WTO ble dannet 1. januar 1995, men historien er mye eldre. Det som skjedde for nesten 11 år siden var at WTO erstattet GATT-forhandlingene. Som WTO er en forkortelse for World Trade Organization, er GATT en forkortelse for General Agreement on Tariffs and Trade – altså en alminnelig avtale om toll og handel.
I motsetning til WTO var GATT aldri en organisasjon. GATT-avtalen ble undertegnet av 23 FN-land i 1947. Da avtalen trådte i kraft året etter, hadde i alt 122 land sluttet seg til.
Demonstranter utenfor WTO-hovedkvarteret i Geneve mener organisasjonen gjør for lite for verdens fattige. (Foto: Laurent Gillieron/ Keystone/ AP/ Scanpix)
Likebehandling
GATT-avtalen slo fast en del prinsipper for handelen mellom verdens land: De viktigste var at alle land skal behandles likt. Ellers handlet reglene om hvordan en skal fastsette toll på varer som selges fra et land til et annet, hvordan en kan innføre importbegrensninger, og lignende.
Med avtalen som bakgrunn ble det i årene etter 1947 holdt en rekke store konferanser, hvor medlemslandene drøftet både prinsipielt og konkret hvordan verdenshandelen skal foregå. Den såkalte Uruguay-runden pågikk fra 1986 til 1994.
Da GATT-avtalen ble fornyet, som et resultat av Uruguay-runden, i 1994, ble den undertegnet av 128 land. Det var disse landene som stod bak da Verdens handelsorganisasjon, WTO, ble opprettet året etter på grunnlag av den fornyede GATT-avtalen.
Det ligger flere ideer og erfaringer bak både GATT og WTO.
Samarbeid
Én er at det er bra med internasjonale avtaler som gjelder mange land. Alternativet ville vært at ett og ett land – eventuelt grupper av land som så seg tjent med å samarbeide – skulle forhandle. Dét ville ikke bare vært svært ressurskrevende for det enkelte lands myndigheter. Det ville også gjøre det vanskelig for små og fattige land og forhandle med store og rike og mektige land.
I WTO kan små (og, selvfølgelig, store) land inngå allianser med land de har felles interesser med, og på den måten få gjennomslag for synspunkter det ville være vanskelig å fremme alene. I de pågående forhandlingene har for eksempel medlemslandene delt seg i tre store grupperinger. Den mektigste er den med det laveste tallet.
Den såkalte G5-blokken består av USA, EU, Australia, Brasil og India. G10-gruppen består av Norge og ni andre mer eller mindre rike land som vil beskytte sitt landbruk, mens G20-gruppen består av u-land som vil selge sine landbruksvarer i de rike landene.
Ministrer fra G20-landene samrådde seg i Pakistan i september. (Foto: AFP/ Scanpix)
Forutsigbarhet
En annen idé som ligger bak, er at internasjonal handel er bra for økonomisk utvikling og vekst. Slik WTO ser verdenshistorien, har internasjonal handel alltid vært en forutsetning for at fattige land og deres innbyggere har fått bedre levevilkår, selv om det ikke er den eneste forutsetningen.
GATT og WTO skal også sikre forutsigbarhet. Ved at reglene for verdenshandelen reguleres etter bestemte prinsipper av medlemslandene i en internasjonal organisasjon, vet alle hva de har å forholde seg til.
Som organisasjon jobber WTO etter konsensus-systemet. Det betyr at alle medlemslandene skal være enige om alle nye regler og reguleringer før de blir vedtatt. Sakene blir ikke avgjort ved flertallsavstemninger, slik som for eksempel i det norske Stortinget eller i et norsk kommunestyre.
Kjøpslåing
Men at alle skal bli enige, betyr selvfølgelig at forhandlingene kan ta svært lang tid. Det betyr også mye kjøpslåing og byttehandling: Land som ikke ønsker å gi etter for press fra andre, kan kanskje lettere gi etter om de får noe igjen for det på andre områder.
Etter at regjeringsrepresentantene har blitt enige i WTO, må de få godkjent resultatet hjemme – ofte i sine hjemlige parlamenter. Bare de landene som godtar forhandlingsresultatet, blir forpliktet av det. Land som ikke godtar de fremforhandlede avtalene, er heller ikke forpliktet av dem. De eneste gangene WTO, eller et WTO-organ, kommer inn og overstyrer et land, er når det oppstår en tolkningskonflikt mellom landene som har godkjent et regelverk. Da legger de uenige landene sine synspunkter frem for organisasjonen, som så avgjør spørsmålet.
Siden WTO forutsetter at internasjonal handel er bra for både rike og fattige land, er det et grunnprinsipp at det skal være så få begrensninger som mulig for denne handelen. Av samme grunn skal toll og avgifter være så lave som mulig.
Rettferdighet
EUs tidligere handelskommissær, franskmannen Pascal Lamy, er WTOs generaldirektør. (Foto: Martial Trezzini/ Keystone/ AP/ Scanpix)
Men, understreker WTO, like viktig som en fri handel, er en rettferdig handel. Det betyr at betingelsene for handelen skal være stabile og forutsigbare.
Og forutsatt at regler og praksis er grunnleggende rettferdig, går det også an å godta begrensninger i frihandelen – altså høye tollsatser eller begrensede kvoter. Derfor skal det være mulig å ta hensyn for eksempel både til fattige lands særlige behov og interesser, og til miljø og helse.
Handelsreglene åpner for at toll og avgifter som beskytter et lands egenproduksjon, kan reduseres gradvis over en lengre periode, slik at landets egne produsenter av varen, kan tilpasse seg. Dette gjelder for eksempel for landbruksvarer.
Fattige land kan få bedre overgangsbetingelser og lengre overgangsperioder enn rike land. De kan også bli helt unntatt for krav som stilles til de rike landene. Det er helt klart definert hvilke land som er de minst utviklede landene, og disse skal ha de beste betingelsene.
Ikke fordekte subsidier
Men, og dette er viktig for WTO: Fattige land, eller land med særlige miljøbehov, skal ikke kunne bruke fattigdom eller miljøhensyn som et vikarierende argument for for eksempel å gi subsidier som ikke er fattigdoms- eller miljørelatert.
Ifølge GATT-avtalen og andre WTO-regler, kan en stat gi subsidier – altså pengeoverføringer fra staten, eller skattelettelser – når det er en betingelse for å bedre et ødelagt eller utsatt miljø.
Men slik WTO ser det, innebærer reduksjon av subsidier også reduksjon av ressurskrevende og miljø-ødeleggende produksjon. Sagt på en annen måte: Færre subsidier betyr mindre produksjon, som betyr mindre miljøskade.
Og her som ellers: Tiltak som gjennomføres av hensyn til miljøet, må være rettferdige, og ikke være en skjult måte å gi fordeler til en innenlandsk produksjon.
Beskyttelse hindrer vekst
WTO ser at produsenter og ansatte som er beskyttet av høye nasjonale tollmurer og importkvoter, kan bli skadelidende når disse forsvinner. WTOs svar på problemet er mulige unntak (om landet er fattig), og lange overgangs- og tilpassingsperioder.
Siden ingen land er nødt til å slutte seg til konkrete avtaler og prinsipper om de ikke ønsker det, går WTO ut fra at de som sier ja til en avtale om lavere eller ingen tollgrenser, også vil tilpasse seg den nye virkeligheten.
Det kan bety mer effektiv og altså mer lønnsom innenlands produksjon. Å beskytte den innenlandske produksjonen fra konkurranse gjør den mindre effektiv og mindre lønnsom. Det betyr igjen, slik WTO ser det, dårligere kår for de som er avhengig av den aktuelle produksjonen, og er dermed lite gunstig for vekst og velstand.
Opp til medlemmene
Som andre internasjonale organisasjoner – FN er et eksempel – er WTO det medlemslandene gjør organisasjonen til. Siden verdens land faktisk handler med hverandre, må de ha et sted å snakke om handelen. WTO gir medlemslandene et slik forum. GATT-avtalen, med alle dens oppfølgere, gir et regelverk for både verdenshandelen og de politiske og økonomiske drøftingene.
Når WTO begrunner organisasjonens eksistens, blir det vist til den positive betydningen frihandel har hatt for verdens - og ikke minst Europas – velstandsutvikling etter Den annen verdenskrig.
Og at Vesten har hatt utbytte av en fri verdenshandel, er det vanskelig å benekte. Fattige land håper at den også skal komme dem til gode.
Fakta om WTO
* Hovedkvarter i Geneve i Sveits
* 630 ansatte
* Generaldirektør Pascal Lamy
* Etablert 1. januar 1995 på bakgrunn av Uruguay-runden (1986-1994)
* 148 medlemsland
* 33 observatørland
* (Bare stater og statslignende territorier kan være medlemmer)
Oppgavene:
* Administrerer avtaler inngått i regi av organisasjonen
* Forum for forhandlinger om handelsavtaler
* Behandler strid mellom medlemslandene
* Overvåker medlemslandenes handelspolitikk
* Teknisk bistand og opplæringsbistand til u-land
* Samarbeider med andre internasjonale organisasjoner
Hensyn:
Skal ta hensyn til miljø, sikkerhet o.l., men bare i sammenheng med internasjonal handel
Internettsidene til Verdens handelsorganisasjon - WTOSe også Attacs systemkritikk av WTO(NRK)