Politiet er på vei til et hjem i California.
De finner to tenåringer i ei seng, begge har tatt en overdose.
Det eneste de kan gjøre, er å redde livene deres.

Rusen som dreper de unge

– Barna våre dør

Amerikanske ungdommer dør i løpet av minutter av piller som er kjøpt på Snapchat. Opioid-krisa som starta på 90-tallet i USA har fått nye og yngre ofre.

På en benk utafor lokalfengselet i Fresno, omtrent midt i California, sitter en bekymra mann. Det er brennende hett under sola i en av byene som i dag sliter voldsomt med tenåringer som tar overdoser.

– Vi har ikke mulighet til å stoppe narkotikaen som flommer over grensa, det føles som vi taper en krig.

Dean Cardinale har jobba med narkotikasaker i flere tiår, men aldri sett så mange døde ungdommer så raskt som i de siste årene.

Dean Cardinale har jobba med narkotikasaker i flere tiår, men aldri sett så mange døde ungdommer så raskt som i de siste årene.

Foto: Lars Os / NRK

Dean Cardinale er 45 år gammel og politietterforsker, og har bodd i Fresno i hele sitt voksne liv. Han har alltid likt tanken på å beskytte samfunnet fra dem som truer det. I mange år jobba han for politiet i byen.

Men etter å ha sett hvor mye narkotika som flommet inn i byen, fikk han tilbud til å jobbe med de føderale myndighetene, nærmere bestemt DEA.

Drug Enforcement Administration er ansvarlig for å etterforske narkotikasaker, både i USA og i utlandet.

Politiet i Fresno samarbeider med agenter fra Drug Enforcement Administration, Homeland Security, FBI og andre føderale myndigheter

Politiet i Fresno samarbeider med agenter fra Drug Enforcement Administration, Homeland Security, FBI og andre føderale myndigheter i kampen mot kartella fra Mexico.

Foto: Lars Os / NRK

Cardinale er en del av ei spesialgruppe bestående av agenter fra Homeland Security og andre føderale politistyrker, samt det lokale politiet. Deres jobb er å spore opp bakmennene.

De rykker ut til overdoser, og starter innhentingen av hvem som står bak. Cardinale har i år vært på 25 av dem, der 11 ungdommer ikke kunne reddes.

– Barna våre dør. Det er helt forferdelig.

Stoffa som ingen kunne stoppe

Narkotika har vært en del av USAs kultur sia 1800-tallet.

Marihuanabruken blant immigranter fra Asia på vestkysten, og svarte og latinos i sørstatene, bekymra myndighetene. Det ble forbudt i 1915 å bruke cannabis.

Men oppvåkninga blant hippiene på 60-tallet gjorde det igjen mer populært. I San Fransiscos gater Haight og Ashbury lå en eim av søt marihuanarøyk, blant rockemusikerne og langhåra demonstranter.

Hippiene samla seg rundt om i San Fransisco på 1960-tallet, og spesielt Haigh-Ashbury var en bydel mange oppholdt seg for å spille musikk, røyke marijuana og demonstrere mot myndighetene.

Hippiene samla seg rundt om i San Francisco på 1960-tallet, og spesielt Haigh-Ashbury var en bydel mange oppholdt seg for å spille musikk, røyke marihuana og demonstrere mot myndighetene.

Foto: AP

Og da amerikanske soldater kom hjem fra Vietnam, var mellom 10 og 15 prosent av dem avhengige av heroin.

Samme år, i 1971, erklærte Richard Nixon krig mot narkotikaen, «war on drugs».

På 1980-tallet eksploderte kokainbruken spesielt blant svarte amerikanere. Drapsraten dobla seg og i byene så innbyggerne en voldsbølge som økte våpenbesittelse, barnedødelighet og flere unge havna i fosterhjem.

Etter at president Richard Nixon erklærte «krig mot narkotika» i 1971, økte arrestasjonene drastisk. I dag er det mange som tviler på at han vant krigen, men få er uenig i at det har gått mest utover svarte amerikanere. Her fra en arrestasjon i Loa Angeles 9 april, 1988.

Etter at president Richard Nixon erklærte «krig mot narkotika» i 1971, økte arrestasjonene drastisk. I dag er det mange som tviler på at han vant krigen, men få er uenig i at det har gått mest utover svarte amerikanere. Her fra en arrestasjon i Los Angeles 9 april, 1988.

Foto: Douglas C. Pizac / AP

Metamfetamin slo skikkelig til rundt tusenårsskifte, og ble produsert i hjemmelaga laboratorium. Det var lett å produsere, og ble solgt svært billig, for å gjøre brukerne avhengige.

Utover 2000-tallet så meksikanske kartell hvor mye penger de kunne tjene, og starta storskalaproduksjon. Metropolene i USA flomma over av det amerikanerne kaller «crystal-meth».

Kartellederen Fabio Ocha ble arrestert av Colombiansk politi i samarbeid med Drug Enforcemant Administration 13. oktober 1999 i Medellin, etter at amerikanske myndigheter hadde jaget han i flere tiår. Han ble utsendt til USA.

Kartellederen Fabio Ocha ble arrestert av Colombiansk politi i samarbeid med Drug Enforcemant Administration 13. oktober 1999 i Medellin, etter at amerikanske myndigheter hadde jaga han i flere tiår. Han ble utsendt til USA.

Foto: Javier Casella / REUTERS

Amerikanske myndigheter svarte med samme mynt hver gang, strengere lover. Det vil si mer penger til politi og etterretning. De fikk noen seire. I 1993 drepte de sammen med colombiansk politi Pablo Escobar i Bogota. To år senere ble Cali-kartellet felt. Og samarbeidet med Colombia, Mexico og andre latinske nasjoner ble styrka.

Men utover 90-tallet, var det ikke eksterne krefter som satte i gang den nye narkotikaepidemien.

– Verdens beste rus

I et slitent, men velmøblert hus i et av Fresnos finere strøk står en ombygd BMW. 22 år gamle Zachary kaller den bare babyen sin.

Gjennom avrusingen har Zachary bygget på BMWen sin i garasjen. Her finner han roen i en kropp som har blitt herja med i mange år.

Gjennom avrusingen har Zachary bygget på BMW-en sin i garasjen. Her finner han ro i en kropp som har blitt herja med i mange år.

Foto: Lars Os / NRK

Zachary er i dag rusfri. Men kroppen hans har vært gjennom mange år med misbruk.

– Jeg starta med marihuana da jeg var 14 år. Det var en måte å komme vekk fra alle problemene mine på, sier han.

På skolen han gikk på, var det mange av tenåringene som brukte ulike former for narkotika. Forfalska reseptbelagte smertestillende piller, amfetamin og kokain ble inntatt i friminuttene og på toalettet.

– På grunn av stoffene kom jeg i kontakt med folk jeg ikke burde ha gjort. Det var svært enkelt å skaffe seg sterkere rusmidler.

Zachary Morris er i dag rusfri, men var avhengig av fentanyl. Fra han starta med marijuana i 14 års alderen, har han brukt det meste av ulovlige stoffer.

Zachary Morris er i dag rusfri, men var avhengig av fentanyl. Fra han starta med marihuana i 14 års alderen, har han brukt det meste av ulovlige stoffer.

Foto: Lars Os / NRK

Da han ble 18 år, begynte narkotikaen å gi ham angst. Han trengte noe sterkere. Ingenting ga ham den følelsen opioidet fentanyl gjorde.

– Fentanyl har gitt meg den beste rusen jeg noen gang har hatt. Det er verdens beste dop, sier han.

Bivirkning fra helvete

Zachary er lei seg for å satt venner og familie i fare. Sjøl klarte han å skjule avhengigheta i hverdagen.

Mens han kjørte budbil var han tungt rusa. I hodet til Zachary var alt som normalt. Han følte han hadde kontroll, kroppen fungerte jo. Men etter tre år hadde toleransen hans bygget seg opp.

Jeg tok over ti piller hver dag, og fant en langer der jeg kjøpte hundrevis hver gang. I alt brukte jeg flere hundre dollar i måneden.

Zachary har vært rusfri i nesten et halt år og føler seg i dag mye bedre. Men fortsatt sier han at han savner rusen.

Zachary har vært rusfri i nesten et halvt år og føler seg i dag mye bedre. Men fortsatt sier han at han savner rusen.

Foto: Lars Os / NRK

– Dette kunne ikke fortsette. Jeg hadde svettetokter og kunne ikke sove. Følelsen når rusen avtar er umenneskelig. Jeg vil ikke se min verste fiende oppleve det jeg gikk gjennom.

Etter et rutinemessig tannlegebesøk, fikk han tips om hvordan han kunne komme seg ut av den onde spiralen.

Han tok mot til seg og søkte hjelp. Det fant han i et godt voksent og tidligere stoffavhengig menneske. En som sjøl hadde problemer i nesten 20 år.

– Alt annet enn pillene var uvesentlig

Inne på senteret til Flindt Anderson henger bilder av kjente musikere og filmstjerner. Heath Ledger, Phillip Seymore Hoffman, Jimi Hendrix, John Belushi og Janis Joplin. Alle døde av overdoser.

Andersons kontor har portretter av store stjerner og musikere. Alle er i dag døde av overdoser. Phillip Seymore Hoffman var hans favoritt, - for et meningsløst tap, sier Anderson.

Andersons kontor har portretter av store stjerner og musikere. Alle er i dag døde av overdoser. Phillip Seymore Hoffman var hans favoritt. – For et meningsløst tap, sier Anderson.

Foto: Lars Os / NRK

– Hoffman var den største av dem alle, sier Anderson. Han leder avrusningssenteret PAIN, der han hver uke snakker med foreldre som har rusavhengige barn. Anderson forteller dem hvordan det er å være avhengig, hvilke signaler de må se etter, og hvordan de kan få hjelp.

– Jeg gjorde alt som var i min makt for å skaffe meg de neste pillene. Alt annet ble ubetydelig.

Med alvorlige øyne forteller han noe mange foreldre ikke klarer først å skjønne, men som de senere innser.

Foreldre og stoffavhengige kommer hver uke til Flindts kontor for å snakke om hvordan man kommer seg ut av misbruk.

Foreldre og stoffavhengige kommer hver uke til Flindts kontor for å snakke om hvordan man kommer seg ut av misbruk.

Foto: Lars Os / NRK

– Hvis du skal få barna dine til å se sin egen avhengighet, må du kaste dem ut av huset. Kutt all kontakt, slik at de ikke har noen hjelpemidler.

Det høres veldig brutalt ut, sier han, men enda har ingen foreldre kommet tilbake og sagt det ikke fungerte.

Tallene de siste ti årene lyver heller ikke.

For mange amerikanere var fentanyl noe ukjent, men det har endret seg.

I 2021 passerte overdosedødsfallet i USA 100.000. Det har aldri skjedd før.

Og nesten 80.000 av dem, var av opioider, primært fentanyl.

Hvis du noen gang har vært i en større sjukehusoperasjon, er det ikke uvanlig å få fentanyl for å dempe sterke smerter. Men faren er også at man blir avhengig.

Og kraftige preparater solgt på resept har vært den største faktoren for at USA i dag havna i en ny epidemi.

«Den mest ondskapsfulle familien i USA»

Richard Sackler jobbet seg opp fra assistent for sin far og begynte å utvikle medisiner i selskapet Purdue Pharma. I 1995 mente han at han hadde funnet medisinen som skulle gjøre dem rike, Oxycontin.

Gjennom en rigid og aggressiv salgsplan forsøkte han å selge preparatet til leger og sjukehus for profitt.

Etter at amerikanske myndigheter gikk til sak mot produsentene av Oxycontin, Purdue Pharama, demonstrerte tusenvis mot at selskapets eiere ikke ble dømt for mord. Mange mente Sacker-familien var de som gjorde at tusenvis av amerikanere ble rusmisbrukere. Her fra den demonstrasjon i Washington DC, 3. desember 2021.

Etter at amerikanske myndigheter gikk til sak mot produsentene av Oxycontin, Purdue Pharama, demonstrerte tusenvis mot at selskapets eiere ikke ble dømt for mord. Mange mente Sackler-familien var de som gjorde at tusenvis av amerikanere ble rusmisbrukere. Her fra den demonstrasjon i Washington DC, 3. desember 2021.

Foto: Carolyn Kaster / AP

Det verken leger, sjukepleiere eller pasienter visste i begynnelsen, var at virkestoffet i Oxycontin var en kraftig opioide, som gjorde brukerne avhengige. Sackler og Purdue ble beskyldt for å skjule bivirkningene.

Etter hvert som myndighetene og folk flest forstod hva som foregikk, var titusenvis av amerikanere allerede avhengig av medisinen.

– Du blir et helt annet menneske når du er så avhengig som det jeg var. Sjøl om jeg var over 40, oppførte jeg meg som en tenåring. Det tok flere år før jeg kom meg til hektene igjen, sier Anderson.

Flindt Anderson snakker med foreldre som har avhengige foreldre. Han kjenner alle knepene de bruker for å skjule misbruk.

Flindt Anderson snakker med foreldre som har avhengige barn. Han kjenner alle knepene de bruker for å skjule misbruk.

Foto: Lars Os / NRK

Han er fortsatt gift med kona, og takker henne for at hun har holdt ut. I dag ser han på fentanylbruken blant unge som farligere enn koronapandemien.

– Dette går ikke bare bort, hvis vi ikke gjør noe med holdningen våre. Det eneste jeg kan gjøre i dag er å hjelpe de som blir avhengige, men myndighetene må gjøre mer.

Kan drepe millioner

DEA-agenten Cardinale tar på seg hansker og napper forsiktig en av de blå pillene ut av posen. Han tør ikke gjøre det i åpent rom, så et avsug suser over benken. Han står inne på et lite kontorlokale ved motorveien der flere politietater samarbeider.

Fentanyl blir solgt i blå pilleform med "M-30" merking. Bare en pille kan drepe flere personer, sier myndighetene.

Fentanyl blir solgt i blå pilleform med «M-30» merking. Bare en pille kan drepe flere personer, sier myndighetene.

Foto: Lars Os / NRK

Utafor sitter to personer i håndjern. De har nettopp blitt arrestert for besittelse av nærmere to kilo med fentanylpiller.

– Denne pillen kan drepe flere personer. Problemet med dette stoffet er at vi ikke vet hvor mye fentanyl som er i dem. De produseres på den andre sida av grensa til Mexico. Kartellene tjener milliarder på denne giften, sier Cardinale.

Tidligere i sommer beslagla politiet i Los Angeles rundt en million fentanylpiller utafor Los Angeles. Gateverdien tilsvarer mellom 10 og 15 millioner dollar, og er Californias største beslag av fentanyl noensinne.

Rundt en million piller med fentanyl ble beslaglagt i Inglewood, Los Angeles tidligere i sommer.

Rundt en million piller med fentanyl ble beslaglagt i Inglewood, Los Angeles tidligere i sommer.

Foto: Drug Enforcement Administration / AP

– For kartella er det enkelt å lage stoffet. De får råvarer fra Kina og produserer alt i laboratorier i Mexico. Snart trenger de ikke råvarene heller, fordi det er et syntetisk stoff som ikke trenger å vokse, slik opium gjør, sier Cardinale.

Han tror fentanyl og syntetiske opioider vil ta over for all narkotika i framtida.

Legaliseringen splitter befolkninga

Og mens amerikanske myndigheter på grensa til Mexico jobber iherdig for å stanse smuglinga, kommer mye gjennom. Narkotikaen som når byer som Fresno, havner på de lokale myndighetenes bord.

Statsadvokaten i Fresno, Lisa Smittkamp, er rasende på delstatens politikere.

Hun forteller at lokale myndigheter ikke kan gjøre stort med dagens lovverk. California ble en av de første delstatene i USA til å legalisere fri bruk av marihuana i 2016. Men en lovendring fra 2014 gjorde det også mindre kriminelt å besitte narkotika.

Det har minska antall arresterte, spesielt blant svarte og latinamerikanere. Men med mindre risiko for å bli fengslet, har få møtt opp i Californias såkalte narkotikadomstoler.

Smittkamp mener det er det største problemet, at man ikke kan dømme avhengige til å bli rusfri.

Distriktsavvokat for Fresno, Lisa Smittkamp, sier det er vanskelig å stoppe den enorme mengden ulovlig fentanyl som kommer til byen.

Statsadvokat for Fresno, Lisa Smittkamp, sier det er vanskelig å stoppe den enorme mengden ulovlig fentanyl som kommer til byen.

Foto: Lars Os / NRK

– Påtalemyndigheta og politiet har ikke strenge nok straffer for de som selger stoffa. Mange av de vi arresterer er allerede rusavhengige, og vi kan ikke hjelpe dem. Lovendringen i California legaliserte bruk, men har ikke gitt penger til sentre for avrusning, forteller hun.

Men det er stemmer i USA som mener legalisering kan hindre overdosedødsfalla.

I en studie gjort av JAMA Internal Medicine, gjennomført mellom 1999 og 2010, sier at overdosedødsfall i de statene der medisinsk marihuana var tilgjengelig, var lavere enn delstater der forbudet gjaldt fortsatt.

I dag er medisinsk marihuana lovlig i 37 delstater og District of Columbia.

Derimot er marihuana ulovlig i deler av Fresno fylke, sia befolkninga stemte mot, salg, besittelse og produksjon. Men i Fresno by, er det lovlig.

Andre mener DEA og føderale myndigheter driver med skremselspropaganda.

Til magasine Time sier Jon E. Zibbell at «rainbow»-piller, falske farga medisiner med fentanyl i seg, nødvendigvis ikke er laga for å lokke til seg yngre brukere, slik DEA forteller i pressemeldinger.

– Forskere sier brukere kan skille ut hva de får i hver pille, sier han.

Såkalte M-30-piller, blir nå produsert i farger som minner om godteri. De kalles «skittles» og «rainbows», og er like farlige som de vanlige blå fentanylpillene.

Såkalte M-30-piller, blir nå produsert i farger. De blir kalt «skittles» og «rainbows». M-30 er merkevaren til det lovlige midlet Oxycodone.

Foto: Phoenix Police Department

For det er enkelt å skaffe seg narkotika i dag. Før var det den lokale langeren på hjørnet man betalte cash til. Nå kan ungdom hjemme finne en meny av ulovlige stoffer på Snapchat.

Menyer for ulovlige stoffer blir solgt på Snapchat.

Menyer for ulovlige stoffer blir solgt på Snapchat.

Menyer for ulovlige stoffer blir solgt på Snapchat.

Menyer for ulovlige stoffer blir solgt på Snapchat.

Menyer for ulovlige stoffer blir solgt på Snapchat.

Menyer for ulovlige stoffer blir solgt på Snapchat.

Menyer for ulovlige stoffer blir solgt på Snapchat.

Menyer for ulovlige stoffer blir solgt på Snapchat.

Gjennom lignende betalingsløsninger som Vipps, betaler de og får levert varene via budbring-apper. Med det kan de snike seg ut fra huset, finne stoffa og gå tilbake til romma sine, uten at foreldra vet noen ting.

Ser en bedring

Fentanyl er ett av de dødeligste stoffa i USA i dag. Bare to milligram er nok til å lamme kroppen, og etter ti til femten minutter, slutter du å puste.

To milligram med fentanyl regnes som en dødelig dose, her sammenlignet med en amerikansk penny på 19mm.

To milligram med fentanyl regnes som en dødelig dose, her sammenlignet med en amerikansk penny på 19mm.

Foto: Drug Enforcement Administration/DEA

For opioiden blir blanda sammen med ulovlige medisin som skal hindre sterke smerter, angst og depresjon.

Dean Cardinale vil tvinge de avhengige på avrusning, noe som er litt uamerikansk.

– For at vi skal hjelpe de unge, må vi ha sterkere hjelpemidler. Jeg vil jo ikke gjøre det, men etter å ha sett så mange døde ungdommer, så ser jeg ingen annen utvei.

– Det sterkeste hjelpemidlet jeg og mine kolleger har, er det føderale systemet. Det er mye strengere enn delstatslovene, og de svir mer.

Men desto høyere toleranse misbrukeren har, jo høyere dose trengs. Og noen ganger er ikke to nok.

Cardinale har sett en liten nedgang i Fresno, etter at myndighetene gikk sammen for å starte etterforskningsgruppa. Det viktigste virkemidlet, sier han, er motgiften nalokson. I nesesprayform blokkerer den reseptorene i hjernen som plukker opp opioidene. I en overdose, kan det berge liv.

Dean Cardinale har jobba med narkotikasaker i flere tiår, men aldri sett så mange døde ungdommer så raskt som i de siste årene.

Dean Cardinale er kritisk til at han og myndighetene ikke har streng nok straff og muligheter til å tvangsinnlegge avhengige.

Foto: Lars Os / NRK

– Vi deler ut nalokson til ungdommene, og forteller dem at de aldri må være alene når de ruser seg. Er de sammen, har de muligheter for å hjelpe hverandre, om noen får en overdose.

På spørsmål om han tror det er mulig å vinne over narkotikaen, resignerer Cardinale.

– Det eneste vi kan gjøre, er å sørge for at det blir færre overdoser blant de unge.