– Turisme kan «redde» urfolk

– Urfolkenes kultur er i ferd med å dø ut. Bare se på hva som skjedde med indianerne i USA. Vi er i ferd med å bli likere og fattigere.

Britiske Jimmy Nelson lener seg fremover og snakker engasjert med hele ansiktet, mens hendene hans understreker og beskrive det han sier.

Den erfarne fotografen har i flere år reist inn i varme og tørre steppelandskaper, klatret opp på høye fjell i frostbitende kulde eller tråkket inn i grønn-grønn jungel for å fotografere verdens urfolk.

Fargerikt og pyntet

NRK møtte ham i januar da han var i Oslo for å avslutte en fotoutstilling med sine verker. «Before they pass away» viser oss menn og kvinner med imponerende hodeplagg og mer eller mindre bekledning. Ansiktsmaling, fjær og ring eller bein i nesa. Overdådige smykker og pels, spyd, maskingeværer og store øreringer og halssmykker.

Det er mange meninger om hvem som skal kunne kalle seg urfolk eller urbefolkning. Det blir gjerne brukt om en opprinnelig befolkning som er blitt erobret og kolonisert av andre folk. Ifølge FN er det 370 millioner mennesker i rundt 70 land som kan regne seg som urfolk.

• Se Urix' tv-sending om urfolk her

Et av kjennetegnene deres er at de har en livsstil som skiller seg fra det som er den vanlige i det landet de lever i.

– Jeg er verken antropolog eller etnolog. Jeg velger en romantisk fremstilling av folkene jeg møter. Jeg vil at folk skal bli berørt. At bildet skal være etisk og kraftfullt, sier Jimmy Nelson.

– Overdriver og romantiserer

Han sier mange har protestert og «sagt at det er jo ikke slik de er», men da svarer fotografen:

– Vel, det kommer an på hvordan man ser dem. Jeg har forsøkt å ta bilder av dem som kunne stått på forsiden av et magasin. Jeg har forsøkt å gi dem status. Jeg romantiserer for å over-overdrive verdien av hvem de er.

– Ja, det er jo ikke hverdagslivet vi får se her?

– Jeg fotograferer ikke at de spiser, klipper håret eller går på do. I begynnelsen tok jeg reportasjebilder, men ingen la merke til dem. Det var gjort tusen ganger allerede. Jeg tar poserende bilder og romantiserer for å vekke interesse.

Jimmy Nelson mener det er mange som ikke bryr seg om hva som skjer med verdens urfolk, men mener det er enda flere som ikke vet.

Han sier det at mange av dem lever i områder med naturressurser gjør at myndigheter og næringsliv ofte forsøker å drive dem vekk for å få tak i det som ligger i jorda.

Mener turisme kan bli levebrød

Nelson forteller om et folkeslag han besøkte i Omodalen i Etiopia. For tjue år siden tok det tre uker å komme fram til dem. Noen år senere tok reisen tre dager og sist kjørte han bil fram på to timer. Myndighetene hadde planer om å bygge en demning i området og flytte menneskene som bodde der.

– Men så gikk det opp for dem at turistene besøker dem. Nå har folkegruppene i Omodalen blitt en slags turistattraksjon. Det har kanskje en verdi på lang sikt? spør han og fortsetter:

– Jeg vet dette er kontroversielt, men ved å bli en turistattraksjon, får de en verdi. De blir en råvare eller en handelsvare, om du vil. Hele verden er jo basert på materiell verdi. På kort sikt vil vi kanskje bli skuffet over dette og si at de har mistet sin opprinnelighet.

– Mener du de skal leve i et slags museum som vi kan komme og besøke?

– Kanskje et naturmuseum på en måte, ja. Hvis ikke vi forsøker å hjelpe vil de miste alt sammen. Da flytter de inn til byene, tar på seg T-skjorter og blir boende i pappesker under broer, sier han.

– Vil ikke brukes til pynt og underholdning

Sametingsrepresentant Sandra Márjá West reagerer spontant med å si at urfolkene har en verdi i seg selv og ikke som en kommersiell verdi når NRK ringer og spør om hva hun mener om det Nelson sier.

– Vi blir ofte eksotifisert samtidig som vi ikke får lov til å leve våre liv. Vi må få lov til å bestemme over våre egne liv og vår framtid, sier hun.

West mener at de som ønsker å leve av turisme selvfølgelig må få lov til å gjøre det, men at det ikke må være den eneste utveien. Hun mener Norge har vært raskt uten med å bruke reindriftsområder til gruvedrift som beriker utenlandske eiere.

– Turisme kan kanskje være et alternativ, men det må være styrt av urfolkene selv. Vi må bestemme selv hvordan vi skal presenteres, sier hun.

West sier urfolk gjerne trekkes fram i festtaler.

– Norske politikere liker å vise seg fram som «best i klassen», men når beslutninger om rettigheter til land og vann skal tas er vi sjelden representert, sier hun.

• Les også: Statsministeren tar oppgjør med fornorskningen av samene

Som eksempel viser hun til konferanser der Sametinget ikke har vært invitert til åpningnene sammen med toppolitikerne, men har fått delta på de vitenskapelige samlingene – og som underholdning i pausen.

– Vi vil ikke brukes til pynt og underholdning, sier hun.

– De er allerede rike

Jimmy Nelson mener mange av de folkeslagene han har møtt tror de må leve som «moderne mennesker» og at de blir usikre i møte med den såkalte sivilisasjonen. Han mener de ikke vet hva vi har mistet og hva de selv har.

– De ser forskjellige ut, lukter annerledes, spiser annerledes og synger og danser forskjellig, men som mennesker er de i kontakt med sin kulturarv. De har en umiddelbarhet og lever for i dag. Det handler ikke så mye om i går eller i morgen, det handler om nå.

Nelson mener at vi i den såkalte moderne verden tror vi har kontrollen, at vi kan planlegge for flere år fremover. Fotografen mener de må innse at det de har er spesielt og kraftfullt.

– De trenger å tro på seg selv, å kjenne stolthet. De er allerede rike.