– De hadde så vidt begynt på livet, så skulle de ut i krig

Det er en kald oktobermorgen på gravlunden Tyne Cote utenfor byen Ieper i Flandern. Jens Stoltenberg har sagt ja til å møte ungdommer fra de to norske skolene i Belgia.

Etter at han ble generalsekretær i Nato har Stoltenberg brukt mye tid på å besøke slagmarker og minnelunder etter den første av de to verdenskrigene.

Den første av dem ble frem til 1940 kun kalt «den store krigen».

– Det var en grusom og brutal krig som forandret hele Europa. En lærdom fra første verdenskrig er at det er mye lettere å starte en krig enn å avslutte en, sier Stoltenberg.

De fleste av soldatene var unge

De norske ungdommene går mellom gravstenene. De er fra 12 til 16 år gamle. Den yngste gravlagte med kjent identiet på Tyne Cote er 17 år gammel.

– De hadde så vidt begynt på livet, så skulle de ut i krig. De var bare noen få år eldre enn oss, sier Hedvig Horn Hanssen, elev ved Den norske skolen i Brussel.

– Det at så mange måtte være ut i kulden og kjempe en krig de kanskje ikke visste hvorfor de var med på, gjør inntrykk, sier Anna Kummervold Nilsen.

Uten egen grav og uten navn

I alt 610.000 soldater ble drept i slagene ved Ieper. Mange fikk aldri en grav og mange av de døde lot seg aldri identifisere. Ved minnesmerket Mening Gate er det skrevet inn navnene til 55.000 soldater som aldri ble funnet.

Søndag 11. november er det 100 år siden slutten på første verdenskrig. Kirkeklokker vil ringe over hele Storbritannia, Belgia, Tyskland og Frankrike.

Norge ikke var direkte med i krigen, og er en krig nordmenn snakker lite om.

– Jeg mener det er viktig at vi forsøker å forstå hvordan så meningsløse kriger kan starte, og hvordan de kan vare i så mange år før man greier å stanse dem. Det kan også krig selv om folk tror man skal unngå det, at man nærmest snubler ut i krig og konflikt, sier Stoltenberg.

18 millioner mennesker døde i krigen som varte mellom 1914 og 1918.

De største slagene kostet flere hundre tusen liv, selv om frontlinjen kanskje ikke flyttet seg mer enn noen få kilometer.

Den tapte generasjon

De som overlevde ble merket for livet. Soldatene kalles ofte den tapte generasjon, siden de kom tilbake etter å ha sett sine venner dø i skyttergravene.

– Hvorfor er du så interessert i første verdenskrig?

– Det er veldig mye fordi jeg nå bor rett ved mange av slagmarkene hvor krigen ble utkjempet, sier Stoltenberg.

– Siden jeg er norsk har jeg på en måte ikke skjønt før nå hvor fæl og stor første verdenskrig var, før jeg kom hit.

Ikke kun en skyttergravkrig

Første verdenskrig var også den første industrielle krigen. Nyvinninger fra den industrielle revolusjon ble tatt i bruk i stor skala. Krigen var ikke kun en skyttergravskrig. Kjemiske våpen, stridsvogner, kampfly og ubåter ble tatt i bruk.

– De skjøt så mange granater at det ikke var trær og planter igjen. Så da det regnet kom var det bare gjørme. Flere meter med gjørme. Derfor finner de fortsatt døde mennesker fra krigen, forteller Stoltenberg.

Tiden før første verdenskrig var preget av økt spenning og stigende motsetninger mellom stormaktene, uenighet om landområder, og opprustning.

Ikke helt ulikt den tiden vi lever i i dag.

– Vi er ikke der i dag. Historien gjentar seg ikke på samme måte, men vi må lære av det som skjedde. Vi kan ikke bare lære av andre verdenskrig, men også av den første.