær som tørke og flom.

For India og mange fattige land, lyder argumentet i Paris at fortiden har betydning for fremtiden: De som har forurenset mest til nå, må også ta mer ansvar i en klimaavtale.

Da klimatoppmøtet i Paris åpnet, skrev statsminister Narendra Modi i en kronikk i Financial Times at landene «hvis reise til rikdom har vært drevet av fossilt brensel» må ta et moralsk hovedansvar.

For India spiller det en rolle at landet har stått for kun 3 prosent av globale klimagassutslipp siden den industrielle revolusjonen, sammenlignet med USAs 27 prosent, og det spiller en rolle at Co2-utslippene ifølge Verdensbanken var 1,7 tonn per innbygger i 2011 – bare en tiendedel av USAs.

Men for rikere land betyr det noe at Indias nåværende utslipp er høye, og at utslippene av karbondioksid steg med nesten 8 prosent i fjor, noe som gjør landet til det som bidro mest til den globale økningen på 0,5 prosent.

Mennesker og insekter

I Kirbi Place – langt unna Paris – har Anant Ram kommet hjem til et lite rom der åtte personer bor og sover.

Anant Ram

Anant Ram hjemme i sitt lille ettromshus i slummen. Generatoren som gir strøm til lyspæren er svært upålitelig, og bryter stadig sammen.

Foto: Kristin Solberg / NRK

Han ønsker seg mye, og strøm står høyt på listen.

– Hele livet mitt ville ha blitt forandret hvis jeg hadde strøm, sier han.

Men elektrisitet bør ikke gå på bekostning av miljøet, mener han.

– Hvis du brenner kull, vil du definitivt forurense, sier han, og legger til at India bør satse på vannenergi.

Uansett: noe må gjøres, og det snart, for dette livet er ikke et menneske verdig, mener Anant Ram.

– Her lever mennesker som om de er insekter.