«I går så jeg den gjennomskutte og livløse kroppen til en gerilja kalt Ramon»

10. oktober 1967 viste den bolivianske hæren frem liket av det 20. århundres mest sagnomsuste revolusjonære, argentinskfødte Ernesto «Che» Guevara, for en gruppe journalister.

Argentinskfødte Che hadde forlatt Cuba for å gjenskape revolusjonen i Bolivia, et land som, da som nå, var Sør-Amerikas fattigste land.

I et snaut år ledet Che en liten gruppe geriljasoldater. De slet med å få støtte blant lokalbefolkningen og Ches astma ble stadig verre.

Ti slutt ble han drept av bolivianske soldater, trent og utstyrt av amerikanske elitesoldater og CIA-agenter. Amerikanernes innblanding er senere blitt grundig dokumentert i deklassifiserte amerikanske dokumenter.

Viste frem liket på en vaskekum

Den tirsdagen for 50 år siden hadde soldatene lagt Ches lik utstilt på en vaskekum på Senor de Malta-sykehuset i Vallegrande i den bolivianske jungelen.

Liket var fløyet inn med helikopter fra landsbyen La Higuera, der Che var skutt og drept dagen før.

Bygningen der Che ble vist frem, var et tidligere fjøs som var gjort om til et likhus.

Hit loset soldatene et trettitalls journalister for å vise frem den døde Che. Nesten alle journalistene var bolivianere, tre av dem var utlendinger.

De hadde blitt fløyet inn for å vise verden at mannen som det daværende militærregimet i Bolivia fryktet mest, virkelig var død.

En av journalistene var franske Marc Hutten fra det Paris-baserte nyhetsbyrået AFP.

«I går så jeg den gjennomskutte og livløse kroppen til en gerilja kalt Ramon, trolig aliaset til Ernesto «Che» Guevara». Slik begynte teksten Hutten sendte hjem og som brakte nyheten om Ches død til hele verden.

Les hele originalen av Marc Huttens artikkel fra 1967 nederst i saken

Skapte Jesus-myten

Inne i sykehuset satte Hutten sin raskeste film i kameraet og klikket i vei. En boliviansk soldat tok tak i Ches hår og løftet ansiktet mot kamera.

Hutten har selv fortalt at han var sikker på at Ches øyne var lukket da han tok bildene. Først da filmrullene kom frem til AFPs kontorer i Paris oppdaget man at Che hadde øynene åpne.

Bildene som Hutten tok av Che liggende på vaskekummen var ifølge den argentinske forfatteren Marcela Iacub med på å skape myten av Che som Jesus.

Hun har akkurat gitt ut boken «Le Che, a mort» - «Che, til døden» – på fransk, en psykologisk studie av Che.

Iacub forteller at fordi fotografene brukte blitz virket det som om Ches øyne var fulle av lys.

– Hele verden så dette perfekte bildet, der Che virket som en kristen martyr fordi det så ut som om han hadde blitt levert til sine bødler i en tilstand av sjelefred og sinnsro, sier Iacub til AFP.

I virkeligheten var Ches hår blitt klippet og formaldehyd sprøytet inn i ansiktet hans før han ble vist frem for fotografene.

– Andre bilder som ble tatt rett etter henrettelsen var gjemt bort i 20 år. De er grusomme og ville aldri ha ført til en sånn kult, sier Marcela Iacub.

«Kristus fra Vallegrande»

En annen av Ches biografer, Jorge Castañeda, skriver at «den nedslåtte, sinte og ustelte mannen fra dagen før var nå Kristus fra Vallegrande».

– Den bolivianske hæren hadde gjort sin eneste feil etter å ha fanget sitt største krigstrofe. Den hadde forandret en resignert og fanget revolusjonær til et magisk bilde av livet etter døden, skriver han i boken «The Life and Death of Che Guevara» fra 1998.

Virkningen av bildene Hutton tok, har hatt politisk betydning helt inn i våre dager.

Ifølge Financial Times var Huttens bilder en av grunnene til at president Barack Obama ga ordre om at liket av Osama bin Laden skulle forsvinne på en måte som unngikk å gjøre ham til martyr.

Femti år etter

Den politiske situasjonen i Bolivia har endret seg kraftig de siste 50 årene. Dagens president, Evo Morales, er en lidenskapelig beundrer av Che.

Han har beordret markering og for første gang skal den bolivianske hæren være med på en markering til ære for Che – den samme mannen som den drepte for 50 år siden.

Alle Ches fire barn kommer til Bolivia for å minnes faren.

– Vi ønsker at dette skal bli et øyeblikk som samler det bolivianske folket, sier visekoordinasjons-minister Alfredo Rada.

Også på Cuba skal Che markeres mandag. Skolebarn på Cuba starter fortsatt skoledagen med å heve en knyttneve mens de sier «Pionerer for sosialismen – vi vil være som Che».

I 1997, 30 år etter sin død, ble levningene hans gravd opp fra Bolivias jungel og fløyet til Cuba.

Der er han gravlagt i et mausoleum i byen Santa Clara, en monument som er det nærmeste det ateistiske Cuba kommer en offisiell kirke.

Dit kommer president Raul Castro mandag. 86 år gamle Castro kjempet selv sammen med Che som geriljasoldat på Cuba før revolusjonen i 1959.

Faktisk var det Raul som ble kjent med Che i Mexico og introduserte ham for storebror Fidel Castro.

• «Historien vil frikjenne meg» – Nekrolog over Fidel Castro

61 år etter at han møtte Che for første gang, og femti år etter Ches død, kommer Raul Castro til hylle en av sine revolusjonskamerater for det som trolig blir siste gang.

Hør Joar Hoel Larsen om Che Guevara

Originalen av Marc Huttens artikkel fra 11. oktober 1967

VALLEGRANDE (Bolivia) - October 11, 1967 (AFP) - I saw yesterday afternoon the bullet-riddled and lifeless body of a guerrilla called Ramon, presumed nom de guerre of Ernesto "Che" Guevara.

We were around 30 journalists, only three of us foreign correspondents, who travelled to Vallegrande, a town slumbering in the southeastern Bolivia heat, to record the death of one of the most distinguished of guerrillas.

Descended from the misty heights of the military airport at La Paz (4,100 metres/13,500 feet above sea level), our Dakota touched down at Vallegrande at siesta time.

At the other end of the town, its streets deserted, a gate at which stood about 50 curious onlookers opened onto a piece of ground at the other end of which was, on a hillside, a makeshift morgue in a former cowshed.

Spruced-up officers and armed soldiers meet us there.

The corpse of a bearded man with long hair, dressed only in olive-green pants, lies on a stretcher placed on a cement sink.

A smell of formaldehyde hangs above the bullet-riddled and pale body, at the foot of which are two others, thrown on the floor.

The officers tasked with dismissing any objections we might have about the identity of "Ramon" are at pains to point out the resemblance, feature by feature, of the body with that of the guerrilla. Doubt was no longer possible, they tell us: the fingerprints of the body match those of Guevara.

"Ramon" was fatally wounded in a battle last Sunday, a couple of kilometres from La Higuera, close to Vallegrande. He died of his wounds in the early hours of Monday. "He was not executed," says Colonel Arnaldo Saucedo, commander of the second battalion of rangers operating in this sector.

"I am Che Guevara, I failed," he is said to have muttered to the soldiers who had taken him prisoner. That is in any case the version of General Alfredo Ovando, commander in chief of the Bolivian armed forces. Questioned about this at a press conference a little earlier, colonel Saucedo however declared that "Ramon" had never regained consciousness.

The journalists milling around the morgue, photographers and cameramen among them, display a mixture of stupefaction and disbelief. But it seems impossible there could be any mistaken identity.

A Bolivian colleague says to me: "Vallegrande has just entered into the revolutionary history of South America."

...

Colonel Saucedo, who held a press conference after the presentation of the bodies, claims there are only nine guerrillas left in all of southern Bolivia and hardly any dens of rebellion. Athletic with a black bar of a moustache across his face, he speaks standing beneath a religious image hanging on the wall of the hotel room where we are gathered.

An American soldier is present at this meeting. He wears no military insignia but his build, ruddy complexion and uniform betray his nationality.

I go to question him in English. He turns to a Bolivian soldier to ask, in Spanish, what I want. To me, he says: "No comprendo," and walks out.

Colonel Saucedo tells me later: #Yes, he's an American soldier, an instructor at the Santa Cruz centre. He came here as an observer. No American 'green beret' is involved in military operations in Bolivia."

A list of 33 guerrillas, among them more than a dozen Cubans, killed since the start of hostilities on March 23 is made public at Villegrande.

General Ovando portrays the Bolivian guerrilla movement as unexpectedly few in number, claiming they were never more than about 60 men.

"The guerrilla adventure has ended," he says, as all crazy adventures must. Its failure was due to the lack of any popular support and the harshness of the terrain. He adds: "We will bury Guevara right here, at Vallegrande."

The guerrilla "Ramon" was said to have met his death in a small and narrow valley after a fierce battle that was fought body to body, or almost: the nine bullets that struck him were fired at a distance of 50 metres.

He left behind a journal in which the handwriting, which fills the pages of a German diary from November 7, 1966 to October 7, 1967 -- exactly 11 months -- left no room for doubt, it is said, about the identity of the author.