Rapporten fra WHO er laget for å se på sammenhengen mellom klimaendringer og helse.
Den grunnleggende funnet i rapporten er at for hver krone verden bruker for å oppfylle klimatiltak, vil man spare inn to kroner i bedre helse, skriver WHO på sine nettsider.
WHO skriver at «de samme menneskelige aktivitetene som destabiliserer klimaet på jorden også direkte bidrar til dårlig helse».
– Den virkelige prisen for klimaendringer føles på sykehusene og i lungene våre. Helsebyrdene av forurensende energikilder er nå så høy at et skifte til renere og mer bærekraftige former for energi, transport og matproduksjon betaler seg selv, sier WHOs direktør for offentlig helse, Maria Neira.
Koster nesten 44.000 milliarder kroner i året
Ifølge WHO dør sju millioner mennesker hvert år som en følge av luftforurensing, noe som fører til et årlig velferdstap på nesten 44.000 milliarder kroner i året.
I de 15 landene som slipper ut mest klimagasser i året, anslår WHO at helseeffekten av luftforurensingen koster landene fire prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) per år.
Til sammenligning vil de kuttene som må til for å nå Paris-målene koste én prosent av verdens BNP per år.
Paris-kuttene vil også føre til at en million liv blir spart hvert år frem mot 2050.
– Parisavtalen er potensielt den viktigste helseavtalen i dette århundret, sier WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus.
Særlig vil helseeffektene være store i Kina og India, der man vil spare inn flere ganger så mye som man bruker på klimatiltak, skriver WHO.
En installasjon med et kjempesett av lunger på Sir Ganga Ram-sykehuset i New Delhi. Det øverste bildet er tatt 3. november i år, det nederste 13. november etter at lungene hadde vært utsatt for luftforurensingen i New Delhi i ti dager.
Foto: CHANDAN KHANNA / AFPBruker 0,5 prosent på helse
Rapporten beskriver hvordan land verden rundt setter i verk tiltak for beskytte liv mot effektene av klimaendringer, men sier at tiltakene er «sørgelig utilstrekkelige».
Bare rundt 0,5 prosent av de pengene som FN deler ut for å tilpasse seg til klimaendringer, går til helseprosjekter.
– Vi har nå en klar forståelse av hva som må gjøres for å beskytte helsen mot klimaendringer. Fra mer tilpassingsdyktige og bærekraftige helsetilbud, til bedre varselsystemer for ekstremvær og utbrudd av smittsomme sykdommer. Men mangelen på investeringer gjør at de mest sårbare blir latt i stikken, sier WHOs assisterende generalsekretær Joy St John.
- Les også:
