– Av og til tviler jeg på Guds velvilje

COROZAL, PUERTO RICO (NRK): Sju år gamle Angelis klemmer seg inn til mamma og gråter. Hun kikker trist inn på det som en gang var soverommet hennes.

Med alle lekene hulter til bulter; taket er åpnet og blåst vekk av orkanen Maria som strøk over Puerto Rico for 12 dager siden. Nå er lekene ødelagt, minnene borte, to tredjedeler av hjemmet knust.

Puerto Rico

På dette vesle rommet lever familien på fire sitt liv. – Når mørket kommer, da er det bare å gå og legge seg. Hva annet kan vi gjøre? Sier Kathelin Rosado.

Foto: Lars Os / NRK

Den karibiske øya med 3,4 millioner innbyggere ble hardere rammet denne gangen enn av noen tidligere orkaner. Alle som ikke har egen generator mistet strømmen. Vannet i springen forsvant, butikkene gikk tom for mat, de fleste bensinstasjonene stengte. Foran de få pumpene som man etter hvert klarte å få i drift dannet det seg kilometerlange køer. Folk sov i bilen, ventet åtte timer i kø for å få tak i de få literne som myndighetene tillot hver kunde.

Minnene er borte

– Vi mistet alle våre minner, etter å ha bodd her så lenge. Nå må vi bare rive det ned. Men det er slik vi har det nå, dette er vår virkelighet.

Puerto Rico

– Vi har mistet alle minnene våre, sier Kathelin Rosado (25), med døtrene Angelis (7) og Alandra Zoe (3 måneder)

Foto: Lars Os / NRK

Katheline Rosado slår ut med armene i den vesle stuen som nå har åpent tak og skjeve vegger. Vannskadene har gjort tregolvet bulket og teppet muggent. Sofaen og annet interiør er det bare å kaste. Barnerommet til Angelis og soverommet til Kathelin og ektemannen Luis Miguel er like skadet, ødeleggelsene er totale. Selvfølgelig har de ikke forsikring, de er ikke rike nok til det.

Luis Miguel jobber som avisbud og tjener bare 20 dollar om dagen. Det rekker knapt til mat og vann. Nå må de kjøpe flaskevann og hermetikk for å overleve, om det er noe i butikken, da.

– En boks med hermetisert kjøtt koster 6 dollar, så du skjønner vi har ikke mye å rutte med.

Alternativ vannforsyning

Overalt er det køer, og særlig lange foran bensinstasjonen. Og drivstoff er de helt avhengige av, her finnes knapt noen offentlig transport – det er bilen som gjelder. Blant annet for å kjøre til en veiskjæring flere mil borte hvor noen oppfinnsomme landsbyboere har oppdaget at de kan stikke plastrør inn i leirveggen og tappe ut vannet som renner ned fra fjellsiden ovenfor.

– Vi bruker det til å vaske opp og vaske klær, og til å skylle ned i toalettet, forklarer Katheline. Vi er med dem til plassen der de henter vann i bøtter og spann. Ungene og mannen benytter sjansen til å vaske seg i samme slengen.

Puerto Rico

Luis Miguel Quintanilla (32) tapper vann fra det provisoriske "vannverket" som oppfinnsomme landsbybeboere laget til etter at den offentlige vannforsyningen forsvant.

Foto: Lars Os / NRK

– Jeg drikker gjerne dette vannet også. Noe skal man jo drikke, sier Luis Miguel og tar en kraftig slurk mens kona rister oppgitt på hodet.

Hvor er Gud?

Til tross for sin misère er det mye latter og leven i familien. Smilet sitter løst, og de voksne bare trekker på skuldrene og konstaterer at – slik er det bare nå. Da får man gjøre det beste ut av situasjonen. Men ikke alltid er det like lett å bevare troen på gud når en slik naturkatastrofe rammer:

– Av og til tviler jeg på Guds velvilje. Jeg spør meg selv, hvorfor skjer dette med oss? Hvorfor?

– Orker du å fortsette å gå i kirken da?

– Det må vi jo. Vi må det, svarer hun, som en godt opplært katolikk. De fleste puertoricanere snakker spansk og tilhører pavekirken.

Puerto Rico

Pappa Luis Miguel og veslejenta Alandra Zoe under huset som ble knust. Nå må det bare rives, før det faller fra hverandre av seg selv.

Foto: Lars Os / NRK

Når mørket kommer, legger vi oss

Så tar hun seg inn igjen og retter opp tvilen overfor den allmektige:

– Han har jo tross alt vært så god mot oss. Vi har fortsatt litt mat, selv om det er veldig lite. Hun viser fram et knøttlite kjøkken og et litt større soverom innenfor. Disse rommene sto gjennom stormen fordi de var bygget i mur, ikke tre. Nå bor familien på denne vesle plassen, hvor de sover, spiser og lager sin mat. Alt er hermetikk og tørrvarer og langtidsmelk. Kjøleskapet virker selvsagt ikke.

– Og når mørket kommer ved sjutida?

– Da legger vi oss. Hva annet kan vi gjøre?

Ingen hjelp hittil. Men den kommer nok!!

Kathelin er en tålmodig dame. Ennå har ingen, verken lokale myndigheter eller innflydde mannskaper fra den føderale nødhjelpsorganisasjonen FEMA vist seg i landsbyen. Men hun har ikke gitt opp håpet om at de før eller seinere vil få litt hjelp. Helst seinere, tror hun:

– Vannet får vi nok ikke tilbake før om flere måneder, strømmen nok ikke før etter nærmere ett år. Men det kommer til å bli bedre.

– Du er en uforbederlig optimist?

– Det må jeg være. Det må jeg bare. Ellers går det ikke.

Verst på landsbygda

Situasjonen er verst i landsbyer som Corazal, og enda verre jo lenger vekk fra hovedstaden man kommer. Mangelen på diesel for å drive strømgeneratorer har på mange mindre plasser gjort at både sykehus og sykehjem ikke har kunnet gi pasientene skikkelig behandling. Flere mennesker er døde på grunn av strømmangelen, men hvor mange vet man ennå ikke. Totalt 16 drepte etter orkanen er det offisielle tallet – så langt.

Puerto Rico

Hele elnettet ble blåst ut av orkanen Maria. 3,4 millioner mennesker mistet strømmen.

Foto: Anders Magnus / NRK

I hovedstaden San Juan har nå deler av byen fått strømmen tilbake, og en rekke bensinstasjoner og butikker drives med egne aggregater. Her har store områder også et svakt fungerende mobilnett. På den internasjonale flyplassen er det nå hektisk aktivitet, med store, militære Globemaster transportfly som lander hele tiden – også natten gjennom.

Kritikk og krangel

Amerikanske myndigheter har det travelt med å få opp tempoet i hjelpearbeidet før president Donald Trump kommer på visitt på tirsdag. Og for å rette opp inntrykket etter omfattende kritikk mot den trege innsatsen. Den resulterte i en bitter krangel mellom San Juans ordfører Carmen Yulín Cruz og president Trump.

Trump har hele tiden rost seg selv og sitt hjelpemannskap for strålende innsats. Som ordføreren og de som bor i Puerto Rico ikke så mye til de første dagene. Det tillot Cruz seg å si på TV. Da ble Trump forbannet og skjelte henne ut på Twitter. Men så skjenet ordføreren selv over i andre grøften med beskyldninger om at hvis man ikke snart løser problemene med å bringe ut hjelpen til folk, så «kan vi komme til å se noe som kan ligne et folkemord.»

Folkemord???

For en som har sett resultatet av folkemordet i Rwanda på nært hold er slike beskyldninger rystende ute av alle proporsjoner. Og det forsto nok også de store amerikanske mediene; de unnlot høflig å sitere ordføreren på dette. Vanlige folk i San Juan rister også på hodet og skjønner ikke hva ordføreren snakker om:

– Neei, sa hun virkelig det, utbryter Lisandra Mercado som vi treffer i en bensinkø.

– Mange folk har det svært vanskelig, det er sikkert. Men folkemord? Nei, nei, nei. Vi er puertoricanere, vi overlever.

Annenrangs borgere

Her på øya definerer folk flest seg nettopp som puertoricanere, ikke amerikanere. Mange føler seg som annenrangs borgere og snakker om USA som et annet land. Til en viss grad har de grunn til det. Øya er et territorium tilhørende USA, men ikke en delstat. Så selv om innbyggerne er amerikanske statsborgere, har de ikke stemmerett i president- og kongressvalg – men betaler heller ingen føderal skatt.

Føderale myndigheter i Washington har ikke vært særlig opptatt av det som skjer med folket her, lenge før Trump ble president. Og lokale myndigheter har heller ikke vært de mest effektive til å yte sine innbyggere service.

Mange år med elendig vedlikehold

Det offentlige strømselskapet har neglisjert vedlikehold og oppgradering av elnettet over mange år og i stedet brukt penger på andre ting. Det var en viktig årsak til at hele elektrisitetsforsyningen på øya ble slått ut av orkanen, slik at alle de 3,4 millioner innbyggerne mistet strømmen. Fortsatt er det et fåtall som har fått den tilbake.

Puerto Rico

En smadret garasje foran en kirke i San Juans gamleby.

Foto: Lars Os / NRK

Trump-administrasjonen har fått mye kritikk for sein og dårlig respons på en katastrofe som tross alt var varslet i god tid av meteorologene. Men mange her i Puerto Rico peker også på at det har vært svært vanskelig å nå fram til folk og finne ut hvilke behov de har – fordi både veier og mobilnett var ødelagt. Havner og flyplasser fungerte ikke, og hjelpearbeidet var elendig organisert i starten.

En øy i et veldig stort hav

Kritikerne sier at verdens mektigste stat må kunne reagere hurtig på en slik omfattende katastrofe, og peker på at Texas og Florida fikk hjelp mye raskere. Og at hjelpen kom tidligere fram fra amerikanske militære styrker etter at Filippinene ble rammet av den tropiske syklonen Yolanda i 2013.

Men så er det Puerto Ricos vanskelige beliggenhet, da. Som Trump sa:

– Det går ikke an bare å kjøre inn lastebiler fra nabostaten, dette er ute i havet. Puerto Rico er en øy. Som ligger i et hav. Et veldig stort hav. En sak som kalles Atlanterhavet. Tøffe greier.