FBL-WC-2018-FANS

Det er like før avspark i VM i Russland, og det snakkes mer og mer om fotball og mindre og mindre om politikk og kontroverser. Her er argentinske fans på Den røde plass i Moskva.

Foto: VASILY MAXIMOV / AFP

– Den som sa at fotball er opium for folket, hadde rett

Drap, militærdiktatur og fascistpropaganda har preget fotball-VM gjennom historien. Men hvorfor stilner ofte kritikken så snart åpningskampen sparkes i gang?

Denne uka starter fotball-VM i Russland – et mesterskap som har blitt kritisert for å være et ledd i president Putins propaganda for å markere egen styrke, og for å ta fokuset vekk fra den negative omtalen av landet.

I Norge og i resten av verden har det ikke manglet på kritikk mot vertslandet de siste årene.

Annekteringen av Krim, anklager om forfølgelse og drap på politiske motstandere og regimekritikere, involveringen i Syria, lov som forby «homofil propaganda» og anklager om rasisme.

Listen er enda lengre.

Likevel lar vi Putin få «viljen sin» uten så mye som en boikott fra et eneste lag. Ikke nok med det, vi gleder oss nå som mesterskapet skal sparkes i gang. Hvorfor?

SOCCER-WORLDCUP/RUSSIA-PUTIN

Vladimir Putin får viljen sin når fotball-VM sparkes i gang i hans Russland torsdag. Kritikken mot arrangøren, særlig i Vesten, virker å være lagt til siden nå som fotballen kan være i sentrum.

Foto: MAXIM SHEMETOV / Reuters

Går inn i et «rituelt rom»

– Dette er en vanlig psykologisk mekanisme, forklarer sosialantropolog og førsteamanuensis ved OsloMet, Thorgeir Kolshus.

Han sier at vi mennesker har en tendens til å bedrive «strategisk glemsel», og at det ofte kommer til uttrykk i forbindelse med store arrangement.

– Vi gjør oss ferdig med klagingen og kritikken når mesterskapet begynner, og ønsker ikke å bli plaget. Da går vi inn i et «rituelt rom», der det er unntakstilstand en liten stund, sier Kolshus.

«Evalueringsprosess»

Innenfor dette «rituelle rommet» glemmer vi det som i forkant har vært gjenstand for kritikk.

– Det er en blanding av at det ikke er plass til kritikken når mesterskapet har begynt, men også at vi heller ikke ønsker å bli belemret med disse negative tingene når fotballen er i gang, sier sosialantropologen.

Thorgeir Kolshus

Sosialantropolog Thorgeir Kolshus mener vi mennesker har en tendens til å bedrive «strategisk glemsel» når store arrangement er rett rundt hjørnet, og vertsnasjonen kanskje ikke er mors beste barn.

Foto: Universitetet i Oslo

Kritikken er noe vi har «snakket fra oss» når mesterskapet begynner, men når det er over, står «evalueringsprosessen» for tur.

– Da kommer selvransakelsen og man tenker «hvordan kunne vi glemme dette», sier Kolshus.

Militærjunta, skitten krig og Kempes

At fotball kan få oss til å legge politikk til side for en stund, er ikke noe nytt. Gjennom VM-historien er det flere eksempler på vår «strategiske glemsel».

Fotball-VM har i løpet av sin 88 år gamle historie hatt en tendens til å bli arrangert i land med det vi kan kalle «diskutable styresett», sier idrettshistoriker og professor ved Norges idrettshøgskole, Matti Goksøyr.

Han trekker spesielt frem VM i Argentina i 1978.

– Man kan si at oppmerksomheten rundt den politiske situasjonen i Argentina ikke var like stor som i våre dager, der mediepågangen er mye større. Men folk visste tross alt at Argentina var et militærdiktatur, sier Goksøyr.

Kun to år før mesterskapet skulle sparkes i gang, gjennomførte en militærjunta et kupp i landet og styrtet den sittende presidenten Isabel Peron.

Argentina Operation Condor Glance

Jorge Rafael Videla innsettes som Argentinas president etter kuppet i 1976. To år senere fikk landet arrangere fotball-VM, og diktatoren kunne ikke håpet på et bedre mesterskap.

Foto: Eduardo Di Baia / Ap

Militærdiktaturet ledet av Jorge Rafael Videla startet satte deretter i gang det som ble kjent som «den skitne krigen», der de forfulgte studenter, fagforeningsfolk, forfattere, journalister, kunstnere, peronister og generelt alle de anså for å være venstresympatisører.

Det anslås at så mange som 30.000 mennesker «forsvant» frem til Videlas diktatur brøt sammen i 1982.

Det nederlandske landslaget snakket til og med om en boikott av mesterskapet etter meldingene om menneskerettighetsbrudd, men gjennomførte det ikke.

Og det ble som om Jorge Rafael Videla skulle ha regissert det selv. Argentina ble verdensmester på hjemmebane etter å ha slått nederlenderne 3–1 i finalen.

Men 40 år senere snakker de som husker mesterskapet – og også en god del av dem som ikke gjør det – mest om Mario Kempes. Argentinas stjernespiss og vinner av både Gullstøvelen og Gullballen. Hans rykk og skliende avslutning som ga argentinerne ledelsen i finalen. Hans dyktighet, besluttsomhet og flaks som ga dem 2–1 i ekstraomgangene.

FILES-WC1978-ARG-NED FILES-WC1978-ARG-NED

Mario Kempes (t.v.) jubler etter sitt andre mål i finalen mot Nederland i 1978. Etter mesterskapet er det dette bildet folk husker best, ikke hva slags regime som var vertsnasjon.

Foto: - / Afp

Skittent også i Mexico

Matti Goksøyr

Idrettshistoriker Matti Goksøyr mener at sammenligningen mellom fotball og opium kan ha noe for seg når det gjelder fotball-VM.

Foto: Holm, Morten / Scanpix

– Mexico i 1970 var heller ikke noe demokrati etter vestlig oppskrift. Men begeistringen for Brasil og de andre deltagerne var større. Det er noe med at fotball drukner de andre problemene som har eksistert på forhånd, sier idrettshistorikeren.

Mexico hadde på den tiden sin egne «skitne krig». Til tross for en voksende økonomi var Mexico i prinsippet en ettpartistat. Partido Revolucionario Institucional (PRI) hadde styrt landet siden 1929, og på 60-tallet ble partiet stadig mer autoritært og undertrykkende. Medier og domstoler var under statlig kontroll. Det undertrykkende systemet kulminerte i den såkalte «Tlatelolcomassakren» i 1968.

2. oktober, ti dager før OL skulle arrangeres i Mexico by, samlet titusenvis av studenter seg på Plaza de las Tres Culturas i bydelen Tlatelolco for å demonstrere mot regimet. President Gustavo Díaz Ordaz ga sikkerhetsstyrkene ordre om å slå hardt ned på demonstrantene.

De statlig kontrollerte mediene rapporterte den gang at 20 mennesker ble drept. I dag anslås det at rundt 300 sivile mistet livet, etter at politiet åpnet ild mot folkemengden.

Massakre før Mexico-OL i 1968

Væpnede soldater ble satt inn mot studentdemonstrantene i Mexico by i 1968. Ordren var å slå ned hardt på demonstrantene. Det resulterte i at flere hundre mennesker døde.

Foto: Proceso / AP

Brasil i farger overskygger det meste

Samtidig var Mexico-VM i 1970 det første som ble sendt på fargefjernsyn verden over, og ingenting så bedre ut enn de gule trøyene til det brasilianske landslaget. Bortsett fra kanskje fotballen de spilte.

Pelé, Tostão, Jairzinho og Rivellino var noen av stjernene fra 1970-laget til Brasil, som anses som tidenes beste lag. Det er disse spillerne som sitter igjen i folks bevissthet når man nevner Mexico og 1970.

Og som om ikke det var nok, så kan mesterskapet skryte av «århundrets fotballkamp» – som semifinalen mellom Italia og Tyskland i ettertid er kjent som. 4–3 til italienerne, og fem mål i ekstraomgangene, kan i seg selv være nok til at enhver glemmer politikk og undertrykkende regimer i noen timer.

PRI fortsatte for øvrig å ha maktmonopol i Mexico frem til år 2000.

Soccer World Cup Moments

De blir kalt tidenes fotballag og ble nok også godt hjulpet av fargens magi. Brasil anført av Pelé og Jairzinho trollbandt hele verden. Er det et VM der fotballen huskes mest og best, så er det Mexico 1970.

Foto: AP

Mussolinis VM

Dersom Russland kommer til å bruke årets mesterskap til propaganda, er sannsynligheten stor for at de kommer til å gjøre det på en langt mer subtil måte enn det Benito Mussolini gjorde i 1934.

Fascistregimets VM i Italia dette året var det første og det tydeligste eksemplet på politikkens innblanding i fotballens aller helligste turnering.

IL DUCE

Il Duce ville nok at verdensmesterskapet i fotball skulle vise frem hans Italia i all sin prakt. Turneringen i 1934 er det mest åpenlyse tilfellet av propaganda i VMs historie.

Foto: Ap

Italia fikk arrangere mesterskapet etter at Mussolini la hardt press på FIFA. Il Duce var i utgangspunktet ikke så interessert i sport, men et slikt mesterskap ble sett på som en stor mulighet til å vise verden Italias og fascismens storhet. Det var et ledd i virkeliggjøringen av Mussolinis drøm – et italiensk imperium rundt Middelhavet.

– VM var på den tiden en mindre begivenhet enn i dag, men det var heller ikke den store oppmerksomheten rundt det italienske regimet blant medier og blant folk, forteller Goksøyr.

Mussolini lot seg avbilde med det italienske landslaget, og bestemte at alle fotballklubbene i Italia skulle ha rene italienske navn. Det samme skulle alle stadionene. Stadionet i Roma het «Stadio del Partito Nazionale Fascista», i Torino «Stadio Benito Mussolini».

Mussolini gjorde også et nummer av å vise verden at han kjøpte sin egen billett til alle kampene. Men aller lengst gikk han da han fikk laget et spesialtrofé til turneringen – «La Coppa del Duce».

Trofeet ble utdelt til vinneren sammen med Jules Rimet-trofeet, som den gang var det offisielle VM-trofeet. Mussolinis trofé var, som man kanskje kan gjette, noe større. Seks ganger større for å være nøyaktig. Og det gikk selvsagt til vertsnasjonen Italia, som slo Tsjekkoslovakia 2–1 i finalen.

Ryktene skal også ha det til at Mussolini hadde en finger med i spillet, gjennom å bestemme hvilke dommere som skulle dømme Italias kamper. Men dette har aldri blitt bevist.

Soccer World Cup Moments

Italias trener Vittorio Pozzo løftes opp av laget sitt som akkurat har slått Tsjekkoslovakia 2–1 i finalen i Roma i 1934.

Foto: AP

– Opium for folket

Hva er det med fotball-VM og andre store idrettsarrangement som gjør det så attraktivt for kritikkverdige regimer, til tross for de store kostnadene som følger med?

– Det er noen som har sagt tidligere at fotball og idrett er opium for folket. Akkurat i slike sammenhenger kan det ha noe for seg, forteller Matti Goksøyr.

Han sier at alle arrangører av store idrettsbegivenheter ønsker å fremstå i best mulig lys, men at dette ønsket blir enda mer tydelig når autoritære land forsøker seg.

– Russland har satset på dette «myke maktspråket» gjennom idretten. Landet har tatt på seg store idrettsarrangement som vinter-OL og nå fotball-VM, og en hel andre arrangementer innimellom innen for eksempel friidrett og Formel 1. Det er helt opplagt at Putin er et kroneksempel på en leder som ønsker å binde massene til seg gjennom idrett, sier han.

Usikker effekt

«Brød og sirkus er det eneste som er igjen i hodet på folk,» skrev den romerske dikteren Juvenalis for snart 2.000 år siden. Fenomenet med å pasifisere en befolkning gjennom underholdning er altså ikke nytt.

Men distraksjonen varer ikke nødvendigvis lenge. Autoritære regimer får kanskje mulighet til å vise frem landet sitt i et best mulig lys der og da, men om effekten er langvarig er usikkert.

– Det er vanskelig å trekke bastante slutninger, for det er ikke forsket nok på dette. Det betyr jo mye med et fotball-VM der og da, men virkningen har en tendens til å ikke bli langvarig. Den forsvinner ofte i andre ting etterpå. Det er klart at all positiv propaganda har en virkning, men det kan virke som om fotballpropaganda ikke varer lenge, mener Goksøyr.

SOCCER-WORLDCUP/

– Russland satser på et «mykt maktspråk» gjennom idretten for å vise frem landet og skape en motvekt mot den negative oppmerksomheten, sier Goksøyr.

Foto: HANNAH MCKAY / Reuters

– Fotball-VM med en bismak

Lars Johnsen

Lars Johnsen i Josimar mener Russland sannsynligvis er den verste arrangøren av et fotball-VM siden Argentina i 1978. Men også han kjenner at det kribler litt nå som mesterskapet er så nærme. – Men det er med en bismak, sier han.

Foto: Sondre Bjørdal

I Norge er har det vært flere som har tatt til orde for en boikott av fotball-VM i Russland. Blant de mest høylytte har vært fotballbladet Josimar, som de siste årene har publisert en rekke kritiske artikler om FIFA og Russland.

Fotballtidsskriftet vurderte lenge å boikotte mesterskapet, men valgte i siste liten å la være, og ga ut en VM-utgave.

– Vi var nære en boikott, men vi lever av å skrive om fotball. Med tanke på at vi skulle utgi en VM-utgave, så begynte man automatisk å glede seg litt likevel. Men det er ikke vanlig VM-feber i redaksjonslokalene, sier journalist Lars Johnsen i Josimar.

– Det er et fotball-VM med en bismak.

Han beskriver Russland som «bølla i skolegården», og er ikke nådig med regimet i landet.

– Du har okkupasjonen av Krim, de russiske dopingsakene som har blitt rullet opp, landets lover mot «homofil propaganda», som er ren homofobi, og store problemer med rasisme, sier Johnsen

Han nevner også at byggeprosjektene til VM har blitt så mye dyrere enn planlagt fordi så mye penger har «gått i lommene på dem med de riktige kontaktene inn mot regimet».

Josimar har i tillegg dokumentert hvordan 110 nordkoreanske arbeidere levde som slaver mens de bygget anlegget i St. Petersburg.

SOCCER-WORLDCUP/SAINT-PETERSBURG

Krestovskij-stadionet i St. Petersburg ble ferdig åtte år etter skjema og kostet 540 prosent over budsjett. Menneskerettighetsorganisasjoner mener at rundt 20 personer har mistet livet i arbeidsulykker under byggingen av de nye VM-anleggene. Fotballbladet Josimar har også dokumentert hvordan nordkoreanske arbeidere levde som slaver mens de bygget anlegget i St. Petersburg.

Foto: ANTON VAGANOV / Reuters

Russland og FIFA avviser kritikken

Russlands ambassadør i Norge, Teimuraz Otarovich Ramishvili, avviser i et intervju med NRK onsdag kritikken som har kommet mot landet, og sier de har oppfylt alle krav som FIFA har hatt.

– FIFA ville aldri tillatt mesterskapet å finne sted i Russland hvis ikke alle forpliktelser er oppfylt.

Han innrømmer at det har vært en del korrupsjon i landet i forbindelse med de nye anleggene som skulle bygges til mesterskapet, men sier at dette nå er tatt hånd om.

– Det var tilfeller av korrupsjon. Disse var relatert til de store byggekontraktene, som jo var verdt flere milliarder. Det var mange selskaper som ønsket å tjene store penger. Men dette har blitt straffeforfulgt, og mange rike forretningsfolk sitter nå dessverre i fengsel, sier den russiske ambassadøren.

Gianni Infantino

FIFA-president Gianni Infantino (t.v.) mener at VM i Russland ikke er kontroversielt, og sier det vil vise hvor åpent Russland er som land.

Foto: Alexander Nemenov / AFP

FIFA selv har stått ved valget av Russland som vertsland.

FIFA-president Gianni Infantino møtte pressen i Zürich i forrige uke, og avviste at politiske og andre problemer i landet har gjort mesterskapet i Russland kontroversielt. FIFA-sjefen sa han er veldig fornøyd med hva vi har vi vente.

Han mener at folk som har vært kritiske vil få et annet bilde av Russland under mesterskapet.

– Russland vil med dette mesterskapet vise at det er et åpent land, hvor folk kan komme, og folk kan feire. Fotballen kan feire, sa FIFA-presidenten.

Infantino har tidligere innrømmet at FIFA-undersøkelser fant at det var nordkoreanske arbeidere som jobbet med fotballanlegget i St. Petersburg, slik Josimar avslørte.

I et brev til NFF, som tok opp saken med FIFA, hevdet Infantino at de ba entreprenøren om å ta øyeblikkelige grep, og at senere inspeksjoner ikke har funnet noe kritikkverdig.

Advarte mot «antirussisk kampanje»

Russerne selv har stått standhaftig mot all kritikk og avfeid det som antirussisk propaganda.

Pressetalskvinne Maria Zakharova i det russiske utenriksdepartementet sa senest i forrige måned at «historien gjentar seg, og at en propagandakampanje er satt i gang, akkurat som foran Sotsji-OL.»

Det russiske utenriksdepartementet har også tidligere gitt en uttalelse der de advarer mot «vestlige medier som i forkant av fotball-VM vil komme med omfattende kampanjer for å sverte Russland og undergrave tilliten til Russland som vert for sportsarrangementet».

Zakharova mener at jo sterkere denne antirussiske kampanjen er foran VM, jo mer vil det gagne Russland.

– Da vil flere mennesker bli oppriktig forbauset over å se at det ikke er piggtråd på stadionene, sa hun.

 maria Zakharova

Maria Zakharova i det russiske utenriksdepartementet mener kritikken mot Russland er en antirussiskkampanje fra Vesten.

Foto: Maxim Shemetov / Reuters

Forstår «strategisk glemsel»

Johnsen kjøper ikke Russlands forklaringer, men sier likevel sier at han kan forstå at folk går inn i sine «rituelle rom», når Russland og Saudi-Arabia tar avspark i åpningskampen 14. juni.

– Kanskje må man lure seg selv litt og si at det er greit for et par uker. Nå er jo mesterskapet der og fotball-VM er tross alt kjempegøy, sier Josimar-journalisten.

– Bildet på Russland i Norge blir ikke endret med dette mesterskapet. Mitt inntrykk er at folk vil følge med på fotball-VM som vanlig, men med en voldsom bismak. Det bildet er ikke bedre selv om det er høyoppløselige TV-bilder, blide ansikter og god fotball, sier han.